Hjelp til problemtenåringer

[Gjest Stemor nå]

Hvilke muligheter har man til å få hjelp til tenåringsbarn med problemer? Har en stesønn på 14 hvor det meste nå holder på å rase sammen.

Dvs. har beg. å røyke, ligger på i overkant av 2 i karakterer på skolen (klarte seg uten stryk denne gangen), oppfører seg sjenerelt veldig uspiselig overfor veldig mange (inkl. lærerene på skolen). Driter i alle grenser og regler....

Kunne vel ramset opp i all evighet, men stopper her i dag.....

Skolen har nå bestemt at han skal sendes til skolens psykolog + tas ut 4 timer pr. uke i spesialklasse som fokuserer på annen type læring enn standardfagene på skolen.

Noen tips til å få til forbedringer så også jeg skal holde ut dette i noen år til *store tårer akkurat nå*

[vicci7]

Er relativ ung selv, kjenner mange unge som har flippet ut av ulike årsaker. Noen har det for strengt hjemme andre for løst osv. Du sier du er stemor, hvor er mor? Kanskje han savner henne mer en man tror. Kanskje han vil tøffe seg for kompiser være "the bad gay" Vanskelig å hjlpe her, men jeg trir jeg ville ha dartt på ferie, hvis man har rå. Kommet seg litt vekk fra miljøet for det er der de ligger, el ved savn. Håper dette hjalp litt. Hilsen 23år

[Gjest Stemor nå]

Er relativ ung selv, kjenner mange unge som har flippet ut av ulike årsaker. Noen har det for strengt hjemme andre for løst osv. Du sier du er stemor, hvor er mor? Kanskje han savner henne mer en man tror. Kanskje han vil tøffe seg for kompiser være "the bad gay" Vanskelig å hjlpe her, men jeg trir jeg ville ha dartt på ferie, hvis man har rå. Kommet seg litt vekk fra miljøet for det er der de ligger, el ved savn. Håper dette hjalp litt. Hilsen 23år

Han bor hos mora drøyt halve tiden. (Og for tiden hater han henne mer enn noen annen).

Tror reglene her er mer "jevne" så det er litt enklere å forholde seg til dem.

Og jeg skal ta meg litt ferie. Langhelg neste helg + at vi tar en 14-dagers sydentur i beg. av april. Uten min stesønn. (Han blir med 14 dager i sommer, så han blir ikke utestengt. Han er med hver annen gang vi reiser)

Og jeg ser virkelig fram til å dra bort litt nå....

[Gjest Også stemor]

Tror det er best å prøve å være en venn, en som ikke er den store oppdrager.Gå litt stille, strekke ut en hånd......

Gutten trenger noen som kan hjelpe han, og det er ikke deg.

God ferie

[Gjest Stemor nå]

Tror det er best å prøve å være en venn, en som ikke er den store oppdrager.Gå litt stille, strekke ut en hånd......

Gutten trenger noen som kan hjelpe han, og det er ikke deg.

God ferie

Men om man skal bo sammen, så må han også inkluderes i mye. Jeg kan ikke gå å være slavens hans selv om det sikkert hadde blitt mye mindre problemer om jeg hadde gjort det...

[Gjest stemorsan]

Han bor hos mora drøyt halve tiden. (Og for tiden hater han henne mer enn noen annen).

Tror reglene her er mer "jevne" så det er litt enklere å forholde seg til dem.

Og jeg skal ta meg litt ferie. Langhelg neste helg + at vi tar en 14-dagers sydentur i beg. av april. Uten min stesønn. (Han blir med 14 dager i sommer, så han blir ikke utestengt. Han er med hver annen gang vi reiser)

Og jeg ser virkelig fram til å dra bort litt nå....

Det er vanskelig å være stemor, jeg vet det og du har min fulle sympati.. Jeg så en som ba stemor om kun å være venn, ja ja når man deler hus er ikke det heller så enkelt kun å være en venn.

En voksen som har ansvar for hushold og da i tillegg får stebarn skal ikke degraderes til hushjelp og gjest i sitt eget hus, ja og slettes ikke til et stebarn. Stebarn eller ei, mindreårige skal behandles som mindreårig og ikke som voksne. Hvorvidt man kan være venn med en umulig tenåringsunge kan jo diskuteres, de er full av hormoner og skulle vært sendt mye mer ut i naturen hvor de kunne fått utløp for sin frustrasjon og hormonelle utspring.

