Oppvekst i et fargerikt fellesskap

[mariamamma]

Vi flyttet for 1 1/2 år siden til Oslos ytterste østkant. For mange et sted med kun negative fortegn. For mange en ghetto med kun innvandrere. Men her bor faktisk 128 nasjoner sammen i et fargerikt og fredlig fellesskap.

Det mange ikke vet er at dette er et helt unikt sted å bo. Her bor mennesker fra alle verdenshjørner. Vi lærer av hverandre og vi respekterer hverandre. Min datters beste venninne er muslim og fra Afrika. Min datter har aldri spurt hvorfor hun er mørk i huden, hvorfor de ikke spiser det samme som oss osv, hvorfor de ikke feirer jul like stort som oss. Om de tror på en annen gud har hun aldri sagt noe om, hun er bare opptatt av at hennes gud er en dame.

Her har vi gården rett ved, skogen rett bak huset, 20 min til stranden, gangveier overalt. Skoler som virkelig tar kulturforskjeller og rasisme på alvor, barnehager som lærer barna og respektere hverandre, fritidsklubber og engasjerte voksne som stiller opp på fritiden. Vi feirer ID, har kulturfestivaler med mat og underholdning fra alle de representative kulturene.

Her lærer man å leve vegg i vegg og bli kjent med menneskene bak kultur og religion. I vår oppgang bor det mennesker fra 10 ulike nasjoner. Barna leker sammen. Vi voksne har et fantastisk samhold, og her deler vi kaker, norsk mat, eksotisk mat osv når vi har noe til overs eller vil glede noen.

Vet ikke hvor interressant det er for dere å lese dette, men i disse turbulente dager er jeg virkelig glad for at jeg har lært så mange kulturer å kjenne. Og ikke minst - å se verdien av å la vår datter oppleve at vi voksne ikke dømmer andre pga annen religion eller hudfarge.

Barn er fargeblinde eller kanskje man heller skal si fargerike. Jeg er så glad for at mitt barn får vokse opp i et fargerikt fellesskap og se at mennesker på tvers av religion og kultur faktisk klarer å leve sammen i harmoni.

Bare noen tanker fra meg ;o)

[lavvo]

Dette var et flott innlegg å lese i disse dager. Tusen takk!!

Hilsen

[bb71]

Synes det var fint å lese!

[Gjest togli]

Kjempefint innlegg!

Datteren din er heldig :-)

[Sofies mamma]

Helt enig. Flott at du skrev det. Hvis du vil si noe om det; er det Ellingsrud/Furuset-distriktet?

[Torv]

Supert!

Min sønn var i barnehage med mange forskjellige nasjonaliteter, og barnehagen brukte tradisjoner fra alle. Til og med laget de mat på de forskjellige nasjoners vis.

Det er utrolig lærerikt for barna.

Men helt naturlig, og i motsetning til ditt barn, har min gutt spurt meg om hvorfor ting er som de er. Det synes jeg er bare helt naturlig, og veldig fint at barn spør om. Mange av svarene finner de selv også blandt andre barn.

Hyggelig å høre at dere bor på et fint og flerkulturellt sted.

Mvh

[Gjest GA]

Jepp, hadde det bare vært sånn flere steder...

Denne har jeg fortalt før, her inne men den er verdt en reprise:

Min søster bor på Tøyen, og sønnen min (3 år da) var på besøk.

(Det hører med til historien at vi på det tidspunktet hadde en familie fra Afghanistan boende på hybel hos oss, han hadde på det tidspunktet akkurat fått familiegjenforening, og hadde 4 småbarn + kona boende hos seg på den bittelille hybelen mens de venta på ny leilighet fra kommunen.)

Tante og nevø møter en familie på tur langs botanisk hage og guttungen utbryter lykkelig: "SE tante! Der er det hybelboere!!!" Tanta knakk jo helt sammen av latter, og vi måtte ta en liten prat med guttungen, hehe...

[jubalong70]

Dere er heldige. Her vi bor (i Midt-Norge) er det veldig få innvandrere. De som er bor stort sett på et asylmottak på den andre siden av byen.

På skolen til storesøster er det vel 2-3 barn med en annen hudfarge enn oss. (Det er en liten skole.)

I barnehagen til lillesøster er det ingen med annen hudfarge.

Jeg savner egentlig å ha et litt mer fargerikt fellesskap. Har tenkt litt på å bli "fadder" for en asylsøker, men føler jeg ikke helt har overskuddet nå med en liten baby og en mann som pendler.

[cec5]

Det høres fint ut.

Jeg bodde 1 år på Moholt studentby da jeg var alene med eldstemann. Der var det også folk "fra hele verden". Det var ikke alle som snakket norsk av ungene. Men likevel lekte de godt sammen, og forsto hverandre likevel.

I bhg`en til 5 åringen min er det to mørkhudete unger. Guttungen min prater om dem noen ganger. At de er mørke i huden og vi er lyse. Vi er begge enige om at de faktisk er heldige, for de slipper å sole seg for å bli brun, hehe.

[Gjest theia]

Flott innlegg!

Vi har de samme erfaringene som deg, og har bodd i en slik bydel de siste fire årene. Her har vi fjord, skog, mark, skibakker, et spennende miljø med barnefamilier fra hele verden og med forskjellige religioner....

vi opplever også innimellom at venner og folk rundt oss stigmatiserer dette området, men det avskriver vi bare som uvitenhet.

