5-åring - erfaring med adopsjon

[Gjest 123 ikveld]

Hvilke erfaringer finnes her ifht denne alderen.

Hva er positivt og hva er utfordringer. Tenker ikke da på språket, og ønsker helst å få svar fra andre som har adoptert store barn.

[Themar]

Hei, jeg jobber sammen en 22-åring som ble adoptert som 5-åring. Hxn forteller i dag at hxn husker mye av sin fortid, men også at det er endel sorte hull. (men sånn er det vel med folk flest fra den alderen?) Hxn fortalte at hxn snakket norsk etter 2-3 uker....

Men jeg kjenner altså ingen som har adoptert en 5-åring. Tror imidlertid det kan være en veldig fin opplevelse for både barnet og aforeldrene.

[muangthai]

Eldstemann hos oss var 3 år og 10 mnd. da vi hentet ham (Thaigutt).

Ønsker du å vite mer kan du maile meg på [email protected]

Kortversjonen er: la dere ikke skremme :-)

mvh

[Tubby1365380674]

Hei

Først må jeg si at jeg blir så glad når jeg ser noen som vurderer et større barn. Det er jammen ikke mange i Norge virker det som, som gjør det.Stadig flere land etterlyser jo også søkere til eldre barn.

Ja vi har erfaring med 3 adopsjoner av "større" barn. To var 4 år, Siste var 6 år og 3 mnd.kom til oss for 3 mnd siden.

Interessant at du ikke tenker på språket... fordi det er jo det mnage bekymrer seg for.Det har gått kjempefint med alle tre.

Vi har så langt bare positive erfaringer og kan ikke si at vi kommer på noen spesielle utfordringer, som vi hadde som skiller seg fra andres adopsjoner. Tenker da på vanlige ting som sjalusi.

Fordeler.

Kjempeflott å ha permisjon med et barn som er litt større. Tenk på alt dere kan gjøre sammen av opplevelser og aktivitter som man ikke kan med et mindre barn. Et annet barn ville jo sannsynligvis gått fulltid kansje i en barnehage ved 4-5 års alder. Dere kan dra på svømming, turer, kose dere hjemme, på dagtid. Evnt kombinert med litt barnehage. Det er vår erfaring at et så stort barn vil ha god nytte av noen dager i bhg etter noen mnd hjemme. Lek med andr barn, språket eksploderer når det har andre barn rundt seg.

Har man barn fra før vil man få en fiks ferdig lekekamerat.

Barnet er mye mer selvstendig,og vil etterhvert kunne gi uttrykk selv for sorg/savn etc.

Det husker noe fra sin fortid som er bra. skriv ned etterhvert om barnet forteller. Det vil også huske opphold i familie/inst.og har ikke bare en fornemmelse av noe, men det er noe konkret. Snakker man om det og ser bilder så holder man også vedlike. Når de blir større tror jeg at det er positivt å ha minner fra sitt fødeland og ikke bare et stort sort hull.Det kan da være lettere å forklare følelser rundt dette.

Jeg synes jo det har vært deilig å slippe den travle spedbarnstiden, men det er jo fordi det å få et lite barn, tenker da 2 år og nedover aldri har vært viktig.

En annen positiv ting er at dersom barnet har bodd første leveår hos biol. familie eller andre og hatt det godt med nærhet osv så har det fått en viktig ballast.

Utfordingne beror nok mye på hva slags fortid barnet har, hvorfor det kom på institusjon,. Er det rett og slett fattigdom, og ikke mishandling feks så er grunnlaget kjempebra. Det ser ut som at våre har hatt en trygg start på livet, og det viser også forskning betyr mest.

Jeg kan gjerne snakke med deg på telefon hvis du vil. Har du en anonym mailadresse så kan jeg sende deg telfonr.

Hilsen

[hegemy]

Vårt einaste barn var 3 år og 10 mnd ved tildeling, kom heim tre veker før fireårsdagen sin. Om du vil vita meir, kan du ta kontakt på [email protected]

Me har gode erfaringar!

[step]

Ett av våre barn var ca.7 1/2 år da det kom. Det har vært akkurat som å få et lite barn følelsesmessig ( vi har to barn til) og merket at det ikke var alder på barnet,men det å bli foreldre til et lite menneske som var det viktigste . Møtet med et så stort barn inneholder også noe mer fordi fra 5 år og oppover er barnet så mye mer sosialt bevisst. Det stillte større krav til oss på endel områder som f.eks at vi var trygge og sikre på oss selv i møte med skole, naboer og familie.Vi ble skikkelig skuffet over helsevesenet, det var ingen som ønsket oss velkommen til helsestasjon eller tannpleier, ingen som lurte på om hva slags vaksiner og eventuelle smitter vårt barn bragte med seg til nærmiljø eller skole. Så vi måtte stå på veldig for å komme med i kommunens tilbud. Fastlegen min tok ansvar og vi fikk tatt en skikkelig test på nærmeste sykehus.

