Hva gjør dere når 2-åringen legger seg ned

[Gjest ...og ikke vil...?!]

Foreløpig har ikke poden på 2 år vært så veldig utfordrende, men innimellom så er det særlig å kle på seg han ikke vil. Legger seg ned på badegulvet, vil ikke samarbeide. Jeg pleier da å gå ut av badet, og si at han får begynne å kle på seg selv, og rope på meg hvis han skal ha hjelp. SOm oftest roper han, fordi han liker ikke å kle på seg selv... Men noen ganger legger han seg og synger eller noe på baderomsgulvet, og har all verdens tid. Noe jeg kanskje ikke har akkurat da... Hvordan griper dere an en sånn situasjon..? For regner med at dette er veldig vanlig i denne alderen...! Holder dere barnet fast og kler på det, eller hva?

[KaVa]

Hos oss har toåringen ikke noe valg. han får klar beskjed om at "nå skal vi kle på oss", og dersom han protesterer, så er det tvangspåkledning. Det har skjedd to ganger, tror jeg - og nå vet han at det er fånyttes å ikke kle på seg om morgenen.

Høres kanskje kjempestrengt ut, men vi har tre unger som skal i hhv. barnehage og skole på morgenen, og vi skal rekke jobbene til klokken 08.00 - så da MÅ det gå på skinner om morgenen - og det gjør det heldigvis.

Vi er konsekvente, og vi gir ingen valg på morgenen (ikke si f.eks :"skal vi kle på oss nå?" (og indikere at barnet faktisk har et valg), når man egentlig mener "nå skal vi kle på oss".

[kizmiaz]

Ja, kler på ham med "tvang". Vi er som foreldre ikke innstilt på forhandlinger når det er ting som må gjøres, kle på, skifte bleie, legge seg, komme seg avgårde tidsnok, tannpuss, sitte fastspent i sete etc.

Når vi har god tid og anledning, og det er ting det kan forhandles om er slingringsmonnet større.

[kizmiaz]

Hos oss har toåringen ikke noe valg. han får klar beskjed om at "nå skal vi kle på oss", og dersom han protesterer, så er det tvangspåkledning. Det har skjedd to ganger, tror jeg - og nå vet han at det er fånyttes å ikke kle på seg om morgenen.

Høres kanskje kjempestrengt ut, men vi har tre unger som skal i hhv. barnehage og skole på morgenen, og vi skal rekke jobbene til klokken 08.00 - så da MÅ det gå på skinner om morgenen - og det gjør det heldigvis.

Vi er konsekvente, og vi gir ingen valg på morgenen (ikke si f.eks :"skal vi kle på oss nå?" (og indikere at barnet faktisk har et valg), når man egentlig mener "nå skal vi kle på oss".

Helt enig, asså, akkurat sånn hos oss også.

[bb71]

Som oftest så sier jeg "nå skal vi kle på oss", så når protestene kommer begynner jeg å snakke om noe annet eller kile mens vi kler på. Dager med god tid gjør jeg som deg, sier han får kle på seg selv. Men da kommer han alltid ut og begynner å leke etter en stund. Andre ganger blir det tvang - men da passer jeg på å være i godt humør. Andre ganger har vi telling mens han kler på seg selv - sier klar,ferdig, gå og så er det klapping og stas når han har kledd seg. Andre ganger er det konkurranse med storesøster. Litt ymse altså!

[Luska]

Høres kjent ut! )

Jeg har måttet ty til "tvangspåkledning" av barnet mitt. Hvis barnet har slått seg vrang ved påkledning på badet har jeg ofte erfart at det hjelper å ta med barnet ut i stua og fortsette påkledningen der. Det funker som en avledning, barnet blir da gjerne opptatt av noe det ser i stua, og lar meg kle på seg lettere enn hvis vi hadde blitt på badet. Er jo egentlig ett fett om påkledningen foregår i stua eller på badet, så...

Hos oss funker ofte også å la barnet ha en leke e.l. noe i hånda under påkledning. Maskaraen min er ganske populær, da er det lettere å få på klær.

[Gjest Elextra]

Høres kjent ut! Toåringen min (to og et halvt) vil gjerne bestemme når ting skal skje, og liker ikke at jeg skal bestemme når han skal kle på seg. I stor grad bruker jeg derfor list og forsøker å gi ham lyst til å kle på seg.

Hadde jeg gått fra toåringen min og bedt ham kle på seg selv, ville han falt helt til ro, funnet på noe helt annet og "glemt" meg etter en kort stund.

Er han vrang må det noen ganger tvang til, men det forsøker jeg å unngå av to grunner: Han er _veldig_ sterk, og det er rett og slett vanskelig. Han synes dessuten det er et overgrep og blir veldig sår på meg. Men enkelte ganger er det ingen ting annet som nytter.

[Gjest GA]

2-åringer som hadde "sitt/ligg ned streik" ble tvangspåkledd, tvangsflyttet eller tvangspusset hos oss.

Det skjedde omtrent 5 ganger om dagen med våre 2-åringer, og vi har ikke hatt tid til å "dille" eller la dem komme til fornuft hver gang.

[Gjest girasol]

Eh... jeg bedriver nok mere tvangspåkledning enn dikking ja... Men prøver alltid å bruke en spøkefull tone så langt jeg kan. Kan jo ikke bli "sint" for alt mulig ;-)

M.v.h.