Frustrert liten Squishy

[Glimtipper]

Squishy (seks måneder) er veldig frustrert for tiden. Han vil, han vil, men han får det ikke til... Og nå har han lagt seg til en vane hvor han sutrer, hyler og er generelt ugrei, til vi bærer han dit han ønsker. Smart tenkt av han, ikke holdtbart for oss.

I dag la jeg han ned på gulvet og det tok knapt tre minutter før han hylte. Samboer ville til å plukke han opp, men jeg nektet han det. Jeg satte meg heller ved siden av minstemann og strøk han over magen, mens jeg leste litt i litt i en bok. Han ble ytterligere frustrert og hylte høyere. Jeg fortsatte med det jeg gjorde, men hjalp han litt opp på siden, slik at han fikk rullet over på magen. Han sukket og akket seg en liten stund, før han på nytt ble frustrert og hylte. Nå strøk jeg han bare over ryggen. Da han omsider fikk ålt seg noen centimeter bort til meg, plukket jeg han opp og trøstet.

Er dette riktig måte å takle frustrasjonen hans på? Det er jo sinne og frustrasjon som får de til å lære seg nye ting. Vi kan jo ikke bære han dit han ønsker å gå i all evighet heller.

Jeg tar gjerne i mot tips og råd fra andre som har overlevd dette vanskelige stadiet.

[Gjest sol etter regn]

Det er kjempefint at du sitter sammen med han på golvet. Da blir han ikke så frustrert over å være alene. Han får på en måte oppmerksomhet, men må aktivisere seg selv. Kjempebra.

At du ikke umiddelbart plukker ham opp er også veldig bra. Det må både du og sambo være obs på. Han MÅ få anledning til å øve seg til å klare ting selv, få tak i leker og komme s eg frem her i verden. Ikke minst å LEKE selv. Sitt like ved han, og la han holde på selv.

Har et tantebarn som er 8 mnd, og min søster og sambo har gjort det slik. Han er verdens mest bedagelige barn, men de bærer han ikke rundt dit han vil, han må jobbe for saken! Han leker kjempebra selv, men når han be gynner å sutre, setter de seg bare på gulvet ved siden av han og "ignorerer" han/fortsetter å prate med den andre voksne. Det at de sitter der er nok til at han føler at han får oppmerksomhet (han får jo det innimellom, det er jo ikke slik at han blir ordentlig ignorert), og han leker selvstendig.

Fortsett som dere gjør, dere finner nok fort ut av det!!!

Lykke til....

[Glimtipper]

Det er kjempefint at du sitter sammen med han på golvet. Da blir han ikke så frustrert over å være alene. Han får på en måte oppmerksomhet, men må aktivisere seg selv. Kjempebra.

At du ikke umiddelbart plukker ham opp er også veldig bra. Det må både du og sambo være obs på. Han MÅ få anledning til å øve seg til å klare ting selv, få tak i leker og komme s eg frem her i verden. Ikke minst å LEKE selv. Sitt like ved han, og la han holde på selv.

Har et tantebarn som er 8 mnd, og min søster og sambo har gjort det slik. Han er verdens mest bedagelige barn, men de bærer han ikke rundt dit han vil, han må jobbe for saken! Han leker kjempebra selv, men når han be gynner å sutre, setter de seg bare på gulvet ved siden av han og "ignorerer" han/fortsetter å prate med den andre voksne. Det at de sitter der er nok til at han føler at han får oppmerksomhet (han får jo det innimellom, det er jo ikke slik at han blir ordentlig ignorert), og han leker selvstendig.

Fortsett som dere gjør, dere finner nok fort ut av det!!!

Lykke til....

Takk for svar

Vi fortsetter slik, da Tidligere har han blitt plukket opp umiddelbart, vi har holdt og bært han i det uendelige. Men nå trenger han å se at han er uavhengig av oss og at han må klare ting på egen hånd.