Nekter å gå på skolen.

[Gjest Fortvilet nå]

Min sønn, 11 år, sitter ute på trappa og nekter å gå på skolen. Jeg har låst døra og han sitter nå og gråter.

Hva hadde dere gjort, latt ham sitte der eller sluppet ham inn igjen?

[Ulrikke]

Jeg hadde prøvd å finne ut HVORFOR han ikke ville på skolen...

Sagt at hvis han skulle ha mulighet for å være hjemme, så måtte han være ærlig og fortelle meg grunnen til at han ikke vil på skolen...

[Luska]

Stakkar, slipp han nå inn da! Prøv å finne ut hvorfor han ikke vil på skolen, hva som plager han.

[Gjest sjøstjerna]

Først- svaret avhenger av en del ting. Hvorfor vil han ikke på skolen? Er det krangel nå på morgenen som er utløsende årsak? Eller blir han mobbet på skolen?

Jeg anbefaler forsøke roe deg ned. Du er sikkert en god mor- som vil det beste for sitt barn. Men du er opprørt akkurat nå. Alle- selv den beste- kan bli opprørt i blant.

Så- ro ned.

Slipp gutten inn, og ro ned han. Blås i skolen en liten stund. Han vil ikke ha utbytte av skolen når han er så oppkavet.

Snakk sammen om hva som skjedde og bli venner igjen. Si du ringer skolen og ber de ta godt i mot han.Dvs de skal ikke bli sint pga hans forsent komming. Så kan du sende han av gårde. Om det blir nå- eller om en time er greit.

Svaret jeg ga- er svaret jeg ville gitt om utløsende årsak her er krangel hjemme. Mobbing krever andre tiltak.

Lykke til.

[favn]

Verste jeg har hørt. Låser du din egen sønn ute???

Hva med å ta deg av ham? Det er overtydelig at det er noe som ikke stemmer her.

[KaVa]

Hvorfor vil han ikke på skolen da?

Uansett: Å låse døren for ungen er en metode jeg ikke har sansen for i det hele tatt. Ro deg ned, lås opp, legg armen rundt han/henne og spør rolig om hvorfor han ikke vil på skolen, og om det er noe du kan gjøre for å ordne opp. Tilby deg eventuelt å slå følge til skolen, dersom han ønsker det.

[Jentene2]

Når jeg gikk på barneskolen var jeg alltid"syk" en visse dager, etterhvert kom mamma på dette og sendte meg på skolen (den dagen ble jeg hjemsendt med høy feber... kan jo tenke dere hvordan mamma følte seg). men så såg hun mønsteret i det og fant ut at de dagene jeg var syk var det alltid svømming. Hun skjønte ikke dette, for jeg elsket å bade og være i svømmehallen. Når hun satte seg ned og snakket med meg om hvorfor jeg ikke ville dra i svømmehallen kom det frem at jeg syntes det bare ble tvang og stress og mas.

Det er nok et eller annet som plager gutten din, behøver jo ikke være noe som er gærnt. Prat med han så finner dere ut hva som må til for at det skal bli morsomt å gå på skolen igjen.

[Gjest SKJERP DEG !]

Ærlig talt, LÅS OPP DØRA NÅ !

Det bør vel intressere deg i å finne ut HVORFOR han ikke vil på skolen. Ta deg en rolig prat med han og løs problemet sammen med han istedenfor !

Stakkars gutt !

[Lillemus]

Hva i all verden vil du oppnå med å stenge ham ute?

Ungen er sannsynligvis bånn fortvilet, kanskje er han redd for noe også og hans mor stenger ham ute på trappa?!

Ta ham inn med en gang og snakk med ham og finn ut hva som har skjedd!

[Gjest Fortvilet nå]

Ro dere ned, han er sluppet inn igjen.

Ingen har vert sint, hverken før eller etter.

Han ombestemte seg ute på trappa og sa at han ikke skulle på skolen likevel, da gikk jeg inn og låste døra.

Dette handler ikke om mobbing på skolen, men heller om å "ta makta tilbake" for oss foreldre.

Han har vert sånn i flere år nå, ikke vil på skole, ikke vil legge seg og mye annet som han nekter.

Han er nå til utredning for ADHD/ADD.

