Oppskrift på en god tenåringsmor

[avidi]

En god tenåringsmor rydder alltid bort frokosten når tenåringen er den siste som spiser selv om hun skal avgårde på jobb.

Mor er alltid til stede når den håpefulle kommer sulten og sliten hjem fra skolen.

Mor går går alltid så tidlig fra jobb at hun kan lage mat før avkommet skal på trening.

En god mor ber aldri tenåringen om å se etter småsøsken hvis far ikke er hjemme når mor har en avtale utenfor hjemmet.

Det aller verste mor kan gjøre er å be tenåringen om å be om at han/hun støvsuger, rydder bort skolebøker og klær. Det er en personlig fornærmelse mot tenåringens selvfølse.

Når mor innimellom får den håpefulle helt opp i halsen og beklager seg til far får hun selvfølgelig ikke gehør. Det er jo bare rett og rimelig at mor står på pinne, hun jobber jo bare halv stilling.

At mor er delvis sykmeldt pga kronisk sykdom er underordnet, barnet først.

Hender det at mor er så vågal at hun nekter å være en tjenende ånd, trår far til og gjør det tenåringen ikke "kan" gjøre.

Dette var et lite hjertesukk fra en frustrert mor.

[Lillemus]

Hvis det virkelig er sånn dere har det så er det på høy tid at du setter foten ned!

Innkall til familieråd, alle plikter å møte. Her forklarer du rolig og saklig hvordan du har det, hvorfor du jobber bare halv stilling - hvis de nå skulle ha glemt det.

Tenåringen skal forberede seg på å bli voksen og må rydde etter seg som alle andre. Kanskje kan tenåringen til og med få plikter i hjemmet? Gi den bortskjemte drittungen beskjed om at skal h*n bli oppfattet og behandlet som en voksen så må h*n se til å oppføre seg som en og.

Hvis faren får spader av det så får faren pliktene istedet.

[Dorthe]

Har du tvillingbroren til eldstemannen min boende der eller )

Han er 23 og ble aldri noe bedre men bor ikke hjemme lenger. Vi kranglet som hund og katt og ingenting hjalp.

[avidi]

Hvis det virkelig er sånn dere har det så er det på høy tid at du setter foten ned!

Innkall til familieråd, alle plikter å møte. Her forklarer du rolig og saklig hvordan du har det, hvorfor du jobber bare halv stilling - hvis de nå skulle ha glemt det.

Tenåringen skal forberede seg på å bli voksen og må rydde etter seg som alle andre. Kanskje kan tenåringen til og med få plikter i hjemmet? Gi den bortskjemte drittungen beskjed om at skal h*n bli oppfattet og behandlet som en voksen så må h*n se til å oppføre seg som en og.

Hvis faren får spader av det så får faren pliktene istedet.

Dette er slik det er. Jeg er så lei av å kjefte og mase hele dagen. Far står på pinne, tenåringen må ikke belastes med huslige plikter, skole og håndball er de to elementene det skal fokuseres på.

Gudene skal vite at jeg har har prøvd å snakke med far men han "orker" ikke ta slike ting innover seg. Tilslutt blir jeg så lei at jeg gjør ting selv selv om det ikke løser noe problem.

[laban]

Jeg har en datter på 15 og har svart deg før, her er et sitat:

"Vedr. husarbeid har vi hos oss definert noen faste oppgaver. De gjelder alt på eget rom pluss noen enkle fellesting som å ta ut av oppvaskmaskinen. Hun kan dessuten støvsuge og / eller vaske resten av leiligheten, men da mot betaling. Derimot får hun ikke noe ekstra for å være hjemme når lillebroren trenger det. Det foregår stort sett på kveldstid og er vanligvis varslet på forhånd - og ikke så altfor ofte.

Det er en selvfølge at alle bidrar hjemme, det er ikke din jobb. Men det er vel lurest å snakke om det en gang dere ikke står midt oppi en situasjon. Det blir selvsagt håpløst om dere foreldre motarbeider hverandre.

Du gjør henne ingen tjeneste ved å være motvillig tjener. Si fra - men det er bedre å ta en kort kamp som får inn noen faste regler, enn stadige diskusjoner hver gang du trenger hjelp."

Tillegg:

Dere kan selvsagt behandle henne som et barn, men da bør "rettighetene" være tilsvarende. Den som ikke selv kan lage seg litt mat når det trengs, er kanskje ikke stor nok til å være ute alene om kvelden, heller. Hun kan ikke være voksen på noen områder og forlange oppfølging på førskolestadiet på andre.

