Bare ulemper ved å være alenebarn?

[Gjest Elextra]

Ok, du har rett. jeg har visst ikke lært meg det uansett.

Nå har jeg uansett fått nok av denne tråden. Ha en fin dag.

Synes du har fått mange fine svar lenger oppe i tråden.

[Gjest justone]

Kan kun se to "ulemper" med å være enebarn:

1) Man har ikke søsken å bryne seg på (det betyr at man må være mer sosial med venner, og "ta ut" det man ikke får rast fra seg hjemme)

2) Man er alene om å ta seg av de gamle foreldrene og rydde huset etter at de har gått bort.

Ut over dette ser jeg masse fordeler med å være enebarn. Jeg er det selv, og har selv et. Og er svært fornøyd med det!

[Gjest Elextra]

Finnes mange fordeler ved kun å ha ett barn, største må vel være at man får bedre tid og anledning til å følge opp barnet. Barnet slipper å konkurrere med søsken om oppmerksomheten, og kan ofte ha foreldre med på alle aktiviteter.

Dette er vel også grunnen til at vi "bare" har to barn, jeg føler rett og slett ikke at vi har kapasitet til mer, de skal jo følges opp, og jeg har også behov for litt tid til meg og mitt.

[jonia]

Jeg har to søsken. Den ene kunne jeg godt ha vært foruten, både under oppveksten og nå.

Den andre ville jeg ikke vært foruten for alt i verden.

Ingen selvfølge at søsken leker så godt sammen under oppveksten, eller er på vennskapelig fot senere i livet.

Man er da ikke slem fordi om man får ett barn. Heller ikke hvis man får åtte.

Det betyr bare at man gjør ulike valg.

Enebarn kan da bli like sosiale som barn med søsken.

Kanskje de til og med blir litt tvunget til å oppsøke sosiale situasjoner, og dermed blir mer sosiale.

Foreldre med ett barn har ofte bedre økonomi. Barnet behøver ikke få alt det peker på for det, men friheten til dyrere aktiviteter kan være til stede.

[zitamor]

Hei.

Jeg har to barn. Kunne tenke meg flere, men føler jeg har nok... For nå iallefall )

Jeg har selv 4 søsken, + en halv.. Er glad i de alle sammen! Vil ikke vært uten noen av de )

Det negative med å være enebarn, tror jeg må være ensomheten når foreldrene går bort. En har "ingen" igjen...

Det negative med å ha flere søsken..? Aner ikke! Vi har lært å ta vare på hverandre. Hatt lite penger. Vokst opp uten en tilstedeværende far. Har hatt ei syk mor, som har hilst på døden flere ganger...

Klæm

[Gjest amparro]

Vi har ei jente og skal ikke ha flere, rett og slett fordi vi trives med et barn :-)

Jeg ser mange fordeler med det og det er et bevisst valg vi har tatt. Vi liker god tid for oss selv og bruke tid på egne interesser. Jeg hater stress og mas og er derfor også usikker på om jeg hadde passet som 2 barnsmor. Økonomien blir jo også bedre, selv om ikke det er det viktigste.

Det med lekekamerater osv. er jo ikke noe problem. Hun har gått i barnehage siden hun var 1 år og leker med barn hele dagen lang. Vi er sammen med venner med barn og da leker hun med dem.. På ferier tar vi hensyn til henne og reiser steder der det kryr av barn og hun finner lekekamerater første dagen :-)

Det er selfølgelig koselig med søsken, men ikke for enhver pris. Søsken kan også være veldig oppskrytt!!! Jeg skjønner godt dette med å være alene med "ansvaret" når vi blir gamle osv. men en har ingen garanti. Som oftest er det døtrene som får hovedansvaret når foreldrene blir gamle, det ser jeg om og om igjen.

Jeg har sett og ser så mange søsken som knapt kommer overens, og der er derfor jeg sier at det med søsken kan være oppskrytt. Det er faktisk ganske mange søsken som overhode ikke har kontakt. Jeg ser også at det å ha et godt søsken forhold er kjempeverdifullt, men det er jo ingen selfølge.... Tvert i mot!

Så neida, der er fint og ha et barn :-)

[Gjest Juminst]

Vi har ei jente og skal ikke ha flere, rett og slett fordi vi trives med et barn :-)

Jeg ser mange fordeler med det og det er et bevisst valg vi har tatt. Vi liker god tid for oss selv og bruke tid på egne interesser. Jeg hater stress og mas og er derfor også usikker på om jeg hadde passet som 2 barnsmor. Økonomien blir jo også bedre, selv om ikke det er det viktigste.

Det med lekekamerater osv. er jo ikke noe problem. Hun har gått i barnehage siden hun var 1 år og leker med barn hele dagen lang. Vi er sammen med venner med barn og da leker hun med dem.. På ferier tar vi hensyn til henne og reiser steder der det kryr av barn og hun finner lekekamerater første dagen :-)

Det er selfølgelig koselig med søsken, men ikke for enhver pris. Søsken kan også være veldig oppskrytt!!! Jeg skjønner godt dette med å være alene med "ansvaret" når vi blir gamle osv. men en har ingen garanti. Som oftest er det døtrene som får hovedansvaret når foreldrene blir gamle, det ser jeg om og om igjen.

