Ekspertenes metoder, foreldre og barn

[mariamamma]

Det er så mange metoder for tiden og det er så mange meninger om så mangt. Vi har helsesøstrenes råd, vi har Supernanny, SOS barnevakten, Ferbers metode, bøker osv. Flott med opplysning og veiledning, men barn er forskjellige. Foreldre har forskjellige oppfatninger og erfaringer.

Som et eksempel har vi aldri brukt Ferbers metode. For oss har leggetiden vært den koseligste tiden på døgnet. Hvorfor skal jeg la ungen min ligge å skrike når jeg elsker å sitte inne hos henne. Hun blir trygg og jeg finner ro. Var selv fryktlig mørkredd som barn og innbilte meg at det tyske soldater gjemte seg i skapet mitt (hvor nå jeg fikk det fra). Husker følelsen av å være alene og redd når mamma eller pappa gikk ut av rommet.

Det ble jo menneske av meg også, men når jeg tenker tilbake husker jeg en veldig redsel for mørket og ensomhet.

Jenta mi er altfor stor til å bli sunget i søvn iflg ekspertene. Hun er 5 år. Men hvorfor kan ikke jeg få være hos henne? Vi har faste rutiner på kvelden. Leser bok til kveldsmåltidet. På sengekanten er det faste sanger og hun sovner så og si alltid i 3.verset av siste sang Byssan Lull. Klart jeg går ut hvis hun ikke vil sove, men så lenge jeg trives så godt med å sitte hos henne - gjør jeg da henne og meg selv en bjørnetjeneste? Barn trenger ikke bare regler og rutiner. De trenger kjærlighet, nærhet og trygghet. Det finnes kvelder der hun selv ønsker å få sovne alene, men som regel liker hun at jeg er hos henne. Min datter er ikke mørkredd, men hun elsker disse stundene før hun sovner. Og jeg gjør det samme. Sitter gjerne en stund på gulvet etter hun har sovnet og føler på roen i rommet, hører pusten hennes, ser på det lille nydelige ansiktet på puten.

Gjør jeg noe galt? Mitt hjerte sier nei, men ekspertene sier et rungende ja.

[Glimtipper]

Jeg synes din måte er kjempefin Fortsett å følge ditt eget hjerte

[Gjest Mom33]

Selvfølgelig gjør du ikke noe galt, mener jeg i alle fall.

MEN - hjemme hos oss ville ikke det der ha fungert med to barn. Jeg tror ikke man KAN kan ha det slik dersom man også skal ha et voksenliv og ikke minst, få gjort noe i hus og heim om man har flere barn. For ikke å snakke om dersom man har aktiviteter på kveldstid, noe man kanskje bør ha som voksen.

Så lenge du/dere synes dette fungerer fint for dere, og ikke minst er klare på hvordan ting skal takles om det kommet ett barn til, så er det ingen problemer slik jeg ser det.

[Gjest Elextra]

Synes innlegget ditt gir litt inntrykk av at du mener din metode er den rette, og andres er feil (de som tyr til Ferbermetoden), men kanskje misforstår jeg.

Jeg ville tenkt at din metode byr på problemer når du er borte og barnet ditt må klare seg selv. Kanskje er det ikke slik.

Selvfølgelig er ikke din metode _feil_, som du sier: Barn er forskjellige, og det er også foreldre. Selv er jeg glad for at barna mine sovner greit av seg selv, og føler seg (så vidt jeg vet) trygge med det.

[Katt-ja]

Selvfølgelig gjør du ikke noe galt, mener jeg i alle fall.

MEN - hjemme hos oss ville ikke det der ha fungert med to barn. Jeg tror ikke man KAN kan ha det slik dersom man også skal ha et voksenliv og ikke minst, få gjort noe i hus og heim om man har flere barn. For ikke å snakke om dersom man har aktiviteter på kveldstid, noe man kanskje bør ha som voksen.

Så lenge du/dere synes dette fungerer fint for dere, og ikke minst er klare på hvordan ting skal takles om det kommet ett barn til, så er det ingen problemer slik jeg ser det.

Vel jeg har 2 barn,- og jeg har også lagt dem på noenlunde samme måte som trådstarter. Det fungerte fint,- og de er blitt flotte unger, ikke bortskjemte og egosentriske.

Vi brukte vel skrikemetoden en liten periode da den eldste var baby,- da det gikk helt over styr med våkning hele natten igjennom. Men ellers har vi sittet der til de sovnet mens de var små.

Huset var ikke strøkent,- husarbeid ble ikke gjort på kveldstid. Voksne kveldsaktiviteter,- hvorfor _bør_ man ha det i de få årene ungene er små? (Nå tenker jeg som 2-barnsmor,- det er klart at hvis man f.eks. har 4 blir det jo lenger tid).

