Hvorfor ligger Oldefar i kiste nedi jorda?

[Gjest printa]

Nei. jeg er ikke kristen. Jeg har allikvel fortalt at jeg har valgt å tro at oldemor og oldefar sitter i Karlsvogna og passer på oss, spesielt når det er mørkt. Min eldste synes det er kos å tenke på at de passer på oss.

For meg er det ikke likhetstegn mellom stjerner og det å tro på en gud i en himmel.

Må innrømme at jeg er inspirert av en bok som heter "Reisen til Karlsvogna" eller noe lignende.

"Veien til Karlsvogna"

Forfatter: Jon Magnus.

Anbefales!

http://www.lydbokforlaget.no/katalog/boker/dokumentar/670.html

[Glimtipper]

Det går ann å være kristen uten å tro. Eller å være troende uten å være kristen.

Syns det er vanskelig å svare på spørsmål om død til mitt barn. Jeg har jo så veldig lite erfaring med det selv.

Jeg tror ikke det finnes noe standardsvar eller løsning på hva som er den beste forklaring på barns spørsmål om død. Det er noe hver enkelt som kjenner sitt barn best, må finne ut av.

Ellers tror jeg tema er aktuelt å ta opp i barnehagen. Personlig syns jeg den beste løsningen er å si det som det er når de spør, at dette vet jeg ikke noe om...

Men, det er veldig vanskelig når fireåringen selv har div. teorier om at bestemor som døde i sommer, kommer tilbake og besøker oss, når det er sommerferie....

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at det går ann å være kristen uten å tro osv. Det må forklare nærmere.

Jeg tror det beste er å være ærlig, kristen eller ikke. Fortell det man vet. Den døde trenger ikke kroppen sin, kroppen blir til jord, de kommer ikke tilbake og besøker oss... Og så sier man at noen tror at dette skjer med sjelen, andre tror dette osv. De fleste barn vil slå seg til ro med det.

En annen god taktikk er å spørre hva barnet selv tror.

[Gjest printa]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med at det går ann å være kristen uten å tro osv. Det må forklare nærmere.

Jeg tror det beste er å være ærlig, kristen eller ikke. Fortell det man vet. Den døde trenger ikke kroppen sin, kroppen blir til jord, de kommer ikke tilbake og besøker oss... Og så sier man at noen tror at dette skjer med sjelen, andre tror dette osv. De fleste barn vil slå seg til ro med det.

En annen god taktikk er å spørre hva barnet selv tror.

Ja, fint at du har forslag til hva jeg skal si, men nå har vi taklet dette veldig fint. Til tross for at jeg valgte den løsningen JEG mente var best.

Hva vet vi om at kroppen blir til jord, forresten? Blir ikke det like mye løyn som om at jeg sier at vi kommer til himmelen? Vi bør vel egentlig ikke si så mye, tror jeg. For hverken jeg eller du, vet egentlig hva som skjer etter vår død.

Så lenge jeg er registrert som medlem av Statskirka, kan jeg kalle meg kristen, men ingen kan tvinge meg til å tro på det som står i bibelen. Det mener jeg blir opp til hver enkelt.

[Glimtipper]

Ja, fint at du har forslag til hva jeg skal si, men nå har vi taklet dette veldig fint. Til tross for at jeg valgte den løsningen JEG mente var best.

Hva vet vi om at kroppen blir til jord, forresten? Blir ikke det like mye løyn som om at jeg sier at vi kommer til himmelen? Vi bør vel egentlig ikke si så mye, tror jeg. For hverken jeg eller du, vet egentlig hva som skjer etter vår død.

Så lenge jeg er registrert som medlem av Statskirka, kan jeg kalle meg kristen, men ingen kan tvinge meg til å tro på det som står i bibelen. Det mener jeg blir opp til hver enkelt.

Jeg sa hva jeg synes er best. Synd at du tok det slik, jeg trodde bare vi hadde en samtale om dette.

