Gå til innhold

ADHD - utredning, erfaringer, alder?


Anbefalte innlegg

Gjest mulig ADHD?

Vi har ei jente på 3 1/2 år som vi lurer litt på om det er noe som plager henne. Jeg vet hun er liten ennå, så noe av det jeg sier kan høres merkelig ut, men vi har to barn til (eldre) å sammenligne med, og jeg tenker selvsagt i forhold til alderen.

Altså - hun har en sånn uro i kroppen. Hun greier ikke sitte i ro på stolen når hun skal spise, f.eks. Hun løper ikke rundt, men hele kroppen er i bevegelse på stolen. Armer og bein, vrir og ormer.

Hun har søvnproblemer, da klager hun også selv over at hun greier ikke å ligge i ro, og hele kroppen kaver rundt da også. Hun er mye våken om natta, og veldig urolig.

Og hun er fryktelig vanskelig å få kontakt med noen ganger. Hun har greit språk, og vi vet at hørselen er OK, men f.eks. svarer hun ikke hvis vi snakker til henne, og vi må si navnet hennes kanskje 10 ganger før hun svarer. Hun er da opptatt med andre ting, og virker som om hun ikke registrerer oss, selv om vi står en halvmeter unna.

Hun skjønner lite av logikk, f.eks. så kan vi fortelle henne noe som skal skje, at vi skal dra til bestemor, f.eks. Så når vi er ferdig med å fortelle det, spør vi: "hvor skal vi dra etterpå?" og da blir hun forvirret og svarer "jeg vet ikke" enda vi altså har fortalt det 30 sekunder før.

Hun har en enorm fantasi og leker og prater. Hun kan fortelle historier og eventyr, og leker med dukker og kosedyr. Men å få henne til å forstå helt vanlige ting, det er vanskelig. F.eks. i akebakken eller skibakken, hvis jeg prøver å forklare "gå ut til siden så de andre får ake også" så bare stopper hun opp og ser på meg. Selv om hun altså har godt språk og god forståelse.

Hvis vi skal fortelle eller forklare noe så hører hun etter omtrent i 5-10 sekunder, og så mister hun konstentrasjonsevnen og begynner enten å prate om noe helt annet eller bare sklir ned av stolen og forsvinner.

Så som overskriften sier så har vi tenkt på om det kan være ADHD. Vi har ikke lyst til å dramatisere situasjonen, og derfor ikke lyst til å involvere barnehagen foreløpig. Vi vil ikke "stemple" henne på noe vis. Men vi vurderer å ta det opp med legen.

Men hva gjør man? Hvordan utreder man barn for mulig ADHD? Er hun for ung? Noen som har erfaringer å dele?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/217377-adhd-utredning-erfaringer-alder/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest mulig ADHD?

Jeg kan ikke svare deg ang. ADHD. Men jeg jobber med barn i denne alderen og det du beskriver befinner seg godt innenfor normalen. Hun er ikke bare annerledes enn de andre barna deres, da? :)

Hun er atskillig mer urolig enn de to andre barna våre. Vi har inntrykk av at de fleste på hennes alder f.eks. greier å sitte i ro mens de spiser eller ser på film, eller lignende. Men på henne er kroppen i bevegelse hele tiden. Og så er det dette med natta.

En trøst at det høres normalt ut! :-) Men likevel er vi litt bekymret, spesielt med tanke på dårlig nattesøvn.

Hun er atskillig mer urolig enn de to andre barna våre. Vi har inntrykk av at de fleste på hennes alder f.eks. greier å sitte i ro mens de spiser eller ser på film, eller lignende. Men på henne er kroppen i bevegelse hele tiden. Og så er det dette med natta.

En trøst at det høres normalt ut! :-) Men likevel er vi litt bekymret, spesielt med tanke på dårlig nattesøvn.

Jeg er enig i at dere burde få hjelp og utredning, spesielt med tanke på nattesøvnen deres (og hennes).

