Nå klikker jeg snart!!!!!!!!

[studmuffin]

Orker ikke mer av den skrikinga! sønnen min på litt over 2 år skrike, hyler, klager og syter dagen lang,- fra morgen til kveld. Nå har han skreket siden han våknet klokken 7 i dag, og nå er jeg så sint og lei at jeg er redd meg selv!!! Jeg vurderer seriøst å pakke bagen å dra herifra! Vi gjør ALT etter oppskriften, overhører han, unngår å lokke han med ting når han skriker, setter han på gangen osv osv har vært i kontakt med helsesøster som sier vi gjør alt som vi skal. Jeg må ha en ufattelig sur sønn eller være en j... dårlig mor som har en unge som skriker STØTT!!?? Når han er med andre er han verdens kjekkeste unge, men med en gang jeg kommer så starter grininga. Jeg gruer meg til å hente han i barnehage og til de dagene jeg har fri sammen med ham, for jeg vet at han bare kommer til å skrike, og sånn skal det jo ikke være?!!?

*puh* det var godt å få det ut..

[Gjest Mom33]

Huff, det der er jo bare så slitsomt, skjønner godt at du snart klikker!

Hva gjør gutten din når han skriker, da? Vil han bli båret rundt, er det leker han vil ha som han ikke får (eksempelvis kniver og slikt) eller hva?

Hvis du finner på noe med han, hvordan reagerer han da? F.eks. bake, tegne, leke med noe?

[studmuffin]

Huff, det der er jo bare så slitsomt, skjønner godt at du snart klikker!

Hva gjør gutten din når han skriker, da? Vil han bli båret rundt, er det leker han vil ha som han ikke får (eksempelvis kniver og slikt) eller hva?

Hvis du finner på noe med han, hvordan reagerer han da? F.eks. bake, tegne, leke med noe?

Han skriker heldigvis sjelden for at han ikke får ting. Jeg vet egentlig ikke hvorfor han skriker. Tror det kan være det at han vil vi skal leke med ham og bære ham rundt. Dersom jeg prøver og løfte ham opp og sette han på fanget mens han gråter blir han hysterisk, så det vil han iallefall ikke..

Når han først har slått seg vrang så vil jeg ikke sette igang noen aktivitet, for da vil han, neste gang vi er for opptatt til å leke, få et nytt raserianfall fordi han tror da at vi kommer til å sysselsette ham.

Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for at disse skriketoktene skal ta slutt.

[skorpion1975]

Han har ikke vondt noen steder da?

Du bør få sjekket ham hos lege tror jeg.

Høres ut som han plages med noe.

[skorpion1975]

Husk også at et barn senser veldig på følelser fra andre. Dersom du går rundt og er redd, sint m.m. så føler han dette. Det kan gjøre ham utrygg på deg og derfor skriker han. Ikke bra syklus det der.

[Lurveline]

Han skriker heldigvis sjelden for at han ikke får ting. Jeg vet egentlig ikke hvorfor han skriker. Tror det kan være det at han vil vi skal leke med ham og bære ham rundt. Dersom jeg prøver og løfte ham opp og sette han på fanget mens han gråter blir han hysterisk, så det vil han iallefall ikke..

Når han først har slått seg vrang så vil jeg ikke sette igang noen aktivitet, for da vil han, neste gang vi er for opptatt til å leke, få et nytt raserianfall fordi han tror da at vi kommer til å sysselsette ham.

Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for at disse skriketoktene skal ta slutt.

Når du holder ham på fanget, har du prøvd å bare holde "kjærlig" rundt ham uten å si noe som helst?

Om ikke så kan det hende dette hjelper for å få roet ham ned. Ofte når di er i det lunet så blir det bare verre og mer forvirrende for barnet om man hele tiden prater til det.

[Gjest Mom33]

Han skriker heldigvis sjelden for at han ikke får ting. Jeg vet egentlig ikke hvorfor han skriker. Tror det kan være det at han vil vi skal leke med ham og bære ham rundt. Dersom jeg prøver og løfte ham opp og sette han på fanget mens han gråter blir han hysterisk, så det vil han iallefall ikke..

Når han først har slått seg vrang så vil jeg ikke sette igang noen aktivitet, for da vil han, neste gang vi er for opptatt til å leke, få et nytt raserianfall fordi han tror da at vi kommer til å sysselsette ham.

Så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre for at disse skriketoktene skal ta slutt.

Hm... Ikke så lett, nei.

Er litt usikker på om jeg skjønte helt hva du mente med det med sysselsetting. Mener du at han forventer sysselsetting fra din side hver gang han skriker om du gjør det èn gang?

