Bare ulemper ved å være alenebarn?

[Gjest tenkeguri]

Hei!

Jeg har "bare" ett barn og kan godt tenke meg ett til, men av ulike grunner vet jeg ikke om det kommer til å skje.

Man hører ofte om at det er så flott å ha søsken og at det er nærmest synd på dem som ikke har noen søsken. Er det slik?

Er det noen av dere som har bare ett barn og som er fornøyd med det? Fins det noen fordeler ved å være alenebarn eller bør man for barnets skyld få flere barn slik at det skal slippe å være alene?

Glad for synspunkter!

[Gjest Ikke enebarn]

Det heter forresten enebarn...

[Gjest du da ?]

Hva er du selv da .... ?

Enebarn eller ? Da vet du jo selv hvordan det er.

Har du søsken så vet du jo at det er veldig greit å ha flere rundt deg ....

[Gjest Mom33]

Jeg tror ikke det er så mange foreldre med ett barn (når det er selvvalgt, altså) som er misfornøyd med valget sitt, det er vel heller barnet som opplever savnet etter søsken.

Det har vært mange tråder om dette her, og de jeg har lest har hatt en overvekt av enebarn som gjerne skulle hatt søsken.

For min egen del - som forelder - ser jeg masse fordeler med å ha ett barn. Det blir jo mindre styr, kan man enkelt si, med to er det mye godt dobbelt så mye jobb. Og dobbelt så mange å fordele tiden/oppmerksomheten sin på.

Allikevel er jeg kjempeglad for at vi har to, fordi jeg ser at de har utrolig mye glede av hverandre, og vi av dem. Det var aldri et ønske fra vår side å ha bare ett, selv om det kanskje er enklere for foreldrene.

[Gjest tuasls]

alenebarn blir vel oftere bortskjemte, og de kan vel bli mindre sosiale da de jo ikke får så mye kontakt med andre barn. Dessuten er det da veldig fint opp gjennom hele livet å ha søsken på alle måter. Hadde vært trist å ikke ha det synes jeg. Like mye senere i livet som da jeg var barn.

Men det er sikkert ok å ha bare et barn, blir mer jobb for mor og far vil jeg tro, mer underholdning av barnet. Og sikkert greit å være alenebarn også, men kanskje litt ensomt?

[Gjest tenkeguri]

Hva er du selv da .... ?

Enebarn eller ? Da vet du jo selv hvordan det er.

Har du søsken så vet du jo at det er veldig greit å ha flere rundt deg ....

Er det meg du snakker til?

Nei, jeg er ikke alenebarn. Jeg har to søsken. Vi har ikke spesielt mye glede av hverandre må jeg få si, selv om det høres fælt ut.

[Gjest tenkeguri]

Det heter forresten enebarn...

Hehe, det har du rett i. Jeg har visst bodd for lenge i utlandet:)

[Gjest du da ?]

Er det meg du snakker til?

Nei, jeg er ikke alenebarn. Jeg har to søsken. Vi har ikke spesielt mye glede av hverandre må jeg få si, selv om det høres fælt ut.

Jeg svarte vel til deg ja, det var vel du som startet tråden, og stilte spørsmålet ?

[Gjest tenkeguri]

Jeg svarte vel til deg ja, det var vel du som startet tråden, og stilte spørsmålet ?

Da må du svare under mitt nick og ikke under Mom33. Er det noe jeg har lært her på DOL så er det nettopp det!

[laban]

Da må du svare under mitt nick og ikke under Mom33. Er det noe jeg har lært her på DOL så er det nettopp det!

Det ser da riktig ut?

Høyresiden er skjev fordi hun har forandret overskriften. Hadde hun svart Mom33, hadde venstrekanten være innrykket.

[Gjest tenkeguri]

Det ser da riktig ut?

Høyresiden er skjev fordi hun har forandret overskriften. Hadde hun svart Mom33, hadde venstrekanten være innrykket.

Ok, du har rett. jeg har visst ikke lært meg det uansett.

Nå har jeg uansett fått nok av denne tråden. Ha en fin dag.

[Gjest du da ?]

Da må du svare under mitt nick og ikke under Mom33. Er det noe jeg har lært her på DOL så er det nettopp det!

Ja da har du ikke lært stort ..... jeg har IKKE svart Mom33, jeg har svart deg .....

[Gemini]

Ok, du har rett. jeg har visst ikke lært meg det uansett.

Nå har jeg uansett fått nok av denne tråden. Ha en fin dag.

Fått nok av denne tråden? Du har da fått stort sett bare saklige svar her...?

[morsan]

Noen tilfeldige artikler funnet ved å google:

http://www.housewife.dk/boern_voresbarnerenebarn.htm

http://www.babyverden.no/templates/Article.aspx?id=4283

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article557018.ece

[morsan]

alenebarn blir vel oftere bortskjemte, og de kan vel bli mindre sosiale da de jo ikke får så mye kontakt med andre barn. Dessuten er det da veldig fint opp gjennom hele livet å ha søsken på alle måter. Hadde vært trist å ikke ha det synes jeg. Like mye senere i livet som da jeg var barn.

Men det er sikkert ok å ha bare et barn, blir mer jobb for mor og far vil jeg tro, mer underholdning av barnet. Og sikkert greit å være alenebarn også, men kanskje litt ensomt?

det er fint at du skriver "blir vel" og "kan vel" og derfor åpner for at dette ikke er en bastant sannhet! ;-) For det er ingen grunn til å generalisere enebarn mer enn andre barneflokk-konstellasjoner.