[Gjest sol etter regn]

Ro dere ned, han er sluppet inn igjen.

Ingen har vert sint, hverken før eller etter.

Han ombestemte seg ute på trappa og sa at han ikke skulle på skolen likevel, da gikk jeg inn og låste døra.

Dette handler ikke om mobbing på skolen, men heller om å "ta makta tilbake" for oss foreldre.

Han har vert sånn i flere år nå, ikke vil på skole, ikke vil legge seg og mye annet som han nekter.

Han er nå til utredning for ADHD/ADD.

Da burde du nesten skrive noe om det i ditt opprinnelige innlegg, slik at folk her hadde mulighet til å tolke situasjonen riktig... Ut fra det du skrev først, hørtes det ut som du hadde stengt han ute i sinne og at hele situasjonen var veldig oppkavet.

Håper det ordnet seg da?

[Gjest grotto]

Ro dere ned, han er sluppet inn igjen.

Ingen har vert sint, hverken før eller etter.

Han ombestemte seg ute på trappa og sa at han ikke skulle på skolen likevel, da gikk jeg inn og låste døra.

Dette handler ikke om mobbing på skolen, men heller om å "ta makta tilbake" for oss foreldre.

Han har vert sånn i flere år nå, ikke vil på skole, ikke vil legge seg og mye annet som han nekter.

Han er nå til utredning for ADHD/ADD.

Kjenner et annet barn som har og har hatt det slik i et par år. Hun har sosial angst,Etter ukentlig terapi hos psykolog og skolebytte går hun nå på skolen igjen, etter at hun i fjor var borte nesten halve skoleåret.

Mitt råd er at du i alle fall søker profesjonell hjelp til gutten din.

[PieLill]

Ro dere ned, han er sluppet inn igjen.

Ingen har vert sint, hverken før eller etter.

Han ombestemte seg ute på trappa og sa at han ikke skulle på skolen likevel, da gikk jeg inn og låste døra.

Dette handler ikke om mobbing på skolen, men heller om å "ta makta tilbake" for oss foreldre.

Han har vert sånn i flere år nå, ikke vil på skole, ikke vil legge seg og mye annet som han nekter.

Han er nå til utredning for ADHD/ADD.

Strengt talt trenger vel ikke barn større grunn til å ikke ville gå på skolen enn et spennende dataspill hjemme...

Hvordan gikk det til slutt? Bare nysgjerrig jeg...

mvh

[Gjest Fortvilet nå]

Kjenner et annet barn som har og har hatt det slik i et par år. Hun har sosial angst,Etter ukentlig terapi hos psykolog og skolebytte går hun nå på skolen igjen, etter at hun i fjor var borte nesten halve skoleåret.

Mitt råd er at du i alle fall søker profesjonell hjelp til gutten din.

Han er til utredning for ADHD/ADD.

[Gjest Fortvilet nå]

Strengt talt trenger vel ikke barn større grunn til å ikke ville gå på skolen enn et spennende dataspill hjemme...

Hvordan gikk det til slutt? Bare nysgjerrig jeg...

mvh

Er nok ikke noe dataspill eller annet for den saks skyld som er grunnen.

Dette har pågått i noen år nå.

Som jeg skrev, dette handler mer om å få tatt makta tilbake.

Veldig vanskelig situasjon vi er i nå.

Guttungen nekter å høre etter i nesten alle situasjoner. han vet godt at det bare er å si nei og at vi da ikke kan gjøre noe for å få ham til å høre etter.

Har prøvd med belønning og inndraging av f.eks mobil.

Dette biter ikke på i det heletatt, han bryr seg ikke om at han må f.eks vere uten mobil i lang tid.

Som sagt, dette er meget slitsomt for oss foreldre.

Han ble henta av sin far og kjørt til skolen.

[PieLill]

Er nok ikke noe dataspill eller annet for den saks skyld som er grunnen.

Dette har pågått i noen år nå.

Som jeg skrev, dette handler mer om å få tatt makta tilbake.

Veldig vanskelig situasjon vi er i nå.

Guttungen nekter å høre etter i nesten alle situasjoner. han vet godt at det bare er å si nei og at vi da ikke kan gjøre noe for å få ham til å høre etter.

