Gå til innhold

Suicidal, ikke suicidal, suicidal....


Anbefalte innlegg

..ikke suicidal?

Fanken om jeg vet.

Inntil for 1,5 time siden var jeg overbevist om at jeg var en frisk resurssterk person som har det godt med meg selv, med min familie og det livet jeg lever.

Men nå leser jeg i tråd etter tråd at jeg både er tragisk, har et kvalitetsmessig dårlig liv, ja jeg er faktisk psykisk syk - på grensen til suicidal, i tillegg har jeg problemer med relasjoner og at på til så er familien min bare en liksom-familie.

Det er jo nesten så en kan bli deprimert av det hele, spesielt med tanken på at jeg i alle mine 38 år som utenlandskadoptert i Norge har trodd jeg hatt et flott liv.

DET_kan vel trygt kalles århundres livsløgn..., eller hva...?

*tusler over i forumet til nhd*

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/217079-suicidal-ikke-suicidal-suicidal/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest adoptivforelder

Ja det er rart hvordan andre kan "føle", vite og beskrive hvordan andre har det - uten selv å ha opplevd noe lignende. Jeg synes dette preger diskusjonene om adopsjon i altfor stor grad, også fagmiljøet og offentlige mynddigheters syn på hvilke "problemer" som knytter seg til adopsjon. I de fleste tilfeller har ikke adopterte større "identitetskriser" enn andre ungdommer - selvfølgelig med den normale variasjon som alltid finnes i populasjonen.

Kanskje mange familier legger altfor stor vekt på å vedlikeholde et kunstig forhold til giverlandet - ved å "feire" nasjonaldager, lage "innfødt" mat og "hausse opp" barnets etniske bakgrunn?

Hvor spesielt skal det egentlig være å være født i et annet land?

La jeg meg for tidlig i går, montro? Verden er jammen blitt gal når man er suicidal og har et dårlig forhold til foreldrene sine helt uten at man vet det selv....

Du får trøste deg med at det man ikke vet har man ikke vondt av ;o)

Synes forresten at jeg så en tråd om at du hadde bursdag?? Gratla med vel overstått! :-)

Beste hilsen fra

La jeg meg for tidlig i går, montro? Verden er jammen blitt gal når man er suicidal og har et dårlig forhold til foreldrene sine helt uten at man vet det selv....

Du får trøste deg med at det man ikke vet har man ikke vondt av ;o)

Synes forresten at jeg så en tråd om at du hadde bursdag?? Gratla med vel overstått! :-)

Beste hilsen fra

Takk for det:-)

Nå forsvant jo noe av meningen med innlegget mitt sammen med trådene som er slettet. Men det er igrunn like greit:-)

Ja det er rart hvordan andre kan "føle", vite og beskrive hvordan andre har det - uten selv å ha opplevd noe lignende. Jeg synes dette preger diskusjonene om adopsjon i altfor stor grad, også fagmiljøet og offentlige mynddigheters syn på hvilke "problemer" som knytter seg til adopsjon. I de fleste tilfeller har ikke adopterte større "identitetskriser" enn andre ungdommer - selvfølgelig med den normale variasjon som alltid finnes i populasjonen.

Kanskje mange familier legger altfor stor vekt på å vedlikeholde et kunstig forhold til giverlandet - ved å "feire" nasjonaldager, lage "innfødt" mat og "hausse opp" barnets etniske bakgrunn?

Hvor spesielt skal det egentlig være å være født i et annet land?

Veldig enig i alt du sier:-)

Annonse

Hva i alle dager er det jeg har gått glipp av?

Jeg kan egentlig tenke meg det da, rett og slett så kan jeg det. ;-)

MVH

Ikke så vanskelig å forstå nei, selv om meningen med innlegget mitt forsvant med alle trådene som ble slettet.

Men det er godt webbis etterhvert kom å ryddet:-)

Ja det er rart hvordan andre kan "føle", vite og beskrive hvordan andre har det - uten selv å ha opplevd noe lignende. Jeg synes dette preger diskusjonene om adopsjon i altfor stor grad, også fagmiljøet og offentlige mynddigheters syn på hvilke "problemer" som knytter seg til adopsjon. I de fleste tilfeller har ikke adopterte større "identitetskriser" enn andre ungdommer - selvfølgelig med den normale variasjon som alltid finnes i populasjonen.

Kanskje mange familier legger altfor stor vekt på å vedlikeholde et kunstig forhold til giverlandet - ved å "feire" nasjonaldager, lage "innfødt" mat og "hausse opp" barnets etniske bakgrunn?

Hvor spesielt skal det egentlig være å være født i et annet land?

For meg er det viktig at barna mine har kjennskap til sitt fødeland og blir stolt over å komme nettopp fra (i vårt tilfelle)Kina. For oss er det naturlig å spise kinesisk mat, noe vi gjorde lenge før vi bestemte oss for å adoptere. Vi ser i bøker, snakker om da vi hentet eldstemann i Kina, og hun er fryktelig stolt over landet sitt og at hun har klær og andre ting som kommer nettopp i fra dette landet. Å feire kinesisk nyttår er blitt en del av tradisjonene i familien vår i likhet med høytider som jul og påske.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...