[Lillemus]

Så frem det fungerer for dere, så hvorfor ikke? Men hva om du ikke er hjemme ved leggetid? Legger hun seg da uten problemer?

Mine to hadde aldri roet seg med meg sittende ved sengen.. ) Dvs. poden gjorde det den perioden vi venne ham til å sovne selv i sengen sin, men snuppa syntes det var såååå stas å ha mamma på rommet at hun holdt rene sirkusforestillingen i sengen om jeg satt der.

[mariamamma]

Synes innlegget ditt gir litt inntrykk av at du mener din metode er den rette, og andres er feil (de som tyr til Ferbermetoden), men kanskje misforstår jeg.

Jeg ville tenkt at din metode byr på problemer når du er borte og barnet ditt må klare seg selv. Kanskje er det ikke slik.

Selvfølgelig er ikke din metode _feil_, som du sier: Barn er forskjellige, og det er også foreldre. Selv er jeg glad for at barna mine sovner greit av seg selv, og føler seg (så vidt jeg vet) trygge med det.

Mente overhode ikke å kritisere. Men føler noen ganger at det jeg har valgt er "feil" iflg ekspertene. Heldigvis har vi ikke problemer når hun sover borte, Skjønner jo at min metode ikke ville vært realistisk hvis vi hadde flere barn. mente ikke dette som "den riktige" måten og kritisere alle andre metoder. Langt ifra. Men noe funker bra for noen, annet funker bra for andre.

Og så lenge dette ikke er noe problem for hverken meg eller jenta, burde det jo heller ikke bli "feil" i elspertenes øyne. Men nå er vel de fleste eksperters råd gitt der en familie har problemer eller ment som veiledning, da.

[snø]

Jeg synes ikke du har feil :-)

Har selv ei jente på 5 år, og hos oss er også leggetiden skikkelig kosetid, som vi bruker lang tid på. Når man jobber full tid begge to, så må man kose seg den tiden vi har igjen :-)

Her pusser først mamma tennene. Så leser pappa. Så kommer mamma opp og synger en sang og ligger nedpå litt. Noen ganger har jeg med meg en bok og ligger til hun sovner (som ikke tar mer en 5-10 minutt), andre ganger går jeg før hun har sovnet. Det er helt sikkert de som synes at kosestunden skal avsluttes før sengen, men det bryr ikke vi oss om, vi koser oss videre :-)

Men datteren vår vet at noen ganger gjør vi det på andre måter. På fredager og lørdager får hun feks være lengre oppe i stedet, da blir det ikke lesing på sengen. Og noen ganger passer det ikke med en lang kosestund. Og hun aksepterer helt fint at vi ikke gjør det samme hver eneste gang, så da ser jeg ikke problemet. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det ble rabalder om vi en kveld gjorde ting på en annen måte. Men som sagt, så lenge hun aksepterer forklaringen på hvorfor det ikke blir lesestund eller hvorfor mamma bare gir en nuss, men ikke ligger nedpå litt, så anser jeg ikke at vi har noe problem.

Ekspertråd kan sikkert være til hjelp om man har problemer, men for oss som ikke har problemer er det ikke noen vits å følge dem.

[citygirl]

Finnes heldigvis ingen fasit på hvordan man skal oppdra ungene sine:-)

Foreldre er forskjellige - og det er ungene også.

Men jeg synes det er best (for mine unger) å lese litt på sengekanten, dette bytter vi på å gjøre gubben og jeg, og så går vi ut. Ungene sovner som oftest raskt, men noen ganger ligger de å prater med hverandre eller synger litt. De deler rom etter eget ønske:-)

Når vi "låner" dem bort til besteforeldrene på overnatting, foregår det omtrent på samme måten. Ingen av dem har vært spesielt redde om natta, de trives i senga. At de ikke sovner med en gang synes jeg ikke gjør noe, for de "kulern" ned på sin egen måte.

Også slipper vi å bruke hele kvelden på å legge dem.

[mariamamma]

Så frem det fungerer for dere, så hvorfor ikke? Men hva om du ikke er hjemme ved leggetid? Legger hun seg da uten problemer?

Mine to hadde aldri roet seg med meg sittende ved sengen.. ) Dvs. poden gjorde det den perioden vi venne ham til å sovne selv i sengen sin, men snuppa syntes det var såååå stas å ha mamma på rommet at hun holdt rene sirkusforestillingen i sengen om jeg satt der.