Bare litt nysgjerrig: Er det bydel, søndre nordstrand du beskriver?

[mariamamma]

Flott innlegg!

Vi har de samme erfaringene som deg, og har bodd i en slik bydel de siste fire årene. Her har vi fjord, skog, mark, skibakker, et spennende miljø med barnefamilier fra hele verden og med forskjellige religioner....

vi opplever også innimellom at venner og folk rundt oss stigmatiserer dette området, men det avskriver vi bare som uvitenhet.

Bare litt nysgjerrig: Er det bydel, søndre nordstrand du beskriver?

Ja det er det! Du også?

[mariamamma]

Helt enig. Flott at du skrev det. Hvis du vil si noe om det; er det Ellingsrud/Furuset-distriktet?

Nei. Helt ytterst på Holmlia! ;o)

[Gjest efoll]

Vi har det også sånn, og trives bra med det. eneste forskjellen er at vi ikke har fjorden i nærheten Vi har badevann i steden!

Vi bor vegg i vegg med skogen, lysløyper, slalombakke, golfbane, tennisbane, skoler og barnehager. Og et fargerikt fellesskap. Jeg skjønner ikke at hver gang mediene omtaler vår bydel, så er det noe negativt. Helt tydelig at journalisten ikke bor på vår kant av byen!

Vi trives kjempegodt, på skolen til 6 åringen min er det ca. 30-40 % flerkulturelle. Og jenta mi velger faktisk å leke med dem...

[mariamamma]

Dere er heldige. Her vi bor (i Midt-Norge) er det veldig få innvandrere. De som er bor stort sett på et asylmottak på den andre siden av byen.

På skolen til storesøster er det vel 2-3 barn med en annen hudfarge enn oss. (Det er en liten skole.)

I barnehagen til lillesøster er det ingen med annen hudfarge.

Jeg savner egentlig å ha et litt mer fargerikt fellesskap. Har tenkt litt på å bli "fadder" for en asylsøker, men føler jeg ikke helt har overskuddet nå med en liten baby og en mann som pendler.

Vi fleiper ofte med at vi trenger jo ikke reise til eksotiske strøk på ferie; vi har det jo i nabolaget. Bortsett fra det varme klimaet da ;o)

Du har vel mer enn nok med de barna du har akkurat nå. Men tanken er god og tanker kan jo bli til virkelighet på sikt.

[mariamamma]

Jepp, hadde det bare vært sånn flere steder...

Denne har jeg fortalt før, her inne men den er verdt en reprise:

Min søster bor på Tøyen, og sønnen min (3 år da) var på besøk.

(Det hører med til historien at vi på det tidspunktet hadde en familie fra Afghanistan boende på hybel hos oss, han hadde på det tidspunktet akkurat fått familiegjenforening, og hadde 4 småbarn + kona boende hos seg på den bittelille hybelen mens de venta på ny leilighet fra kommunen.)

Tante og nevø møter en familie på tur langs botanisk hage og guttungen utbryter lykkelig: "SE tante! Der er det hybelboere!!!" Tanta knakk jo helt sammen av latter, og vi måtte ta en liten prat med guttungen, hehe...

Den var jo litt søt da ;o)

[mariamamma]

Dette var et flott innlegg å lese i disse dager. Tusen takk!!

Hilsen

I like måte!

[Gjest theia]

Ja det er det! Du også?

Jepp. Samme sted. Supert sted å bo... :-)

[Gjest ellers takk]

Det er hyggelig at dere har funnet dere tilrette i et område med mange nasjoner.

Likevel må jeg si at jeg er uenig i at barn er "fargeblinde". Barn karakteriserer folk ut fra utseende, det er det første de legger merke til. De har riktignok ingen fordommer før de har lært å ha det, men de SER jo forskjell!

Og for min del må jeg si at jeg er veldig glad for at jeg IKKE bor i et fargerikt fellesskap. Min erfaring fra steder jeg har bodd før er at jo flere nasjoner jo mere bråk. Min erfaring er at det fort dannes gjenger og klikker, ikke bare blant ungdom, men også blant både barn og voksne. Vi bodde i et område med mange asiater en periode, og jeg må tilstå at jeg følte meg helt på siden av "fellesskapet". De snakket seg i mellom på sine språk, og utestengte alle andre. Gjorde ikke noe forsøk på å inkludere andre.

Nå bor vi i et område med 99 % etniskie skandinaver. Vi har en asiatisk familie (er ikke sikker på hvor i fra), og en irakisk familie, i tillegg til en mann med "kjøpebrud" fra Thailand. (Og nei, det er ikke mine fordommer, han har sagt det selv...) Jeg ønsker ikke et fargerikt fellesskap

[Gjest Persille]

Nå har det seg sånn at moren min jobber på en av skolene hos dere, og vi bor rett i nærheten. Kjæresten min driver også forretning på senteret deres.

Og jeg må si at jeg ikke deler din oppfatning av verken sted eller folk.

Man skal ikke skjære alle over en kam, generalisere osv - men akkurat nå sitter jeg med inntrykket av at majoriteten av befolkningen hos dere ikke er så vennlige som du beskriver.

Jeg tviler ikke ett sekund på at du opplever det sånn som du skriver, og at du har har helt rett i at de du omgås er sånn - men dessverre virker det for meg som om dette er mindretallet.

Uff, nå føler jeg meg som en superrasist, og jeg mener virkelig ikke det - men irriterer meg så vanvittig over store deler av de som bor der at jeg ikke klarer å la være