Hva med rutiner? Størstejenta vår var veldig rutineavhengig når hun var 1-2 år. Hvis ikke ting gikk i riktig og fast rekkefølge ble hun veldig utilpass, selv om jeg ikke kan huske at hun skrek slik du beskriver din sønn.

Hvordan er det med mat? Spiser han godt? Regelmessig? Sunt?

Prøver bare å tenke sammen med deg, skjønner at situasjonen er veldig håpløs.

[studmuffin]

Han har ikke vondt noen steder da?

Du bør få sjekket ham hos lege tror jeg.

Høres ut som han plages med noe.

Ja, har vært hos helsesøster og hun sier at det "bare" er trass, og at han er litt mer ekstrem enn gjennomsnittet. Så han er nok frisk som en fisk.

[studmuffin]

Hm... Ikke så lett, nei.

Er litt usikker på om jeg skjønte helt hva du mente med det med sysselsetting. Mener du at han forventer sysselsetting fra din side hver gang han skriker om du gjør det èn gang?

Hva med rutiner? Størstejenta vår var veldig rutineavhengig når hun var 1-2 år. Hvis ikke ting gikk i riktig og fast rekkefølge ble hun veldig utilpass, selv om jeg ikke kan huske at hun skrek slik du beskriver din sønn.

Hvordan er det med mat? Spiser han godt? Regelmessig? Sunt?

Prøver bare å tenke sammen med deg, skjønner at situasjonen er veldig håpløs.

Ja, har fine rutiner med ham. Men det med maten er en ting vi sliter litt med. Han kan være vanskelig og få i mat, så det blir ofte ikke skikkelig frokost. Men han spiser sunt og mye frukt, så det kan selvfølgelig spille litt inn.

Det jeg mente med sysselsettingen var at dersom jeg sier til han når han får et raserianfall at "visst du slutter å gråte nå så kan vi tegne" så tenker han at "aha, jeg fikk frem noe positivt ved å være sint". Er du med ?

Så det er nok bare noe vi må slite oss gjennom.. Det går vel over når han blir større? *plis si ja* hehe..

Han sitter faktisk oppe på gangen og hyler enda, og nå er klokka 10. 3 timer!!!

Jeg går jo selvfølgelig opp med jevne mellomrom for å prøve og prate til han.

[studmuffin]

Når du holder ham på fanget, har du prøvd å bare holde "kjærlig" rundt ham uten å si noe som helst?

Om ikke så kan det hende dette hjelper for å få roet ham ned. Ofte når di er i det lunet så blir det bare verre og mer forvirrende for barnet om man hele tiden prater til det.

Ja, prøver og klemme, nusse og kose, men det hjelper ikke. han vrir seg unna. så jeg prøver av og til å legge meg på gulvet med ham og kose med ham der, det godtar han av og til, selv om det ikke får han til å slutte med vrælinga.

[Gjest Mom33]

Ja, har fine rutiner med ham. Men det med maten er en ting vi sliter litt med. Han kan være vanskelig og få i mat, så det blir ofte ikke skikkelig frokost. Men han spiser sunt og mye frukt, så det kan selvfølgelig spille litt inn.

Det jeg mente med sysselsettingen var at dersom jeg sier til han når han får et raserianfall at "visst du slutter å gråte nå så kan vi tegne" så tenker han at "aha, jeg fikk frem noe positivt ved å være sint". Er du med ?

Så det er nok bare noe vi må slite oss gjennom.. Det går vel over når han blir større? *plis si ja* hehe..

Han sitter faktisk oppe på gangen og hyler enda, og nå er klokka 10. 3 timer!!!

Jeg går jo selvfølgelig opp med jevne mellomrom for å prøve og prate til han.

"Det jeg mente med sysselsettingen var at dersom jeg sier til han når han får et raserianfall at "visst du slutter å gråte nå så kan vi tegne" så tenker han at "aha, jeg fikk frem noe positivt ved å være sint". Er du med ?"

Hva hvis du ikke relaterer det direkte til gråtingen, men heller tar vinklingen "Vet du, nå skal jeg tegne litt, jeg! Har du lyst til å være med?" Helt uten å nevne at han da må slutte å gråte for å få bli med. Også setter du deg ned og tegner, og overser hans gråt.

Mine snupper er i alle fall rimelig enkle å snu sånn, for hvis jeg begynner med noe interessant blir de med og glemmer fort hvorfor de var så sinte.

Vet jo ikke om det hjelper, men det kan kanskje hjelpe deg til å ikke klikke? :-)

Mat kan jo også være en kilde til elendigheten, uten at jeg vet nok om temaet. Mine er helt avhengige av å spise ordentlig frokost, de blir direkte utrivelige hele dagen om ikke den delen går i boks.