Heldigvis har vi ikke problemer hvis jeg er borte. Hun har jo også kvelder hun vil sovne alene. Så det virker ikke som om hun har tatt noe skade av dette. Hun har ikke sovet så mye borte pga lite nettverk, men de gangene hun har sovet borte har det visst aldri vært et problem, heldigvis.

[mariamamma]

Finnes heldigvis ingen fasit på hvordan man skal oppdra ungene sine:-)

Foreldre er forskjellige - og det er ungene også.

Men jeg synes det er best (for mine unger) å lese litt på sengekanten, dette bytter vi på å gjøre gubben og jeg, og så går vi ut. Ungene sovner som oftest raskt, men noen ganger ligger de å prater med hverandre eller synger litt. De deler rom etter eget ønske:-)

Når vi "låner" dem bort til besteforeldrene på overnatting, foregår det omtrent på samme måten. Ingen av dem har vært spesielt redde om natta, de trives i senga. At de ikke sovner med en gang synes jeg ikke gjør noe, for de "kulern" ned på sin egen måte.

Også slipper vi å bruke hele kvelden på å legge dem.

Det hadde nok vært annerledes her hvis vi hadde flere barn.

Heldigvis tar leggingen her i huset minimal tid da hun stort sett sovner i løpet av 10 min. Men det er klart hun også sover alene innimellom. Hun er (når jeg legger) så innkjørt på rekkefølgen i sangene at hun sovner omtrent samtidig hver gang. Tuller hun eller ikke vil sove går jeg jo klart ut. Pappan har sine sanger og måter, så hun er jo ikke bare vant til meg, heldigvis. Sover hun borte er det ikke noe problem. Vi har ikke noe problem med legging, jeg bare føler at fordi jeg velger denne kosestunden gjør jeg noe "galt". Men det funker jo fint hos oss og hun klarer seg fint når hun sover borte også.

[fei1365380229]

Jeg synes ikke du har feil :-)

Har selv ei jente på 5 år, og hos oss er også leggetiden skikkelig kosetid, som vi bruker lang tid på. Når man jobber full tid begge to, så må man kose seg den tiden vi har igjen :-)

Her pusser først mamma tennene. Så leser pappa. Så kommer mamma opp og synger en sang og ligger nedpå litt. Noen ganger har jeg med meg en bok og ligger til hun sovner (som ikke tar mer en 5-10 minutt), andre ganger går jeg før hun har sovnet. Det er helt sikkert de som synes at kosestunden skal avsluttes før sengen, men det bryr ikke vi oss om, vi koser oss videre :-)

Men datteren vår vet at noen ganger gjør vi det på andre måter. På fredager og lørdager får hun feks være lengre oppe i stedet, da blir det ikke lesing på sengen. Og noen ganger passer det ikke med en lang kosestund. Og hun aksepterer helt fint at vi ikke gjør det samme hver eneste gang, så da ser jeg ikke problemet. Jeg hadde kanskje tenkt annerledes om det ble rabalder om vi en kveld gjorde ting på en annen måte. Men som sagt, så lenge hun aksepterer forklaringen på hvorfor det ikke blir lesestund eller hvorfor mamma bare gir en nuss, men ikke ligger nedpå litt, så anser jeg ikke at vi har noe problem.

Ekspertråd kan sikkert være til hjelp om man har problemer, men for oss som ikke har problemer er det ikke noen vits å følge dem.

Som du sier ekspertene er vel stort sett der for å fortelle hva som hjelper hvis du har problemer .

Det å sitte ved sengen er jo ikke noe problem hvis det er snakk om 5 minutter, men jeg var au-pair når jeg var ung og måtte ligge med ungene i sengen til de hadde sovnet og det tok ihvertfall en time og da syns jeg det var et problem og at foreldrene var litt unnfallende.

Det å ha en skikkelig kosestund før legging med lesing og synging og klemming har jeg ikke hørt noen eksperter uttale seg negativt om, det er jo nettopp dette som er anbefalt. Barn liker rutiner.

Forøvrig gjør vi som dere; er man lenger oppe så må man finne seg i at lesing og synging blir forkortet evt. utelatt

[Mrs. Wallace]

Når det gjelder legging og nattesøvn, har jeg bare to kardinalregler - og disse mener jeg bør være til stede for alle:

*barn skal ikke være redde og utrygge

*rutinene skal fungere for familien som helhet

Hvordan folk gjør for å kombinere disse i praksis, er like forskjellig som folk flest.

[snø]

Som du sier ekspertene er vel stort sett der for å fortelle hva som hjelper hvis du har problemer .

Det å sitte ved sengen er jo ikke noe problem hvis det er snakk om 5 minutter, men jeg var au-pair når jeg var ung og måtte ligge med ungene i sengen til de hadde sovnet og det tok ihvertfall en time og da syns jeg det var et problem og at foreldrene var litt unnfallende.