Alle barn er forskjellige og i vårt tilfelle merket vi at det ikke var så lurt med en lang periode hjemme for en som var vant til mange barn og struktur på barnehjem,så vi startet opp med skole etter få dager og satt selv i klassen den første uken. Vi har hele tiden tenkt at det å være "stor" gjør at vi må operere med to aldre: Faktisk alder og alder regnetfra adopsjonen. Slik har vi fått et lite nyfødt barn også som vi skulle beskytte og hjelpe og som ikke bare var stort ! I dag er gullet altså ikke mer enn 5 år for oss når det trengs og ellers et uredd og aktivt barn på vei inn i tenårene. Det å adoptere et barn på 5år eller større er så fantastisk og kan anbefales på det varmeste! Lykke til og STOR klem fra

[Gjest 123 ikveld]

Takk for de positive svarene. Jeg kommer nok til å ta kontakt med flere av dere hvis det skulle bli en realitet. Vi har allerede et barn fra før som kom hjem når hxn var rundt 3 år. Så språkproblemet er det minste man har. Men det er jo forskjell på en 3 og 5 åring. Fordelen jeg ser nå er at disse vil være rimelig nær i alder at de forhåpentligvis kan bli "gode" lekekamerater, og at vi kan ha felles aktiviteter sammen istedet for å tilpasse ting til mindre barn og store barn.

Kanskje er vi heldige å får muligheten, men det vet vi ennå ikke. Men, vår bekymring er der iforhold til hva som har vært historien i de første åra før det kom på institusjon. Det vet vi ingenting om.

[trompet]

Takk for de positive svarene. Jeg kommer nok til å ta kontakt med flere av dere hvis det skulle bli en realitet. Vi har allerede et barn fra før som kom hjem når hxn var rundt 3 år. Så språkproblemet er det minste man har. Men det er jo forskjell på en 3 og 5 åring. Fordelen jeg ser nå er at disse vil være rimelig nær i alder at de forhåpentligvis kan bli "gode" lekekamerater, og at vi kan ha felles aktiviteter sammen istedet for å tilpasse ting til mindre barn og store barn.

Kanskje er vi heldige å får muligheten, men det vet vi ennå ikke. Men, vår bekymring er der iforhold til hva som har vært historien i de første åra før det kom på institusjon. Det vet vi ingenting om.

Selv har vi ikke fått barn som er såpass store, men ser jo at det er mange som trenger ett hjem , selv om de er over småbarnstadiet.

De er jo , som jeg har lest, veldig innstillt på å få et hjem som er deres , vil gjærne bli adoptert.

De står jo å ser lengselsfullt på de som kommer å henter barna fra barnehjemmet, å da lyser det ut av dem , "Vær så snill ta med meg også!"

Det er jo selvfølgelig ikke mulig å de er kanskje ikke foreldreløse heller , men må bo der av div. grunner.

Men om de er frigitt til adopsjon, så håper jeg at de får stå litt framme i "køen" å at det finnes foreldre for dem der ute i verden ett sted.

Det burde være noe å tenke på om det er større barn i familien å adopsjon er på trappene for ett barn til. Det skal vel også være en reell alders forskjell på foreldre å barn også.Så jeg syns det høres veldig fornuftig ut det 123 tenker, i forhold til adopsjon av neste barn. Å de har jo vært igjennom småbarns periode før med nr. en så det er jo også prøvd, Lykke til 123

[colobris]

Så ikke innlegget ditt før nå - men tar sjansen på å svare deg likevel.... ser du det så ser du det...

Vi var i Cali/Colombia i november og fikk vår sønn som er 4 1/2 år - og vi er veldig, veldig, veldig glade for at vi valgte slik vi gjorde - og nå har fått verdens beste lille store gutt!

Du må gjerne ta kontakt på e-post hvis du vil, så kan jeg fortelle deg litt om våre erfaringer:

[email protected]

Det har selvsagt vært en tøff periode både for lillebror, storsøster og for oss - men mest av alt; glede og lykke. På en privat e-post kan jeg fortelle deg litt mer!

Ønsker dere lykke til med en spennende prosess!