Hvor tidlig be om utredning?

[Gjest Litt bekymret mor]

Har to barn, ynste er 1,5 år.

Han fra fra svangerskapet av vært ett ekstremt aktivt barn.

I magen sparket, og herjet han fra tidlig, tror det voldsomme begynte allerede i uke 18.

Da han ble født, skrek han masse, han skrek til og med før han var ute ) Han har fra fødselen av nærmest stått i bue, når folk har holdt ham, når han har skullet få mat, han har ikke villet ha kroppskontakt, men nå går det veldig bra.

Ammingen fikk vi ikke til, fordi han skrek så utrolig mye.

Han har aldri ligget stille på stellebordet, og det å ha stell har alltid vært ett slit fordi kosen har manglet.

Det har liksom bestått i å få av bleien, vaske og kle på, og opp fra stellebordet fortest mulig for å få roet ned igjen.

Han begynte rulle da han var 3 mnd gammel, 5 mnd gammel satt han, og 8 mnd begynte han reise seg og gå langsmed.

Gikk alene da han var 11 mnd ca, nesten 12.

Han har vært en (hva jeg vil kalle) en vanskelig gutt fra han ble født, han har slitt oss ut mentalt og fysisk, både mor, far og bror..

Sove om natten er fremmed ord, han skriker så fort han ser sengen sin.

Våkner mange ganger om natten, og er vanskelig få i søvne igjen.

Krever strenge rutiner, ett skikkelig vanemenneske, som blir utrolig sint, om ikke ting er som han vil det skal være.

Han klatrer på ALT, faller ned, og slår seg i ett enda renn.

Jeg vet at de er aktive i denne alderen, men det er en så enormt stor forskjell på han og broren.

Klatre er greit nok det, men ikke hele tiden.

Han har ingen interesse for tv, ikke bøker, ikke leker, ingenting.

Meste av dagen går med på å gå... gå gå gå og gå..

Han har blitt litt mer kosete nå, gir klemmer og kommer for å sitte på fanget.

Han er 80% i barnehage, og det merkes ikke en gang. han finnes ikke sliten.

Begynner 100% neste barnehage år.

Pappaen har adhd, og tankene har slått meg at det vi ser hos yngstemann er tidlige symptomer.

Han er sint, veldig sint.. og mamma er ikke morro.

Pappa er bra, for han har samme aktivitets nivå som minsten krever, mens mamma heller vil ha en litt mer rolig lek, og stimulering.

Så, jeg er ingen populær mamma for ham..

Litt trist, men når han og pappaen har ett så bra forhold skal ikke jeg gå i mellom der og klage.

Yngstemann tar mye tid, er krevende, og jeg føler ofte at eldstemann får lite av oss..

Vi har vurdert søke avlastning til minsten, men, om vi så gjør, vil jeg gjøre det i samsvar med at han henvises til BUP.

De holder ett øye med ham i barnehagen, for de er klar over fars diagnose og det faktum at vi finner barnet krevende.

Men, der skjer det noe hele tiden, og det er det som passer ham best.

Han spiser godt, elsker middag og kan slå både andre barn, og inneimellom voksne på matinntaket sitt.

Spesielt middag.

Han har laktoseintoleranse, refluks og astma (mulig refluks og astma kommer av laktoseintoleransen)

Har merket litt endring siden han begynte på laktosefri kost, men han får pr.dd litt melkesukker, fordi vi venter på time hos dietetiker som skal fortelle oss hvordan vi skal gjøre det her.

Jeg har hørt, at far ofte bringer adhd videre, og at det lettere går fra far til sønn..

Eldstemann er rolig, liker se tv, leker fint, har bra motorik og bra språk.

Har ingen mistanker til ham, han er bare...rolig.. tvers igjennom.

Har fetter og onkel med aspergers.

vet ikke om noen ser noe sammenheng i det jeg skriver, MEN, hvis vi, om 6 mnd fortsatt ser at yngsten krever mye mer enn vi føler er normalt..

Kan vi da be om at han henvises til BUP og testes ut der for diverse ting?

Har hatt på følelsen siden han var nyfødt, at NOE er det med denne ungen.

Han er verdens skjønneste, men guuuud for en liten sak og få brynet seg på

Go gutten min

[Gjest prust]

Vil bare gi en klem til deg :-)

Kan ingenting om dette, men det høres ut som om dere kunne trenge noe avlastning.

Lykke til med evt utredning!

[Gjest mamma 24-7]

Vil tro det har kan være grunlag for en utredning. Du kan få fastlege eller helsesøster til å henvise til BUP eller barnehabiliteringen. Ser egentlig ingen grunn til å vente, men de vil nok synes det er litt tidlig å henvise, og forsøke og forklare dette med normalvarianten. Bare stå på ditt du. Tidlig hjelp gir bedre prognose.

Du kan og selv henvise til PPT, de kan gjøre observasjoner i barnehagen. Kan være han er ukonsentrert og hyper der og, selv om dagen der passer han bra i forhold til aktivitetsnivået hans.

Lykke til, håper du slipper å kjempe deg gjennom systemet.

[Gemini]

Jeg ville absolutt stått på for å få en utredning. Jeg har litt erfaring med autisme (dog i en alvorlig grad), og synes jeg ser noen likhetspunkter (om enn i en mildere grad). Så Asperger/autisme, samt ADHD er vel absolutt noe han bør utredes for...

Håper dere får den avlastningen dere trenger også, det er viktig, for at parforholdet og familien skal klare seg, ikke minst søsken, og barnet selv...

Ønsker all mulig lykke til!