Det å ha en skikkelig kosestund før legging med lesing og synging og klemming har jeg ikke hørt noen eksperter uttale seg negativt om, det er jo nettopp dette som er anbefalt. Barn liker rutiner.

Forøvrig gjør vi som dere; er man lenger oppe så må man finne seg i at lesing og synging blir forkortet evt. utelatt

Enig i at det blir litt lenge å ligge i timesvis og vente på at ungene skal sovne. Selv om det har hendt at jeg har blitt liggende _etter_ at hun har sovnet, om boken er veldig spennende ;o)

Og enig i at rutiner er fint, men det er også farlig hvis rutiner blir sånn at de ikke tåler at de av og til brytes. Og vi er veldig klare der. Hadde feks en aldri så liten diskusjon med krapylet en dag papppa var bortreist. Om morgene er det pappa som sørger for at hun kommer i klærene, og han velger da å kle på henne - "det er jo så koselig for dem begge". Så var det ei som krevde samme behandling fra mamma. Som alldeles ikke hadde tid og lyst til det, sent ute som vi var (blir fort sånn når jeg må karre meg ut av sengen på egenhånd...). Lille Krapyl fikk klar beskjed om at hvis hun forsøkte seg på det stuntet flere ganger, så kom heller ikke pappa til å kle på henne om morgenen. Og vips så ble hun et (dypt fornærma riktignok...) lam som kledde seg selv ;-)

Så her er vi veldig klare på at alt nødvendigvis ikke skal gjøres på samme måten hver gang, og at man av og til må akseptere unntak fra "regelen". Og det går heldigvis fint. Så får vi se om det fungerer like greit med nestemann...

[citygirl]

Det hadde nok vært annerledes her hvis vi hadde flere barn.

Heldigvis tar leggingen her i huset minimal tid da hun stort sett sovner i løpet av 10 min. Men det er klart hun også sover alene innimellom. Hun er (når jeg legger) så innkjørt på rekkefølgen i sangene at hun sovner omtrent samtidig hver gang. Tuller hun eller ikke vil sove går jeg jo klart ut. Pappan har sine sanger og måter, så hun er jo ikke bare vant til meg, heldigvis. Sover hun borte er det ikke noe problem. Vi har ikke noe problem med legging, jeg bare føler at fordi jeg velger denne kosestunden gjør jeg noe "galt". Men det funker jo fint hos oss og hun klarer seg fint når hun sover borte også.

Ikke tenk så mye på om det er riktig eller galt i andres øyne hvis dere trives med det, og ungen fungerer ellers.

Det finnes jo ingen fasit på dette, vi er like nybegynnere alle man når vi sitter der med de små.

Mine beste stunder som liten var da jeg ble lest for... Jeg skjulte at jeg kunne lese en god stund for å få dem til å fortsette...

[citygirl]

Når det gjelder legging og nattesøvn, har jeg bare to kardinalregler - og disse mener jeg bør være til stede for alle:

*barn skal ikke være redde og utrygge

*rutinene skal fungere for familien som helhet

Hvordan folk gjør for å kombinere disse i praksis, er like forskjellig som folk flest.

Svært godt sagt.

[snø]

Når det gjelder legging og nattesøvn, har jeg bare to kardinalregler - og disse mener jeg bør være til stede for alle:

*barn skal ikke være redde og utrygge

*rutinene skal fungere for familien som helhet

Hvordan folk gjør for å kombinere disse i praksis, er like forskjellig som folk flest.

Den der skriver jeg under på!

[KaVa]

Når det gjelder legging og nattesøvn, har jeg bare to kardinalregler - og disse mener jeg bør være til stede for alle:

*barn skal ikke være redde og utrygge

*rutinene skal fungere for familien som helhet

Hvordan folk gjør for å kombinere disse i praksis, er like forskjellig som folk flest.

Enig, jeg også

[mumitrollet]

Om det fungerer for dere, er det vel bare å fortsette?

Min pode må ha en liten stille stund for seg selv, der han prater litt med litt med kosedyr osv. før han sovner, og da må ingen være inne på rommet.

[jubalong70]

Selvsagt gjør du ikke noe galt. Enhver må finne den metoden som passer for seg og sin familie.

Jeg som stort sett er alene med 3 barn kan ikke sitte inne for lenge hos 1 barn.

Men jeg går ofte inn til dem etter at de har sovnet og lukter på den deilige barne- og babylukten, lytter til den rolige pusten og kjenner at jeg elsker dem av hele mitt hjerte.