Redd for å bli alenemor

[Gjest heller bli i et dårlig forhold?]

Samboeren min (36) og jeg (33) sliter for tiden, og det har vi gjort en stund nå. Vi har et barn på nesten 2 år.

Jeg håper at vi klarer å redde forholdet, men hvis vi fortsatt har det dårlig om to år (for å ta et eksempel) vet jeg ikke om jeg orker å bli.

Han har en god jobb som gjør at vi har det bra økonomisk. Som alenemor vet jeg at jeg ville få det hardt økonomisk. Jeg er lærer, og ville nok ha overlevd, men jeg ville ikke kunne gitt barnet vårt det hun har nå.

Samtidig ville et brudd medføre at barnefaren og jeg ville bli boende langt fra hverandre (pga jobb/familiesituasjon) og de ville ikke sees så ofte. Det gjør de i grunnen ikke nå heller siden pappa'n jobber ca 12 timer om dagen og aldri er hjemme før barnet legger seg.

Hvis det skulle bli brudd, ville jeg måtte bo nærmere min familie for å ha muligheten til avlastning og hjelp. Derfor ville jeg måtte flytte.

Samboeren min er heller ikke fornøyd, men jeg tror ikke han kommer til å ta initiativet til et brudd. Han tenker på at han da vil se barnet enda mindre. Han sier det er derfor han blir i forholdet. Selv vil jeg være sammen med en mann som elsker meg og jeg vil ha flere barn.

Hva i all verden skal jeg gjøre? Jeg går rundt og gråter for meg selv hver dag for tiden og alt føles håpløst.

Noen oppløftende ord?

Deppa hilsen

[Gjest Mirandaa]

'Hvis det skulle bli brudd, ville jeg måtte bo nærmere min familie for å ha muligheten til avlastning og hjelp. Derfor ville jeg måtte flytte'.

Hvorfor i alle dager skulle du behøve å flytte? Jeg er alenemor uten familie i nærmeste omkrets, og klarer meg utmerket. Uaktuelt å flytte bare for å få litt barnefri innimellom! Det får du dessuten de dagene faren til datteren din har henne.

[Sofies mamma]

Få hjelp på familievernkontor. Legg ned tid og krefter i individuelle og par-samtaler. Jeg ahdde ingen tro på det, men det reddet oss.

[Gjest heller bli i et dårlig forhold?]

'Hvis det skulle bli brudd, ville jeg måtte bo nærmere min familie for å ha muligheten til avlastning og hjelp. Derfor ville jeg måtte flytte'.

Hvorfor i alle dager skulle du behøve å flytte? Jeg er alenemor uten familie i nærmeste omkrets, og klarer meg utmerket. Uaktuelt å flytte bare for å få litt barnefri innimellom! Det får du dessuten de dagene faren til datteren din har henne.

Nei, det funker ikke slik. Han vil ikke ha henne noen dager i uka. Kun helger, men det vil gå kanskje en gang i måneden pga avstanden.

Vi bor ikke i Norge, og jeg har ingen mulighet til å få jobb der vi bor nå.

[mumitrollet]

'Hvis det skulle bli brudd, ville jeg måtte bo nærmere min familie for å ha muligheten til avlastning og hjelp. Derfor ville jeg måtte flytte'.

Hvorfor i alle dager skulle du behøve å flytte? Jeg er alenemor uten familie i nærmeste omkrets, og klarer meg utmerket. Uaktuelt å flytte bare for å få litt barnefri innimellom! Det får du dessuten de dagene faren til datteren din har henne.

Samme her, familien min bor 90 mil unna.

[calendula]

Få hjelp på familievernkontor. Legg ned tid og krefter i individuelle og par-samtaler. Jeg ahdde ingen tro på det, men det reddet oss.

Helt enig - samtaler hos familievernkontoret reddet også vårt forhold som jeg nok innerst inne hadde gitt opp.

Jeg er _så_ glad for at vi hadde noen venner som var åpne nok til å fortelle at de også slet i parforholdet og hadde hatt nytte av familievernkontoret.

[calendula]

Hadde ikke fått med meg at dere ikke bor i Norge, men det finnes sikkert tilbud om familie eller parterapi der du bor???