Men på den alderen er det store forskjeller på hvor urolige de er, hvor mye de forstår og kan svare på og om de hører når man snakker til de. Om dette betyr at datteren din er innenfor normalen eller ikke, kan jeg selvfølgelig ikke svare på. Men på meg høres det ikke ut som det er grunn til stor bekymring riktig ennå :)

Gjest surreal

Jeg syns faktisk det kunne være lurt å involvere barnehagen, jeg! De ser jo barnet ditt hele dagen, og har lang erfaring i å se barn i den alderen. De kan nok godt se hva som skiller seg ut og hva som er normalt.

Det er vanskelig for oss som sitter bak en skjerm å uttale oss, bare av få faktaopplysninger - mens DE ser henne i alle mulige situasjoner gjennom en hel dag. De vet hva som påvirker henne slik og sånn, og de har altså sammenligningsgrunnlag på en helt annen måte enn oss dolere som ikke kjenner henne.

Jeg jobber i barnehage, og ser ofte barn som jeg "bekymrer meg for" - eller iallefall holder et skarpt øye med i 3års-alderen. Jeg "gir dem et år", og hvis det ikke har vært noe særlig utvikling innen det året, tar vi tak i det på andre måter enn små tiltak i bhg. Vi har nemlig STOR slingringsmonn for 3åringer... Det er nesten så at ALT er normalt i den alderen... ;) Som regel "retter det seg" etter hvert, og barnet faller inn i en slags "standard". (Denne blir jo snevrere etter hvert som barnet blir eldre).

At barn er aktive er ikke noe unormalt, men GRADEN av aktivitet er jo veldig individuelt. Det kan ligge til personligheten, eller det kan være noe annet, som hun trenger hjelp til å mestre.

Selv om uroen hennes muligens bare kan være en "variant" innenfor normalskalaen (altså at hun holder til "ytterst" i skalaen), syns jeg dere skal be om en samtale med ped.leder - evt. styrer - og be om at dette bare blir diskutert mellom dere foreløpig. Hør om de har gjort seg noen tanker om uroen hennes - og hvordan de vil "vurdere" henne mtp. konsentrasjon, oppmerksomhet og SPRÅK. (Få dem til å ta en enkel screening av språket, slik at skjulte språkproblemer kan elimineres vekk - barn er eksperter på å kompensere for det de ikke mestrer i språk, og flere ganger når vi har vært overbevist om at det IKKE har vært noe med språket, så HAR det vært nøkkelen...)

Henvisning til videre utredning kan skje i samarbeid m/bhg. eller dere kan gjøre dette alene. Kontakt PPT, så forteller de dere hvordan dette gjøres der dere bor.

Generelt synes jeg foreldre skal stole på magefølelsen sin. Det er tidlig å utrede for AD/hd i den alderen, nettopp fordi mange barn kan være som beskrevet her.Men jeg vet at barn har blitt utredet fra 3-års alder, så det er mulig. Årsak til at man utreder tidlig er ofte mange komflikter med jevnaldrene. Du nevner ikke noe om impulskontroll f.eks. Du sier noe om minnespenn, konsentrasjon og oppmerksomhet, som jo er en del av AD/HD.

Det du bør gjøre i første omgang, er å ta kontakt med barnehagen. Be dem gjøre noen observasjoner og skrive ned. Dere kan ta kontakt med ppt for en samtale, eller dersom barnehagen er enig så kan dere henvise. Spørsmålet er vel hvor mye det "ødelegger" for jenta i dagliglivet - får hun utviklet seg sosialt og kognitivt, eller er uroen og manglende konsentrasjon "i veien"?

Annonse

Gjest Elextra

Jeg har også en gutt på fire og et halvt som overhodet ikke kan sitte helt i ro. Enten han ser på TV eller spiser så vrir han seg og gjerne nesten hopper i stolen.

Han har også en utrolig fantasi, og skiller noen ganger ikke fantasi fra virkelighet.

Men jeg tror absolutt ikke det er noe i veien med ham, tror dette er ganske vanlig.

