Ahhhhh...

[Gjest eljo]

Guttungen på snart fem er plutselig blitt _så_ hyggelig å ha i hus! Det har vært fryktelig slitsomt leeeenge, med hyl og skrik for den minste motstand, ikke de sokkene, ikke skjære brødskiva på skrå, ikke gjøre _noe_ før herren i huset har bestemt seg for det _selv_, dumming, dust osv hele tiden. *sukk* Rimelig slitsomt ja.

Men i dag tenkte jeg plutselig over at det var da opptil flere dager siden hans høyhets sinna røst har latt seg høre i huset! Jammen meg tok han ikke på seg ytterklærne selv idag, og gikk frivillig ut i bilen da vi skulle i barnehagen til og med! Jeg lurte først på om han ikke var helt frisk ennå etter omgangssjuka som har herjet noen dager, men neida. Han er rett og slett endelig ferdig med en av disse "periodene" igjen!

Nå skal jeg jammen riktig nyte dagene frem til han begynner på'n igjen! Det varer vel ikke så lenge ;-)

[linhu]

Her er det også hyl og skrik og krokodilletårer for den minste lille ting. Det er ikke lett å nærme seg seksårstrassen.;o)

[Gjest Elextra]

Har en gutt på drøyt fire og et halvt og har erfart det samme enkelte dager i det siste. Måtte det vare!

[Gjest overtrosisk? Nei....]

Du må huske å banke i bordet etter at du har skrytt slik av noe;o) Hvis ikke skriker han iog hyler like fælt igjen.

[Gjest stratergi]

Husk å ikke ta det som en selvfølge, ros han opp og i mente. Da varer det, da slipper han å trasse for å bli sett og hørt.

Vi i vårt samfunn har en tendens til å ta positiv adferd som en selvfølge, vi er livredd for å gi barna for mye skryt. Det er feil mener jeg.