Jeg anbefaler sterkt faste avtaler om hva som er hennes jobb, f.eks. at klær ikke blir vasket dersom de ikke legges til vask. Du kan minne henne på det, men ikke lete fram / hente tøyet.

Bare la f.eks. rommet hennes gro ned til det blir flaut for henne å slippe inn venninner. Kanskje hun da vil innse at det trengs faste rutiner på sånt.

[Gjest Stemor nå]

Forskjell på å være en kjærlig mor og slave!!! Jeg er fortsatt hushjelp, men slave nekter jeg å være.

(Skulle ønske jeg kunne kaste ut 14-åringen her i huset *grrrrrrr*)

[avidi]

Jeg har en datter på 15 og har svart deg før, her er et sitat:

"Vedr. husarbeid har vi hos oss definert noen faste oppgaver. De gjelder alt på eget rom pluss noen enkle fellesting som å ta ut av oppvaskmaskinen. Hun kan dessuten støvsuge og / eller vaske resten av leiligheten, men da mot betaling. Derimot får hun ikke noe ekstra for å være hjemme når lillebroren trenger det. Det foregår stort sett på kveldstid og er vanligvis varslet på forhånd - og ikke så altfor ofte.

Det er en selvfølge at alle bidrar hjemme, det er ikke din jobb. Men det er vel lurest å snakke om det en gang dere ikke står midt oppi en situasjon. Det blir selvsagt håpløst om dere foreldre motarbeider hverandre.

Du gjør henne ingen tjeneste ved å være motvillig tjener. Si fra - men det er bedre å ta en kort kamp som får inn noen faste regler, enn stadige diskusjoner hver gang du trenger hjelp."

Tillegg:

Dere kan selvsagt behandle henne som et barn, men da bør "rettighetene" være tilsvarende. Den som ikke selv kan lage seg litt mat når det trengs, er kanskje ikke stor nok til å være ute alene om kvelden, heller. Hun kan ikke være voksen på noen områder og forlange oppfølging på førskolestadiet på andre.

Jeg anbefaler sterkt faste avtaler om hva som er hennes jobb, f.eks. at klær ikke blir vasket dersom de ikke legges til vask. Du kan minne henne på det, men ikke lete fram / hente tøyet.

Bare la f.eks. rommet hennes gro ned til det blir flaut for henne å slippe inn venninner. Kanskje hun da vil innse at det trengs faste rutiner på sånt.

Hei laban

Husker at jeg har fått svar fra deg tidligere. Jeg har prøvd å følge dine gode råd uten å komme noen vei.

Nå er jeg så sliten og frustrert at jeg snart sprekker. Det at jeg ikke får noen støtte fra gemalen er det mest irriterende av alt akkurat nå. Far og datter er av samme oppfatning når det gjelder å ta i et tak hjemme. Dette er mors jobb.

[laban]

Hei laban

Husker at jeg har fått svar fra deg tidligere. Jeg har prøvd å følge dine gode råd uten å komme noen vei.

Nå er jeg så sliten og frustrert at jeg snart sprekker. Det at jeg ikke får noen støtte fra gemalen er det mest irriterende av alt akkurat nå. Far og datter er av samme oppfatning når det gjelder å ta i et tak hjemme. Dette er mors jobb.

Du får legge det fram for dem begge en gang dere ikke står oppe i en konflikt, men har brukbar stemning - at dere (alle tre) har et problem som består i at det er noen oppgaver som ikke blir gjort, gi noen eksempler og be om forslag til hvordan det skal løses. Ta f.eks. noen tilfeller som inntreffer når du i utgangspunktet ikke er hjemme. Da bør det vel finnes andre løsningsforslag enn at du skal komme hjem og rydde etter dem?

Ellers synes jeg det virker som om et av de største problemene er at dere voksne ikke er enige. Om fem år skal / vil kanskje datteren din bo for seg selv, og da blir det fort problematisk hvis hun verken er vant til å ta seg mat eller rydde den bort. Jeg synes det er merkelig at mannen din vil ha en sånn primadonna i huset.

[Gjest altfor mye hele tida]

Hei laban

Husker at jeg har fått svar fra deg tidligere. Jeg har prøvd å følge dine gode råd uten å komme noen vei.

Nå er jeg så sliten og frustrert at jeg snart sprekker. Det at jeg ikke får noen støtte fra gemalen er det mest irriterende av alt akkurat nå. Far og datter er av samme oppfatning når det gjelder å ta i et tak hjemme. Dette er mors jobb.