De andre tingene du nevner er jeg mer usikker på.

Hver enkelt ting du forteller høres ut til å kunne være innenfor normalen. Om summen er det blir vel litt vanskeligere å si. For mitt vedkommende har jeg stor respekt for foreldres magefølelse.

Dere kan som foreldre ta direkte kontakt med PPT uten at barnehagen er involvert. Der kan dere forhøre dere litt om hva de synes og hva de vil råde dere til.

En større utredning uten barnehagen på banen vil nok ikke gi så mye mening.

Det er ikke alltid like lette å kalkulere for og mot i forhold til om man skal slå alarm på vegne av sitt barn eller ikke. For meg hjelper det når jeg ser sterkt i tvil om noe å spørre meg selv hva jeg vil kunne komme til å angre mest på.

mvh

Gjest adhd og mye mer

Jeg ville nok fulgt magefølelsen min. Her er det mye som kan forbindes med at barnet har ADHD.

Ta kontakt med PPT og i forkant av dette er det lurt å skrive ned div. episoder, noen hver dag over f.eks. 2 uker, som du tar med deg.

Har selv barn med ADHD og vi fikk veldig skryt av PPT for at vi hadde registrere og observert over en periode i forkant av første time.

Ønsker du henvisning til BUP for utredning må du ta kontakt med fastlegen.

Når barnet ikke er eldre, kan det være sjanse for at en diagnosen ikke er like sikker som på et eldre barn. Men vet at endel BUP har fått opplæring for diagnostisering på barn ned til 2 år.

Begge mine var 5 1/2 år når de fikk diagnosen, den eldste hadde da vært i systemet til PPT i nesten 2 år i forkant.

På diagnose barn nr.2 fikk vi utredning uten at PPT var i bildet. Nå står minstemann for tur, også der velger vi å gå utenom PPT, føler at dette mellomleddet tar mye tid.

Husk at det er dere som foreldre som kjenner barna best, følg magefølelsen.

Gjest mulig ADHD?

Jeg ville nok fulgt magefølelsen min. Her er det mye som kan forbindes med at barnet har ADHD.

Ta kontakt med PPT og i forkant av dette er det lurt å skrive ned div. episoder, noen hver dag over f.eks. 2 uker, som du tar med deg.

Har selv barn med ADHD og vi fikk veldig skryt av PPT for at vi hadde registrere og observert over en periode i forkant av første time.

Ønsker du henvisning til BUP for utredning må du ta kontakt med fastlegen.

Når barnet ikke er eldre, kan det være sjanse for at en diagnosen ikke er like sikker som på et eldre barn. Men vet at endel BUP har fått opplæring for diagnostisering på barn ned til 2 år.

Begge mine var 5 1/2 år når de fikk diagnosen, den eldste hadde da vært i systemet til PPT i nesten 2 år i forkant.

På diagnose barn nr.2 fikk vi utredning uten at PPT var i bildet. Nå står minstemann for tur, også der velger vi å gå utenom PPT, føler at dette mellomleddet tar mye tid.

Husk at det er dere som foreldre som kjenner barna best, følg magefølelsen.

Tusen takk for svaret!

Det du skriver om BUP og PPT - jeg må innrømme at jeg ikke helt vet forskjellen. Er det BUP som stiller diagnoser? Hva gjør PPT? Kan du forklare meg litt, siden du sier at dere har valgt å gå utenom PPT? Er så i tvil om hvor vi skal starte.

Annonse

Gjest mulig ADHD?

Mye tror jeg du kan henge på knaggen modning, altså.

Men PPT kan dere kontakte, evt ta en liten prat med barnehagen og lufte problemene der.

Vi vil selvsagt involvere barnehagen når det blir nødvendig. Er bare litt redd for å trekke dem inn for tidlig å lage "problembarn" ut av en unge før man i det hele tatt vet om det foreligger noe problem. Er også litt redd for å bli sett på som vanskelig og hysterisk, og derfor ikke bli tatt på alvor.