Har prøvd med belønning og inndraging av f.eks mobil.

Dette biter ikke på i det heletatt, han bryr seg ikke om at han må f.eks vere uten mobil i lang tid.

Som sagt, dette er meget slitsomt for oss foreldre.

Han ble henta av sin far og kjørt til skolen.

Uff, det høres slitsomt ut. Bra dere ikke gir etter.

Håper det kommer mye nyttig ut av utredningen.

mvh

[Gjest sjøstjerna]

Ro dere ned, han er sluppet inn igjen.

Ingen har vert sint, hverken før eller etter.

Han ombestemte seg ute på trappa og sa at han ikke skulle på skolen likevel, da gikk jeg inn og låste døra.

Dette handler ikke om mobbing på skolen, men heller om å "ta makta tilbake" for oss foreldre.

Han har vert sånn i flere år nå, ikke vil på skole, ikke vil legge seg og mye annet som han nekter.

Han er nå til utredning for ADHD/ADD.

Høres slitsomt ut.

Jo, det er viktig det du skriver om å ta makta som foreldre tilbake. Skjønner bruk av virkemidler- i dette tilfelle forsøkte du stenge døra.

Bra han blir utredet, og at dere kan få hjelp. Det du beskriver er jo enormt slitsomt for alle parter. Slitsomt for barnet- som tror det kan bestemme- og som "romstrerer" for å se hvor grensene er. Og slitsomt for dere- som forsøker ivareta han som barn- og som forsøker holde grenser. Det kan gå på selvtilliten som foreldre løs!

Tror heller ikke det hjelper på selvtilliten å få meldinger av typen "skjerp deg" etc som du har fått her....

Ikke gi opp. Det er kjempefint at han er til utredning. "De" kan kanskje gi noen konkrete råd om hvordan å ta foreldrekontrollen tilbake? Du virker oppegående, og bevisst over situasjonen. Det går nok bra skal du se.

[asterix]

Er nok ikke noe dataspill eller annet for den saks skyld som er grunnen.

Dette har pågått i noen år nå.

Som jeg skrev, dette handler mer om å få tatt makta tilbake.

Veldig vanskelig situasjon vi er i nå.

Guttungen nekter å høre etter i nesten alle situasjoner. han vet godt at det bare er å si nei og at vi da ikke kan gjøre noe for å få ham til å høre etter.

Har prøvd med belønning og inndraging av f.eks mobil.

Dette biter ikke på i det heletatt, han bryr seg ikke om at han må f.eks vere uten mobil i lang tid.

Som sagt, dette er meget slitsomt for oss foreldre.

Han ble henta av sin far og kjørt til skolen.

"Guttungen nekter å høre etter i nesten alle situasjoner. han vet godt at det bare er å si nei og at vi da ikke kan gjøre noe for å få ham til å høre etter."

Likevel synes du han har gjort seg fortjent til å få mobil allerede som 11-åring?

[Gjest sjøstjerna]

"Guttungen nekter å høre etter i nesten alle situasjoner. han vet godt at det bare er å si nei og at vi da ikke kan gjøre noe for å få ham til å høre etter."

Likevel synes du han har gjort seg fortjent til å få mobil allerede som 11-åring?

For alt du vet var mobil en belønning etter en periode med ønsket atferd...

Trådstarter er fortvilt, og det siste man trenger når man er nede er at noen sparker til en...

[asterix]

For alt du vet var mobil en belønning etter en periode med ønsket atferd...

Trådstarter er fortvilt, og det siste man trenger når man er nede er at noen sparker til en...

Har erfaring med at mange foreldre som sliter med barna er veldig usikre og inkonsekvente i forhold til straff/belønning og får ærlig talt inntrykk av at det er tilfelle her. Jfr. f.eks at gutten har mobiltelefon i så ung alder på den ene side, mens han på den annen side blir låst ute på trappa fordi han gråter og ikke å vil gå på skolen.

I stedet for at foreldrene holder en avbalansert passe "streng" linje hele tiden blir mange barn i det lengste forsøkt bestukket til ting skjærer seg og foreldrene går til motsatt ytterlighet. Jeg pleier kalle det jo-jo-oppdragelse.