Ehm... Hvordan vi vet at kroppen blir til jord? Seriøst? Den blir det. Døde planter, dyr og mennesker blir til jord, det er nok noe som er bevist.

Du sier hva du vil til dine barn. Men jeg synes altså det er best å fortelle sannheten.

[Gjest printa]

Jeg sa hva jeg synes er best. Synd at du tok det slik, jeg trodde bare vi hadde en samtale om dette.

Ehm... Hvordan vi vet at kroppen blir til jord? Seriøst? Den blir det. Døde planter, dyr og mennesker blir til jord, det er nok noe som er bevist.

Du sier hva du vil til dine barn. Men jeg synes altså det er best å fortelle sannheten.

Eh..."tok jeg det slik"??

Hmm jeg mente nok sjelen, men siden jeg skrev kroppen, så skjønner jeg at svaret ditt ble som det ble.

Hvor det blir av sjelen, om sjelen finnes da? etter vår død. (var det jeg mente) Da får jeg et forklaringsproblem, altså.

Å forklare en fireåring at alle som dør, råtner i jorda, er etter min fornuft litt vel drastisk. Sa jeg at jeg ikke visste, ble det også feil....Fireåringen fortsatte da bare å spørre inntil jeg hadde avgitt et svar.

[Glimtipper]

Eh..."tok jeg det slik"??

Hmm jeg mente nok sjelen, men siden jeg skrev kroppen, så skjønner jeg at svaret ditt ble som det ble.

Hvor det blir av sjelen, om sjelen finnes da? etter vår død. (var det jeg mente) Da får jeg et forklaringsproblem, altså.

Å forklare en fireåring at alle som dør, råtner i jorda, er etter min fornuft litt vel drastisk. Sa jeg at jeg ikke visste, ble det også feil....Fireåringen fortsatte da bare å spørre inntil jeg hadde avgitt et svar.

Ah, en skriveleif

Jeg hadde nok ikke sagt at man råtner i jorda. Jeg hadde sagt at _kroppen_ blir til jord og at man ikke trenger kroppen lenger når man er død. De fleste fire-åringer skiller (u)bevisst mellom kroppen og sjelen.

Angående sjelen så er det jo greit å komme med et svar om barnet virkelig trenger det. Men i barnehagen prøver jeg alle andre metoder først. Altså fortelle at dette vet ikke de som lever, men at noen tror det ene og noen tror det andre. I tillegg hadde jeg spurt hva barnet selv tror, ofte slår barn seg mer til ro med sine egne forklaringer

[Mrs. Wallace]

Ingen som er døde, trenger kroppen sin lenger. Den virker ikke, den skal aldri brukes / bli levende mer, men bli sakte til jord.

Når dyr og fugler dør i skogen, blir de bare liggende på bakken mens kroppen deres langsomt blir gjemt av blader og greiner, og etter en lang stund er det bare noen beinrester igjen. Dyrekroppen er blitt til jord som det kan vokse blomster og blåbærlyng på.

Menneskekroppen er stor, og det tar lang tid før den blir borte. Derfor graver vi den ned når den er død og ikke virker lenger. Men det er ikke så hyggelig å bare legge kroppen til noen vi var glade i, ned i et hull, derfor får den ligge i en kiste med et teppe rundt seg. Kisten blir også til jord når den blir gravd ned.

Vi setter blomster og en stein oppå jorda slik at vi kan gå dit og huske på oldefar slik han var da han var levende, og pynte og tenne lys på graven. Etter en lang stund er det bare skjelettet til oldefar igjen i jorda. Og når de som er barn nå, er blitt voksne, er alt blitt til jord, som de fine trærne og blomstene på kirkegården vokser i.

(Jeg pleier ikke å ta med noen om sjel, himmel og denslags, det får du legge til selv dersom du synes det er riktigst.)

Kjempefint forklaring!

Omtrent sånn ble døden forklart i barnehagen til guttungen da et av barna der døde. Ungene har snakket mye om det, men godtar forklaringen fint.