Så jeg tenkte at i utgangspunktet ville jeg orientere meg litt i systemet og finne ut hva vi bør se etter, og hvordan man går fram for å be om utredning.

Når det gjelder modning har hun egentlig alltid vært litt "over snittet" moden. Tidlig med å prate, veslevoksen, litt "mamma", liksom. Men klart det kan være noe der. Takk for svaret! :-)

Gjest mulig ADHD?

Hver enkelt ting du forteller høres ut til å kunne være innenfor normalen. Om summen er det blir vel litt vanskeligere å si. For mitt vedkommende har jeg stor respekt for foreldres magefølelse.

Dere kan som foreldre ta direkte kontakt med PPT uten at barnehagen er involvert. Der kan dere forhøre dere litt om hva de synes og hva de vil råde dere til.

En større utredning uten barnehagen på banen vil nok ikke gi så mye mening.

Det er ikke alltid like lette å kalkulere for og mot i forhold til om man skal slå alarm på vegne av sitt barn eller ikke. For meg hjelper det når jeg ser sterkt i tvil om noe å spørre meg selv hva jeg vil kunne komme til å angre mest på.

mvh

Tusen takk for svaret!

Jeg syns også det er noe med summen av ting som får en liten klokke til å ringe litt.

Jeg tenker vel også litt at hun har ikke "utagerende" hyperaktivitet, hvis du skjønner, hun er ikke den som løper og skriker og brøler. Men hun har en uro i kroppen, hun har problemer med å slappe av. Det er for meg den viktigste årsaken til at jeg tenker mulig ADHD.

Kombinert med at hun er vanskelig å få kontakt med, glemmer så fort, er så vimsete... Hun er liksom sånn som ramler ned av kjøkkenstolen minst to ganger daglig.

Gjest mulig ADHD?

Jeg har også en gutt på fire og et halvt som overhodet ikke kan sitte helt i ro. Enten han ser på TV eller spiser så vrir han seg og gjerne nesten hopper i stolen.

Han har også en utrolig fantasi, og skiller noen ganger ikke fantasi fra virkelighet.

Men jeg tror absolutt ikke det er noe i veien med ham, tror dette er ganske vanlig.

De andre tingene du nevner er jeg mer usikker på.

Takk for svaret!

Jeg vet jo at det er helt normalt med aktive barn, det er også en av grunnene til at jeg er litt redd for å lage "problemer" ut av kanskje helt normale ting.

Men det er liksom den indre uroen hennes som bekymrer meg mest. At hun ligger i senga, har sovet i to timer, og sparker og roterer, stønner og vrir seg, og når vi spør hva det er så svarer hun "jeg er så trøtt!". Når vi spør hvorfor hun da ikke sover så sier hun "jeg klarer ikke å ligge i ro!". hun er da så trøtt at hun ikke orker åpne øynene en gang.

Gjest mulig ADHD?

Generelt synes jeg foreldre skal stole på magefølelsen sin. Det er tidlig å utrede for AD/hd i den alderen, nettopp fordi mange barn kan være som beskrevet her.Men jeg vet at barn har blitt utredet fra 3-års alder, så det er mulig. Årsak til at man utreder tidlig er ofte mange komflikter med jevnaldrene. Du nevner ikke noe om impulskontroll f.eks. Du sier noe om minnespenn, konsentrasjon og oppmerksomhet, som jo er en del av AD/HD.

Det du bør gjøre i første omgang, er å ta kontakt med barnehagen. Be dem gjøre noen observasjoner og skrive ned. Dere kan ta kontakt med ppt for en samtale, eller dersom barnehagen er enig så kan dere henvise. Spørsmålet er vel hvor mye det "ødelegger" for jenta i dagliglivet - får hun utviklet seg sosialt og kognitivt, eller er uroen og manglende konsentrasjon "i veien"?