Jeg sakser fra den ene artikkelen som jeg la link til ovenfor (håper du fikser å lese det på dansk! *S*):

"Som med alt muligt andet her i livet, kan der altså både være fordele og ulemper ved, at vokse op som enebarn. Forskellen er, at det i høj grad er forældrene selv der bestemmer, om det skal være en fordel eller ulempe for barnet. De mest sejlivede myter om enebørn må være, at de er ensomme og møgforkælede. Ensomheden er dog sjældent et problem, hvis barnet har engagerede forældre, en god familie, og samtidig har gode legekammerater i dagplejen/børnehaven/skolen. Det kan ligefrem være en fordel for enebarnet, at kunne koble af fra hverdagens børnemængder, og have lidt legetid for sig selv, hvilket også kan bidrage til større selvstændighed senere i livet.

Hvad forkælelse angår, er der naturligvis delte meninger om, hvor meget et barn skal have. De fleste forældre er dog enige om, at et barn ikke skal have alt hvad det peger på. Samtidig er de fleste forældre også enige om, at et barn ikke kan få for meget omsorg, kærlighed, interesse, støtte og opbakning, så hvis "forkælelsen" drejer sig om dette, har man ikke grund til bekymring. Er forkælelsen derimod baseret på store mængder af slik, legesager og andre materielle goder, bør man holde lidt igen, så barnet ikke vokser op med en forestilling om, at alting kommer væltende af sig selv."

[mariamamma]

Jeg har også bare ett barn, men hun har 3 halvsøsken som er store. Hun vokser opp jo som enebarn. Tror dette varierer fra barn til barn og fra familie til familie. Vårt barn er kommet til verden ved hjelp av ivf og det ser ut til at vi kanskje ikke kan få fler. I tillegg har vi en helsesituasjon som også tilsier at vi burde være fornøyd med det vi har.

Min kusine var enebarn og har alltid vært fornøyd med det. Hun var ikke bortskjemt i negativ forstand, hun. Men hun fikk være med på så mye som barn og jeg misunte henne ofte, jeg. Jeg har 2 mindre søsken. Masse krangling og misunnelse i barneårene! Ble storesøster med ansvar veldig tidlig og skulle gjerne fått vært mindre litt lenger.

Klart det er godt å ha søsken i voksen alder. Men ikke et nødvende.

Det skrives mye negativ om bortskjemte enebarn, men det finnes også forskjells-behandling i en søskenflokk. Syns dette skal være en privatsak.

Jeg bor i et miljø med bla familier som har mange barn. og jeg har stadig fått høre at datteren min må få søsken. Som om det er synd på vår datter. Vår datter er trygg, får masse oppmerksomhet og kjærlighet sett i forhold til mange av de barna som går for lut og kaldt vann her ute. Så hva er best? Det må være opp til hver enkelt å vurere. Jeg ser ikke noe problem i at datteen min vookser opp som enebarn. Huset bugner av vennene hennes som nærmest er blitt en del av familien. Og her snakker vi barn av de mødre som kritiserer meg. Hvorfor er så deres barn alltid hos meg? For de er så opptatt av å få avlastning.

Men jeg tenker jo på den dagen vi blir gamle og hun er alene.

Nå skulle jeg gjerne hatt flere barn, men det er jeg dessverre ikke herre over.

[Mrs. Wallace]

Jeg er vokst opp som enebarn, og i oppveksten var det egentlig helt greit. maste selvsagt litt på søsken av og til, men jevnt over var jeg veldig fornøyd. Hadde foreldre som var flinke til å ha et veldig åpent hjem, slik at jeg hadde mye selskap.

Men i voksen alder savner jeg søsken veldig. Det føles ensomt ikke å ha noen flere fra oppveksten, og det føles ensomt å ha ansvaret for aldrende foreldre helt alene. Dessuten blir familien veldig liten når det er flere enebarn der. Mine barn får færre søkenbarn og tanter/onkler.

Nei, det er altså ikke bare fælt å vokse opp som enebarn. Jeg har fått masse trygghet og oppmerksomhet i oppveksten. Men jeg ville uanseett heller tatt søsken, til syvende og sist. Og jeg vil ikke ha enebarn selv.

[Lillemus]

Fordelen med å være enebarn er i alle fall at man slipper å dele arven med noen...

Fordelene med å ha søsken er mange. Man har ofte lekekamerater i huset og man har noen å bryne seg på. Man har alltid andre barn med seg i ferien.

Når man blir voksen har man noen å dele ansvaret for gamle foreldre med...

[Speak]

Jeg har bare ett barn, og fler blir det ikke. Ho har en halvbror som bor hos oss nesten halvtid. Han er imidlertid mye eldre, og de har ikke så mye glede av hverandre.

Føler at jeg ikke må slite meg ut for å følge opp henne. Vi finner på mye sammen, men ho er også flink å ta kontakt med andre barn. (ho er 6 år) Vi inviterer andre hjem, og ho drar hjem til andre.

Har tenkt en del rundt det å være enebarn. Det som nesten er mest sårt for meg er dersom det skulle skje noe med henne, eller at ho velger å ikke føre slekten videre. Blir jo litt stusselig om det ikke blir noen barnebarn etter hvert.... (joda, merkelig tanke, men det har slått meg mange ganger)

[bb71]

Har tre barn, så jeg var vel ikke helt den du ønsket svar fra, men svare allikevel. Det jeg har tenkt på er at dersom vi bare hadde hatt ett barn, hadde dette barnet fått mer oppfølging. Eldste jenta liker å lese, tegne, skrive osv. Hadde vi bare hatt henne hadde vi hatt tid til å gjøre disse tingene sammen med henne. Hun kunne opplevd kino, teater, svømming o.l. oftere. Nå må lista legges mye etter den yngste, og det blir skjeldent utfordrende for den eldste.

Men, vi har valgt å få flere barn - ikke uten grunn....