Unger er forskjellig, og det aller meste går i faser. Din er kanskje inne i en veldig sinna fase?!

Forresten, har han språk enda slik at han kan uttrykke seg verbalt?

[Gjest printa]

Ja, har vært hos helsesøster og hun sier at det "bare" er trass, og at han er litt mer ekstrem enn gjennomsnittet. Så han er nok frisk som en fisk.

Syns det høres enkelt ut av helsesøster å si det bare er "trass" også jeg.

Begrepet "trass" hørere ikke med i en pedagogs vokabular engang, så hvorfor det første som slo helsesøsteren, var "trass", det skjønner jeg ikke. "Og litt over gjennomstnittet"...hmmm...

Er toåringen i barnehage til vanlig? Har du snakket med pedagogisk leder der. Kanskje h*n kan hjelpe dere og komme i kontakt med noen som kan hjelpe....

Skjønner at dere sliter...

[citygirl]

Ja, har fine rutiner med ham. Men det med maten er en ting vi sliter litt med. Han kan være vanskelig og få i mat, så det blir ofte ikke skikkelig frokost. Men han spiser sunt og mye frukt, så det kan selvfølgelig spille litt inn.

Det jeg mente med sysselsettingen var at dersom jeg sier til han når han får et raserianfall at "visst du slutter å gråte nå så kan vi tegne" så tenker han at "aha, jeg fikk frem noe positivt ved å være sint". Er du med ?

Så det er nok bare noe vi må slite oss gjennom.. Det går vel over når han blir større? *plis si ja* hehe..

Han sitter faktisk oppe på gangen og hyler enda, og nå er klokka 10. 3 timer!!!

Jeg går jo selvfølgelig opp med jevne mellomrom for å prøve og prate til han.

Dette skjønner jeg tærer på dere. Jeg har ingen konkrete gode råd å komme med, men jeg vil tro dette er en fase som går over. Det er ikke helt uvanlig at unger "plager" vettet av foreldrene og er engler i bhg/hos andre. De tester oss:-) En kompis sa til meg en gang (som en spøk - ikke ta dette seriøst -please!!!!) "unger er skapt så søte fra naturens side for at foreldre ikke skal kvitte seg med dem" Dette ble sagt etter en lignende seanse som det du beskriver:-)

*Deler rundhåndet ut styrke og tålmodighet*

Og for all del; når ungene dine er voksne og kommer fortvilte til deg med råd om hvordan de skal takle sine trasne små, smør på og fortell hvordan de var selv. Gjerne også samtidig fortell hvor snille barnebarna er når de er hos deg.

*varme tanker kommer her*

[studmuffin]

Dette skjønner jeg tærer på dere. Jeg har ingen konkrete gode råd å komme med, men jeg vil tro dette er en fase som går over. Det er ikke helt uvanlig at unger "plager" vettet av foreldrene og er engler i bhg/hos andre. De tester oss:-) En kompis sa til meg en gang (som en spøk - ikke ta dette seriøst -please!!!!) "unger er skapt så søte fra naturens side for at foreldre ikke skal kvitte seg med dem" Dette ble sagt etter en lignende seanse som det du beskriver:-)

*Deler rundhåndet ut styrke og tålmodighet*

Og for all del; når ungene dine er voksne og kommer fortvilte til deg med råd om hvordan de skal takle sine trasne små, smør på og fortell hvordan de var selv. Gjerne også samtidig fortell hvor snille barnebarna er når de er hos deg.

*varme tanker kommer her*

Takk for oppmuntring! Måtte le litt der ja! he he..

Det er nok en periode vi alle må gjennom ja, noen mer enn andre. Men fy flate så sint og irritert en kan bli!!!

Det eneste positive er at etter et sånt raseri anfall (som i dag varte 3 timer!!!!) så er han som regel som en engel etterpå. Iallefall en liten stund.. hehe.

Men nå og som alltid etter at jeg har blitt sint på han, så sitter jeg igjen med dårlig samvittighet.. men jeg er nok ikke alene der heller!

Tusen takk for oppmuntring:)

[studmuffin]

Syns det høres enkelt ut av helsesøster å si det bare er "trass" også jeg.

Begrepet "trass" hørere ikke med i en pedagogs vokabular engang, så hvorfor det første som slo helsesøsteren, var "trass", det skjønner jeg ikke. "Og litt over gjennomstnittet"...hmmm...

Er toåringen i barnehage til vanlig? Har du snakket med pedagogisk leder der. Kanskje h*n kan hjelpe dere og komme i kontakt med noen som kan hjelpe....