Når det gjelder impulskontroll, så er det litt vanskelig å definere eller skille ut fra andre ting. Gjør hun "rare ting" fordi hun har glemt en beskjed, eller fordi hun ikke har impulskontroll? Det er ikke så lett å vite.

Men f.eks. så svarte jeg en over her, hun faller ned av kjøkkenstolen minst to ganger daglig. Fordi hun roterer og vrir seg, og selv om vi sier "sitt i ro så du ikke faller ned" - så gjør hun det altså, og hevder at "jeg faller ikke ned". Hver dag!

Et annet eksempel - vi sier: "gå og vask hender" - og jenta løper ut i gangen i retning badet. Så blir hun borte. Minuttene går. 5 minutter, 10 minutter. Så går vi og ser etter henne. Da sitter hun i yttergangen og har tatt på seg pappas hansker.

Noen ganger har vi "overvåket" henne, og ser at hun starter med å gjøre som hun fikk beskjed om, men glemmer seg bort og sporer av opptil flere ganger. F.eks. så skal hun gå og vaske hender, men går for å hente en leke. Oppdager at noen har glemt igjen en kjeks på bordet, går får å ta den. Finner en tomflaske og går for å sette den i yttergangen. Finner pappas hansker.... og der blir hun sittende. Hun har ikke vasket hender, ike rørt kjeksen, og tomflaska ligger på golvet der hun fant den.

Sånne lignende episoder skjer sikkert daglig.

Gjest mulig ADHD?

Jeg syns faktisk det kunne være lurt å involvere barnehagen, jeg! De ser jo barnet ditt hele dagen, og har lang erfaring i å se barn i den alderen. De kan nok godt se hva som skiller seg ut og hva som er normalt.

Det er vanskelig for oss som sitter bak en skjerm å uttale oss, bare av få faktaopplysninger - mens DE ser henne i alle mulige situasjoner gjennom en hel dag. De vet hva som påvirker henne slik og sånn, og de har altså sammenligningsgrunnlag på en helt annen måte enn oss dolere som ikke kjenner henne.

Jeg jobber i barnehage, og ser ofte barn som jeg "bekymrer meg for" - eller iallefall holder et skarpt øye med i 3års-alderen. Jeg "gir dem et år", og hvis det ikke har vært noe særlig utvikling innen det året, tar vi tak i det på andre måter enn små tiltak i bhg. Vi har nemlig STOR slingringsmonn for 3åringer... Det er nesten så at ALT er normalt i den alderen... ;) Som regel "retter det seg" etter hvert, og barnet faller inn i en slags "standard". (Denne blir jo snevrere etter hvert som barnet blir eldre).

At barn er aktive er ikke noe unormalt, men GRADEN av aktivitet er jo veldig individuelt. Det kan ligge til personligheten, eller det kan være noe annet, som hun trenger hjelp til å mestre.

Selv om uroen hennes muligens bare kan være en "variant" innenfor normalskalaen (altså at hun holder til "ytterst" i skalaen), syns jeg dere skal be om en samtale med ped.leder - evt. styrer - og be om at dette bare blir diskutert mellom dere foreløpig. Hør om de har gjort seg noen tanker om uroen hennes - og hvordan de vil "vurdere" henne mtp. konsentrasjon, oppmerksomhet og SPRÅK. (Få dem til å ta en enkel screening av språket, slik at skjulte språkproblemer kan elimineres vekk - barn er eksperter på å kompensere for det de ikke mestrer i språk, og flere ganger når vi har vært overbevist om at det IKKE har vært noe med språket, så HAR det vært nøkkelen...)

Henvisning til videre utredning kan skje i samarbeid m/bhg. eller dere kan gjøre dette alene. Kontakt PPT, så forteller de dere hvordan dette gjøres der dere bor.

Tusen takk for svaret!

Jeg forstår at barnehagen må involveres, men er redd for å involvere dem for tidlig. Syns det er dumt hvis vi på en måte "lager" problem ut av ting, og kanskje begynner barnehagen å se ting annerledes fordi de er farget av oss, hvis du skjønner.