Vi hadde så god erfaring med parterapi at jeg hadde vært villig til å betale dyrt for de timene vi hadde (det var bare en kjempebonus at de var gratis!)

[Sofies mamma]

Helt enig - samtaler hos familievernkontoret reddet også vårt forhold som jeg nok innerst inne hadde gitt opp.

Jeg er _så_ glad for at vi hadde noen venner som var åpne nok til å fortelle at de også slet i parforholdet og hadde hatt nytte av familievernkontoret.

Jeg er så glad for at jeg fikk overbevist mannen min om at det må da fungere siden det eksisterer og det er ikke flaut å gå dit. Hadde vi ikke gått dit så hadde vi vært skilt nå. Nå har vi et helt nytt forhold, vi kom helt feil ut da vi fikk barn. Det er virkelig godt å komme videre.

[Gjest nysgjerrig på dette]

Jeg er så glad for at jeg fikk overbevist mannen min om at det må da fungere siden det eksisterer og det er ikke flaut å gå dit. Hadde vi ikke gått dit så hadde vi vært skilt nå. Nå har vi et helt nytt forhold, vi kom helt feil ut da vi fikk barn. Det er virkelig godt å komme videre.

Hva er det man snakker om i disse samtalene? Grovt fortalt, altså. Handler det om hvordan man skal forandre væremåten ovenfor hverandre? Går det veldig i detalj?

Og hva i all verden er det som gjør at følelser man trodde var døde våkner til liv igjen?

Det er jo fantastisk at det funker.

[Sofies mamma]

Hva er det man snakker om i disse samtalene? Grovt fortalt, altså. Handler det om hvordan man skal forandre væremåten ovenfor hverandre? Går det veldig i detalj?

Og hva i all verden er det som gjør at følelser man trodde var døde våkner til liv igjen?

Det er jo fantastisk at det funker.

Tja. Man snakker jo med en som har ideer og tanker om hva som kan gjøres og jobbes med for å vekke til liv gamle følelser, finne tilbake. Det er vel den gjennomgangen + en annen persons tanker og ideer som gjør at det er mulig å komme fram til løsninger som gjør at det hjelper.

Man må jo fortelle hver sin livshistorie og historien om paret. Alt som angår forholdet, hvordan man lever. Så det går jo da i detlajer, ja. Om man skal forandre seg eller ikke er vel individuelt.

[Gjest nysgjerrig på dette]

Tja. Man snakker jo med en som har ideer og tanker om hva som kan gjøres og jobbes med for å vekke til liv gamle følelser, finne tilbake. Det er vel den gjennomgangen + en annen persons tanker og ideer som gjør at det er mulig å komme fram til løsninger som gjør at det hjelper.

Man må jo fortelle hver sin livshistorie og historien om paret. Alt som angår forholdet, hvordan man lever. Så det går jo da i detlajer, ja. Om man skal forandre seg eller ikke er vel individuelt.

Og hvordan fikk dere følelsene tilbake da? Jeg kan liksom ikke forstå hvordan all verdens snakking kan trylle fram følelser. Men jeg tror deg altså, og synes det er flott:)

Over hvor lang tid kom følelsene tilbake da? Snakker vi om et par måneder eller flere år?

[Sofies mamma]

Og hvordan fikk dere følelsene tilbake da? Jeg kan liksom ikke forstå hvordan all verdens snakking kan trylle fram følelser. Men jeg tror deg altså, og synes det er flott:)

Over hvor lang tid kom følelsene tilbake da? Snakker vi om et par måneder eller flere år?

Nei, jeg skjønner det ikke jeg heller. Hadde ingen tro på det. Det var gjennom samtaler og fokus. Hadde vært dødt i 2 år, følelsene kom tilbake etter 1 år i terapi.

[Gjest nysgjerrig på dette]

Nei, jeg skjønner det ikke jeg heller. Hadde ingen tro på det. Det var gjennom samtaler og fokus. Hadde vært dødt i 2 år, følelsene kom tilbake etter 1 år i terapi.