Skjønner at dere sliter...

Ja, har forhørt meg litt, og de fleste sier at dette er typsik to års trass som vil gå over. Så vi får nok bare være sterk, selv om det er tungt mens det står på

[studmuffin]

"Det jeg mente med sysselsettingen var at dersom jeg sier til han når han får et raserianfall at "visst du slutter å gråte nå så kan vi tegne" så tenker han at "aha, jeg fikk frem noe positivt ved å være sint". Er du med ?"

Hva hvis du ikke relaterer det direkte til gråtingen, men heller tar vinklingen "Vet du, nå skal jeg tegne litt, jeg! Har du lyst til å være med?" Helt uten å nevne at han da må slutte å gråte for å få bli med. Også setter du deg ned og tegner, og overser hans gråt.

Mine snupper er i alle fall rimelig enkle å snu sånn, for hvis jeg begynner med noe interessant blir de med og glemmer fort hvorfor de var så sinte.

Vet jo ikke om det hjelper, men det kan kanskje hjelpe deg til å ikke klikke? :-)

Mat kan jo også være en kilde til elendigheten, uten at jeg vet nok om temaet. Mine er helt avhengige av å spise ordentlig frokost, de blir direkte utrivelige hele dagen om ikke den delen går i boks.

Unger er forskjellig, og det aller meste går i faser. Din er kanskje inne i en veldig sinna fase?!

Forresten, har han språk enda slik at han kan uttrykke seg verbalt?

Ja, det var faktisk en kjempegod ide!! det skal jeg ta og prøve, for ofte så hjelper det å komme med slike ting. Jeg før prøve og gjøre dette før han slår seg skikkelig vrang.

Tusen takk for hjelp:)

Raserianfallet er over etter 3 timer. he he.. så nå er han som en engel.. så da får jeg bare nyte det frem til neste "økt".

[Velouria]

Du kan trøste deg med at du har gjort noe riktig i og med at han oppfører seg ordentlig når han er sammen med andre

Det hjelper kanskje at du ikke "hyler og skriker" til ham når han er "vrang". De fleste unger som skriker og hyler har lært det et sted, og ofte fra mor og/eller far. Jeg vil anbefale dere en bok som heter "De utrolige årene", den handler egentlig om alt vi vet fra før, men på en mer konkret og forklarende måte. Og det første stegeet er å leke med barnet hver dag, en lek hvor han bestemmer og hvor du bare gjør som han sier. Dette er selvsagt ikke gjort i en håndvending, men 4 åringen som har en svak grad av ADHD eller iallefall atferdsproblemer har det mye bedre. Så jeg syns det var et veldig godt opplegg, vi gikk på kurs i tillegg, som hadde denne boken som utgangspunkt og var gratis her i kommunen. Det kan jo hende dette er noe som finnes i deres kommune også?

[citygirl]

Takk for oppmuntring! Måtte le litt der ja! he he..

Det er nok en periode vi alle må gjennom ja, noen mer enn andre. Men fy flate så sint og irritert en kan bli!!!

Det eneste positive er at etter et sånt raseri anfall (som i dag varte 3 timer!!!!) så er han som regel som en engel etterpå. Iallefall en liten stund.. hehe.

Men nå og som alltid etter at jeg har blitt sint på han, så sitter jeg igjen med dårlig samvittighet.. men jeg er nok ikke alene der heller!

Tusen takk for oppmuntring:)

Du er absolutt ikke alene! :-)

Og ikke la din dårlige samvittighet få noe viktig plass i tankene dine. Du er sikkert en super mamma!

*klem*

[Gjest jompa2]

La han smake bjørkeriset.

[Angela1365380318]

Kansje det er trassladeren som er tidlig ute?

Jeg var praktikant en gang for en jente på nesten tre som også bare gråt helt uten grunn. Jeg bare lot henne gråte da og nærmest ignorerte henne. Når jeg spurte hvorfor hun gråt hadde hun ikke svar.

Noen ganger gråt hun for en god grunn, feks hadde slått seg, noen var slemme med henne eller hun savnet mamma, da trøstet jeg henne og hun roet seg. Men disse gråte i evighet uten grunn tåktene, var det ikke mulig å roe henne noe særlig.

Etter et par månder sluttet hun med det, hun fant vel ut at det var kjedelig og at hun ikke kom noen vei, og gråt bare for en grunn etterpå.

Jeg vet hun gråter litt sånn med moren enda, men det er svært sjeldent, hun er mye eldre nå. Men meg var hun en kansje litt følsom unge, men hadde i det minste alltid en grunn, og da var det greit for meg liksom.

Så det kan bli bedre.