Jeg har sett og ser så mange søsken som knapt kommer overens, og der er derfor jeg sier at det med søsken kan være oppskrytt. Det er faktisk ganske mange søsken som overhode ikke har kontakt. Jeg ser også at det å ha et godt søsken forhold er kjempeverdifullt, men det er jo ingen selfølge.... Tvert i mot!

Så neida, der er fint og ha et barn :-)

Men hvem er det flott for? Dere! Et barn har oftere 'vondt' av å være enebarn, enn ikke å være det. Ved normale søskenforhold, vil du alltid 'ha' noen, også når foreldrene er borte. Slik du fremstiller det nå, synes jeg dere foreldre fremstår som temmelig egoistiske. Dere har jo valgt å få ett barn fordi dere synes det er best for dere, ikke for henne.

[Dorthe]

Kan kun se to "ulemper" med å være enebarn:

1) Man har ikke søsken å bryne seg på (det betyr at man må være mer sosial med venner, og "ta ut" det man ikke får rast fra seg hjemme)

2) Man er alene om å ta seg av de gamle foreldrene og rydde huset etter at de har gått bort.

Ut over dette ser jeg masse fordeler med å være enebarn. Jeg er det selv, og har selv et. Og er svært fornøyd med det!

Jeg skal skrive under på nr 2. Tror ikke noen aner hvor mye jobb og hvilken påkjenning det er å være alene i en slik situasjon. Og ingen å dele med og ingen å sørge med.

Fordelen er jo at det ikke blir så mye krangel da selv om tanta mi virkelig tok av da hun ikke fikk ting som hun mente var sine etter å ha stått i mine foreldres leilighet i 57 år. Altså jeg tilbød henne både det ene og det andre jeg men hun var bare interessert i ting av pengeverdi.

[Gjest printa]

Jeg har et barn, og vi er alene. Altså mitt barn har ingen søsken.

Om jeg er fornøyd med det? Ja, jeg er utrolig fornøyd. Jeg har fått verdens nydligste jente. Hva ellers?

Jeg har ikke planer om å få flere barn. Det er pr. dags dato ikke tema. Jeg er alt for gammel til det, også. Men det er en annen sak. Dessuten er jeg ikke typen som finner meg en mann, kun for å lage flere barn.

Selvfølgelig kan det oppleves sårt, for jenta mi og meg innimellom. Men, til gjengjeld kan jeg se fordelen vi har, med at vi ikke behøver å kompromisse med noen andre, hele tiden - om de små detaljene i hverdagen.

Samtidig er vi begge begynt å bli enige om at det hadde vært fint å ha noen å dele de fine opplevelsene sammen med.

Å få flere barn for barnets skyld, tror jeg ikke er noen god ide i seg selv. Den beste løsningen tror jeg må være å gjøre det beste ut av den situasjonen man er og står i.

Bygge nettverk, være aktiv i hverdagen, bli med på ting i nærmiljøet, bli medlem i lag og foreninger. Ha kontakt med besøksfamilier ol.

Slik gjør iallfall vi det, og det funker for oss.

[laban]

Men hvem er det flott for? Dere! Et barn har oftere 'vondt' av å være enebarn, enn ikke å være det. Ved normale søskenforhold, vil du alltid 'ha' noen, også når foreldrene er borte. Slik du fremstiller det nå, synes jeg dere foreldre fremstår som temmelig egoistiske. Dere har jo valgt å få ett barn fordi dere synes det er best for dere, ikke for henne.

Ideelt sett burde vel alle barn være ønsket og etterlengtet for sin egen del, ikke for å fylle en rolle definert av utenforstående?

Hvis de får et barn til bare fordi noen synes de burde det, hvor riktig er det overfor det nye barnet?

Jeg forstår poenget ditt med å få barn for å unngå enebarn. Men hvis _eneste_ årsaken er at foreldrene synes man må / bør av hensyn til det første barnet, tror jeg terskelen kan være lav og overskuddet kan bli fint lite hvis det oppstår problemer.

[Gjest amparro]

Men hvem er det flott for? Dere! Et barn har oftere 'vondt' av å være enebarn, enn ikke å være det. Ved normale søskenforhold, vil du alltid 'ha' noen, også når foreldrene er borte. Slik du fremstiller det nå, synes jeg dere foreldre fremstår som temmelig egoistiske. Dere har jo valgt å få ett barn fordi dere synes det er best for dere, ikke for henne.

Ja, selfølgelig tenker vi på hva som er best for oss foreldre! Alt henger jo sammen - har vi det bra får også jenta vår det bra. Har vi tid, krefter og overskudd så nyter jenta vår veldig godt at det. Jenta vår nyter også utrolig godt av at mamma og pappa har et godt forhold og mye tid til hverandre. Slik hadde det kanskje ikke vært med flere barn.

Vi kan ikke få flere barn fordi vi "må" lage søsken til snuppa når vi ikke har lyst på flere barn.

Enebarn har også gode liv, vi må ikke glemme det. Jeg mener fortsatt at søsken er oppskrytt - jeg har søsken selv.