Jeg leste innlegget ditt etter å ha sendt mitt avgårde, og ser at vi på mange måter er i samme båt. Det er nærliggende å tenke: mødre i alle land - foren dere! For sånne som oss burde jo slå oss sammen, oppsøke familievern eller barnevernkontoret og be om veiledning og oppfølging og være en gruppe som backer hverandre opp og til og med kommer hjem til hverandre av og til og sier fra! Noen hører best dersom noen andre sier det vi selv har sagt igjen og igjen og igjen uten å bli verken hørt eller tatt alvorlig!

Jeg bor i Oslo - bor du langt unna?

[amerikafareren]

Dette er slik det er. Jeg er så lei av å kjefte og mase hele dagen. Far står på pinne, tenåringen må ikke belastes med huslige plikter, skole og håndball er de to elementene det skal fokuseres på.

Gudene skal vite at jeg har har prøvd å snakke med far men han "orker" ikke ta slike ting innover seg. Tilslutt blir jeg så lei at jeg gjør ting selv selv om det ikke løser noe problem.

Tenåringer er noe av det ufyseligste som finnes. Du har min fulle støtte og sympati. Jeg har ingen løsning på problemet, de er så egosentriske at de vet ikke at det finnes andre mennesker i verden.

[Gjest nøffnøff]

nå er det ikke så altfor lenge siden jeg selv var tenåring, og det du tydligvis gjør for dem fører ikke til noe godt.....de blir bare bortskjemte i tillegg til obsternasige:)

si ifra at nå har nå fått nok, og de får gjøre tingene selv. aldri for sent! hvordan skal de ellers klare seg alene om kun få år?

[Gjest sliten og oppgitt]

Tenåringer er noe av det ufyseligste som finnes. Du har min fulle støtte og sympati. Jeg har ingen løsning på problemet, de er så egosentriske at de vet ikke at det finnes andre mennesker i verden.

Må dessverre si meg enig med amerikafareren her. Har selv en slitsom datter på 14. Jeg synes det er bortimot uutholdelig at min datter itillegg til å være vanskelig insisterer på å tilbringe 95% av fritiden hjemme. Da er det høy musikk dersom hun er på rommet sitt, og det er lytt hjemme hos oss, eller så er hun gjerne ute etter en krangel. Er det lov å forlange at hun går ut av og til? Jeg har ikke "kastet henne ut" før fordi jeg antar at hun da vil bli en sår sjel og føle seg avvist. All erfaring med henne tyder på det. Hadde vært interessant å få noen tilbakemeldinger på dette fra andre mødre.

[amerikafareren]

Må dessverre si meg enig med amerikafareren her. Har selv en slitsom datter på 14. Jeg synes det er bortimot uutholdelig at min datter itillegg til å være vanskelig insisterer på å tilbringe 95% av fritiden hjemme. Da er det høy musikk dersom hun er på rommet sitt, og det er lytt hjemme hos oss, eller så er hun gjerne ute etter en krangel. Er det lov å forlange at hun går ut av og til? Jeg har ikke "kastet henne ut" før fordi jeg antar at hun da vil bli en sår sjel og føle seg avvist. All erfaring med henne tyder på det. Hadde vært interessant å få noen tilbakemeldinger på dette fra andre mødre.

Jeg hadde ikke dette problemet, men jeg synes du kan forlange at musikken blir skrudd ned. Antageligvis så blir det bare en kamp og blir ekstra stress i en ellers stresset hverdag.

Jeg ble skilt da mine døtre var 13 og 18. Jeg trodde da at jeg hadde erfaring som tenåringsmor, men oppdaget fort at den første var knapt nok en oppvarming. Jeg var nok litt opptatt av å la henne føle at hun var hjemme hos meg og å ikke avvise henne så hun ikke flyttet helt til sin far (vi bodde nære hverandre, og hun delte på å bo hos oss). Da vi var begge to sårbare så kastet jeg henne aldri ut selv om jeg jamen hadde lyst til det noen ganger. Det var ikke høy musikk som var problemet, men rot..rot..rot og mere rot. Klærne hennes var strødd over hele leiligheten, kjøkkenet så bestandig ut som om terrorister hadde bombet det osv.

[Gjest snart stemor?]

Tenåringer er noe av det ufyseligste som finnes. Du har min fulle støtte og sympati. Jeg har ingen løsning på problemet, de er så egosentriske at de vet ikke at det finnes andre mennesker i verden.

det er vel slik det blir når barna skal prioriteres og dulles med fra de er små. Lærer man ikke barna at det finnes noen andre rundt seg og at mamma er en person med tanker og følelser og ikke ei som står på pinne så blir det slik. men vi har fått et samfunn der det bare er barna det dreier seg om og de må for all del ikke møte motgang eller ha plikter.