[Gjest altfor mye hele tida]

Dr.Phil sier til steforeldre at de _ikke_ skal forsøke å oppdra barna - det er det deres biologiske forelder som skal gjøre. Sette grenser og sette på plass. Jeg synes selv det høres litt vanskelig ut, hva gjør man da som steforelder hvis den biologiske er ute, f.eks.?

Men altså - dr.Phil sier - la den biologiske forelderen ta oppdragelsen. Så kan du jo støtte opp om den. (I det hele tatt, om du har Dr.Phil på noen av dine kanaler eller i bokhylla, kan man være enig eller uenig, men det gir i alle fall ideer? Og opplevelsen av å ikke være alene med slike problemer).

Samme dr.Phil ville også ha sagt at det en gutt trenger mer enn noe og den han blir mest preget av av foreldrene, er faren. Derfor er det veldig viktig at far kommer på banen og er tydelig, og at han viser at han heller ikke bruker deg som hushjelp og at du skal ha respekt.

Det er far som må være far, her - og du skal ha en annen rolle. Kanskje far rett og slett trenger råd og hjelp om hvordan han kan gjøre det. Da kan kurs og barnevern(pedagoger) og muligens familievernkontor hjelpe ham og dere to på vei, så dere finner de rollene dere skal ha overfor gutten.

Han er i tillegg i en kritisk fase, tenårene -som ikke gjør det lettere for ham. Er han gjennomsnittlig - eller faller han ut av alle ungdomsgruppene, også? Er han vurdert for f.eks. adhd? Kan han ha opplevd noe som han ikke forteller - overgrep, f.eks. - eller har dette bare skjedd gradvis? Sørger han over skilsmissen? Eller lar han problemene gå ut over deg, siden du er "fremmed"?

Og så kan du sjekke bøker - de fleste vil anbefale Webster-Stattonlignende tiltak (De utrolige årene) som du også har sett i programmer som Barnevakten og Nannyhjelpen. Webster Strattons bok handler mest om mindre barn, men kan gi noen tips i alle fall.

Det handler om små mål, konsekvens - alt det der jeg ikke selv får til, heller. Men kanskje dere gjør?

Og - om du bor i Oslo - Ambulant Miljøteam - AMT - tilbyr både individuelle tiltak og kurs i Webster Stratton - noe jeg kan anbefale deg, om du kan få plass. Det finnes andre bokstavkontorer, også - som evt. AMT eller barnevernet kan tipse eller henvise dere til.

Lykke til!

http://drphil.com/articles/article/243/

med lenker under

[Gjest Stemor nå]

Det er vanskelig å være stemor, jeg vet det og du har min fulle sympati.. Jeg så en som ba stemor om kun å være venn, ja ja når man deler hus er ikke det heller så enkelt kun å være en venn.

En voksen som har ansvar for hushold og da i tillegg får stebarn skal ikke degraderes til hushjelp og gjest i sitt eget hus, ja og slettes ikke til et stebarn. Stebarn eller ei, mindreårige skal behandles som mindreårig og ikke som voksne. Hvorvidt man kan være venn med en umulig tenåringsunge kan jo diskuteres, de er full av hormoner og skulle vært sendt mye mer ut i naturen hvor de kunne fått utløp for sin frustrasjon og hormonelle utspring.

Ja, må jo bare si meg enig i at det å være venn med han blir umulig for meg. Venner er noe man velger på bakgrunn av at man trives sammen med dem. Da blir det etter en tid vennskap.

Jeg klarer ikke for alt i verden å være venn med han. Så jeg har kommet til det punktet at jeg jobber hardt med å være korrekt og høflig overfor han slik at han ikke skal føle at det ikke er bra å være hos oss.

Prøver å gi gode råd på veien for å hjelpe oss alle, men en 14-åring er nok ikke spesielt interessert i slike råd....

[Gjest Stemor nå]

Dr.Phil sier til steforeldre at de _ikke_ skal forsøke å oppdra barna - det er det deres biologiske forelder som skal gjøre. Sette grenser og sette på plass. Jeg synes selv det høres litt vanskelig ut, hva gjør man da som steforelder hvis den biologiske er ute, f.eks.?

Men altså - dr.Phil sier - la den biologiske forelderen ta oppdragelsen. Så kan du jo støtte opp om den. (I det hele tatt, om du har Dr.Phil på noen av dine kanaler eller i bokhylla, kan man være enig eller uenig, men det gir i alle fall ideer? Og opplevelsen av å ikke være alene med slike problemer).