Jeg tror også at barnehagen har lett for å overse de som ikke er HELT hyperaktive. De som er i ordets rette forstand høyt og lavt og "ute av kontroll" overskygger de som i større grad har indre uro, men ikke er så "utagerende".

Jeg vet ikke hvor mye som skal til for at de "ser" henne, hvis du skjønner. I forhold til noen mer voldsomme gutter så er hun jo et føyelig, snilt og rolig barn. Men det er jo mange grader av ting, og selv om noen er "verre" utelukker ikke det ADHD hos henne.

Jeg er helt enig med deg i at 3-års alderen ikke er en alder hvor man skal forvente all verden. Det er vanskelig å se klart, for det er så stort spenn. "Problemet" er at da hun f.eks. var 2 år så var hun moden over snittet. Godt språk, flink til å kle av å på seg, flink til å spise selv, osv. Nå som hun er 3 1/2 år er hun på en måte fortsatt på samme stadium, hvis du skjønner. Hun har jo fått bedre språk, selvsagt, men hun er fortsatt urolig, vimsete og glemmer. Jeg hadde forventet mer utvikling på den tiden, tror jeg.

Men tusen takk for innspillene dine! Alltid greit å høre fra noen som ser flere barn enn det jeg gjør. :-)

Tusen takk for svaret!

Jeg syns også det er noe med summen av ting som får en liten klokke til å ringe litt.

Jeg tenker vel også litt at hun har ikke "utagerende" hyperaktivitet, hvis du skjønner, hun er ikke den som løper og skriker og brøler. Men hun har en uro i kroppen, hun har problemer med å slappe av. Det er for meg den viktigste årsaken til at jeg tenker mulig ADHD.

Kombinert med at hun er vanskelig å få kontakt med, glemmer så fort, er så vimsete... Hun er liksom sånn som ramler ned av kjøkkenstolen minst to ganger daglig.

ADHD-barn behøver ikke være utagerende. Det har de siste årene vært mye fokus på at særlig jenter med ADHD blir oversett fordi de ikke er utagerende.

Se f.eks:

http://www.helsenytt.no/artikler/adhd_jenter.htm

Det behøver ikke være ADHD. De kan også være f.eks. et eller annet fysisk.

Hva tror du kan bli den feilen verste feilen å gjøre?

Å rope ulv, ulv og det så viser seg å være fred og ingen fare?

Eller å satse på at det går seg til og så viser at det slett ikke gjør det?

mvh

Tusen takk for svaret!

Det du skriver om BUP og PPT - jeg må innrømme at jeg ikke helt vet forskjellen. Er det BUP som stiller diagnoser? Hva gjør PPT? Kan du forklare meg litt, siden du sier at dere har valgt å gå utenom PPT? Er så i tvil om hvor vi skal starte.

BUP: Barne og UngdomsPsykiatri.

Sorterer under helsevesnet. Om f.eks. et ADHD-barn medisineres vil det være en psykiater i BUP som står ansvarlig. Den medisinsk / psykiatriske vinklingen altså. Krever henvisning fra (fast)lege.

PPT: Pedagogisk og Psykologisk Tjeneste. Sorterer under de kommunale tjenestene og er til som en støtte primært for skoler og barnehager. Det er først og fremst spesialpedagoger, logopeder og psykologer som jobber der. Den pedagogisk psykologiske vinklingen. Du kan ta kontakt selv. Men for større utredninger, vil de helt sikkert ønske å kontakte skole/barnehage. Hvor velvillige de er til "soloutspill" fra foreldre varierer helt sikkert.

BUP høres ikke ut som et dumt forslag. Det er ingen ting som tilsier at barn ikke kan utredes fra de er ganske små. Det kommer jo an på graden av symptomer.

Noen ganger kan det gis midlertidige konklusjoner / diagnoser som handler om at dette må følges med / følges opp slik at det ikke utvikler seg i feil retning.

mvh

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...