2 år.. Det er jo ganske lenge vil jeg si. Helt dødt? Ikke noe sexliv f.eks? Hos oss har det vært dødt i ca 4 måneder, uten nærhet og sex,- bare irritasjon og sinne.

[Dorthe]

Du kan ikke bare ta med deg ungen hvis du flytter ut. Kanskje faren gjerne vil ha omsorgen sjøl og bli boende der dere gjør nå.

[Gjest heller bli i et dårlig forhold?]

Du kan ikke bare ta med deg ungen hvis du flytter ut. Kanskje faren gjerne vil ha omsorgen sjøl og bli boende der dere gjør nå.

Som sagt lenger nede, jeg bor ikke i Norge. Og nei, han kan ikke få omsorgen uten at jeg går med på det. Annerledes regler her.Ikke er vi gift heller, så han har svært få rettigheter.

Med 12 timer jobb pr dag har han uansett ingen mulighet til det.

Barnets interesse kommer foran alt annet og vi er uansett enige hva omsorg angår.

Problemet er at de ville ha sett hverandre kanskje en gang i måneden.

[Dorthe]

Som sagt lenger nede, jeg bor ikke i Norge. Og nei, han kan ikke få omsorgen uten at jeg går med på det. Annerledes regler her.Ikke er vi gift heller, så han har svært få rettigheter.

Med 12 timer jobb pr dag har han uansett ingen mulighet til det.

Barnets interesse kommer foran alt annet og vi er uansett enige hva omsorg angår.

Problemet er at de ville ha sett hverandre kanskje en gang i måneden.

Det viktigste er at dere to er enige om omsorgen og så får dere gjøre det beste ut av det.

[Sofies mamma]

2 år.. Det er jo ganske lenge vil jeg si. Helt dødt? Ikke noe sexliv f.eks? Hos oss har det vært dødt i ca 4 måneder, uten nærhet og sex,- bare irritasjon og sinne.

Ja, det var lenge og dumt at vi ikke gjorde noe før, men nå har vi det bra igjen. Ingen koselig ord til og om hverandre, ikke sex på 2 år. Høres helt fjernt ut nå. Pinlig på et vis, men nå har vi det i hvertfall bra.

[Elis31]

Jeg har ikke lest svarene til deg. Men jeg vil anbefale deg deg å forsøke familierådgivning først så klart. Til nød har vel Dr. phil en bok om parforholdet. Jeg har ikke lest den, men jeg har tro på om man endrer ting man kan endre på først seg selv, så kan dette få innvirkninger på f.eks partneren. Synes jo ikke det er rart at dere ikke har noe bra forhold når du trolig aldri må se han, og han må jo attpåtil være dødsliten av å være så lenge på jobben.

Jeg synes ihvertfall livet er for kort til å ikke ha det livet man ønsker. Jeg tror du kan leve ganske bra på en lærerlønn i Norge. Og han bidrar vel kanskje litt mer om han tjener så bra?

[PieLill]

2 år.. Det er jo ganske lenge vil jeg si. Helt dødt? Ikke noe sexliv f.eks? Hos oss har det vært dødt i ca 4 måneder, uten nærhet og sex,- bare irritasjon og sinne.

4 måneder synes jeg ikke er lenge. Liv og samliv iberegnet går i bølgedaler. Med den rollefordelingen dere har er det kanskje ikke så rart at det blir skjærings.

Det er ikke bare snakking som forandrer forholdet. Om man bare snakker og ikke noe annet er det fåfengt.

Det handler vel om at man begynner å lytte til den andre og dermed etter hvert se den andre på en annen måte en den sure fastlåste. Slikt får jo ofte konsekvenser for hva man gjør og sier.

Så handler det kanskje om å gjøre en del grep i hverdagen for at det skal bli mer levelig for alle.

Og så må det etter hvert handle om at man slutter å se etter veier bort fra hverandre og i stedet ser etter muligheter til å nå hverandre.

mvh

[cec5]

Jeg ville mye heller ha vært alene (var alenemor i noen år før jeg traff samboeren min) med ungen, enn å være i et dårlig forhold. Jo lenger du grubler jo mer tid kaster du bort.

Man klarer seg helt fint alene!!