Gode innspill?

[Gjest til en forvirret mamma?]

Trenger noen gode innspill fra dere kloke dol-foreldre...

Har en gutt på 8 år som jeg ikke blir helt klok på. Han har alltid vært aktiv og hatt flere venner. Men han er ikke den som hevder seg mest, og dette ser ut til å bli et økende problem for han. Etterhvert som han og kompisene blir eldre så blir det stadig viktigere å være litt "tøff" og pågående. Guttekulturen er i ferd med å sette seg... Gutten min er stort sett sosial og utadvendt, men blir på en måte "hengende etter" resten av gjengen. Han sier selv at "alle de andre er tøffere, tøyser så mye og er mye kjappere enn han". Noen ganger sier han at han blir plaget, men jeg tror ikke dette er noe av betydning. Han er en veldig sart sjel som kan ta enhver uskyldig kommentar opp som veldig sårende. Det er tydelig at han blir mer og mer usikker på seg selv og han har dårlig selvtillit.

Jeg synes dette er vanskelig å forholde seg til og det er kjempevanskelig å vite hvorvidt han faktisk har et problem eller ikke. Det er jo sånn at barn (og voksne) er forskjellige og han er tydeligvis blant den forsiktige typen som ikke hevder seg så mye. Dette lider han under til tider, men det er jo ikke mulig å endre personligheten hans?

Enkelte dager kan han være trist fordi han har opplevd at de andre var bedre enn han til noe eller har sagt noe han oppfattet som sårende. Men som oftest er han jo sammen med vennene sine og virker tilfreds.

Dette virker sikkert rotete og uforståelig, men jeg har store problemer med å "akseptere" at gutten min skal være ulykkelig... Vil ikke at han skal være så komplisert skrudd sammen...

[bb71]

Cluet må jo være å akseptere at han er som han er, og tenke hvordan dere kan finne alternative måter han kan hevde seg på. Satse på styrkeområdene hans. Etter hvert som han blir ennå eldre vil kanskje venne hans være i et miljø han trives og hevder seg. La han oppleve andre type gutter også, for det finnes mange som ham også!

[Angela1365380318]

Jeg ville heller beholdt den sarte og følsomme gutten fremfor å gjøre han til en tøff ufordragelig bølle som var kulest blant 6 åringene.

Han må få utvikle sin egen personlighet og bli seg selv. Det finnes nok av ufyselige 6 åringer, er gutten din godt så vær glad for det.

Støtt han og oppmuntr han, slik at han ser at han har foreldre som stiller opp for han og er glad i han. Det tror jeg er det viktigeste du kan gjøre.

Noen ganger vil han falle, det er slik han lærer og utvikler seg, men ganske tøft for en mamma å se på.

Kansje kan du variere miljøene han er i osgå, han kan vel også være med jenter. La han begynne på fridtids aktiviteter han liker feks svømming. det man liker er man ofte bedre i en det man missliker, ikke alle gutter må gå på fotball fordi om det er tøft og populert, piano, karate, kor passer vel også for gutter.

[laban]

Han må gjerne overta noen porsjoner tøys fra min sønn på snart 7, for han kan være ganske slitsom :-|

Jeg vet jo ikke hva slags tone dere har i heimen til daglig, men sårbarheten _kan_ øves opp litt forsiktig ved at dere fleiper godmodig med ham når han er i humør til det, slik at han venner seg til at ikke alle bemerkninger skal tas alvorlig.

Ellers er det sikkert noe han er flink til eller opptatt av, som kan få status i vennegjengen etter hvert. Forsøk å støtte hans positive sider og finne f.eks. en fritidsaktivitet som han trives med. Det går fort for seg med gutter i den alderen - den ene uka er det om å gjøre å være best i fotball, neste uke er det status å ha "tusen" samlekort av en bestemt type.