Samme dr.Phil ville også ha sagt at det en gutt trenger mer enn noe og den han blir mest preget av av foreldrene, er faren. Derfor er det veldig viktig at far kommer på banen og er tydelig, og at han viser at han heller ikke bruker deg som hushjelp og at du skal ha respekt.

Det er far som må være far, her - og du skal ha en annen rolle. Kanskje far rett og slett trenger råd og hjelp om hvordan han kan gjøre det. Da kan kurs og barnevern(pedagoger) og muligens familievernkontor hjelpe ham og dere to på vei, så dere finner de rollene dere skal ha overfor gutten.

Han er i tillegg i en kritisk fase, tenårene -som ikke gjør det lettere for ham. Er han gjennomsnittlig - eller faller han ut av alle ungdomsgruppene, også? Er han vurdert for f.eks. adhd? Kan han ha opplevd noe som han ikke forteller - overgrep, f.eks. - eller har dette bare skjedd gradvis? Sørger han over skilsmissen? Eller lar han problemene gå ut over deg, siden du er "fremmed"?

Og så kan du sjekke bøker - de fleste vil anbefale Webster-Stattonlignende tiltak (De utrolige årene) som du også har sett i programmer som Barnevakten og Nannyhjelpen. Webster Strattons bok handler mest om mindre barn, men kan gi noen tips i alle fall.

Det handler om små mål, konsekvens - alt det der jeg ikke selv får til, heller. Men kanskje dere gjør?

Og - om du bor i Oslo - Ambulant Miljøteam - AMT - tilbyr både individuelle tiltak og kurs i Webster Stratton - noe jeg kan anbefale deg, om du kan få plass. Det finnes andre bokstavkontorer, også - som evt. AMT eller barnevernet kan tipse eller henvise dere til.

Lykke til!

http://drphil.com/articles/article/243/

med lenker under

Jeg har stor respekt for Dr. Phil. Synes han har veldig mye fornuftig å si, og at han sier ting rett fram.

Leste også gjennom linken du la ved.

En ting gjør vi i hvertfall korrekt. Vi voksne diskuterer hvilke regler som gjelder her i huset, og faren "gir reglene" til gutten. Han er også den som må ta de alvorlige samtalene når ting går galt. Jeg var mer involvert tidligere, men det tappet meg for alle krefter, så jeg sa at dette var noe faren måtte ta seg av.

Dessverre er ikke faren en som er flink til å snakke eller til å følge opp at konsekvenser følges opp.

Vi samarbeider også godt med mora og ser at gutten har de samme problemene der som hos oss.

Gutten "sladrer" jo også til mora dersom jeg har satt foten ned og sakt at nå er det nok - jeg nekter å jobbe som slave i eget hus. Mora klarer da å se at det finnes en grunn til min reaksjon slik at dette ikke ødelegger vårt samarbeide. Det er jo positivt ettersom vi bor så nære at vi stadig treffer på hverandre:-)

Foreldrene har også vært skilt i godt over 10 år, og jeg har vært i guttens liv så lenge han kan huske. Så her har det ikke skjedd noe nytt som er med på å "velte" livet hans.

Men jeg er oppriktig bekyret for hva det skal bli av han. Hvilke muligheter har folk som får bare 2-ere på skolen? Han skal jo gå videre for å få en utdannelse, men jeg vet virkelig ikke hva han kan ha mulighet til å velge daq. Han snakker om rørlegger eller elektriker, men dette er vel yrker hvor det kreves litt???

[Gjest stemorsan]

Ja, må jo bare si meg enig i at det å være venn med han blir umulig for meg. Venner er noe man velger på bakgrunn av at man trives sammen med dem. Da blir det etter en tid vennskap.

Jeg klarer ikke for alt i verden å være venn med han. Så jeg har kommet til det punktet at jeg jobber hardt med å være korrekt og høflig overfor han slik at han ikke skal føle at det ikke er bra å være hos oss.

Prøver å gi gode råd på veien for å hjelpe oss alle, men en 14-åring er nok ikke spesielt interessert i slike råd....

Jeg er i en fase nu hvor stebarnet har trukket seg vekk fra min familie, ja til og med min kjære har mistet grepet og kontakten.. Jeg prøver å la være å blande meg inn i det hele..Stebarnet skal få være i fred for min del...

[Gjest Terapeuten]

Hvis vi snakker alvorlige atferdsproblemer, så kan MST-behandling være løsningen

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

[Gjest Stemor nå]

Jeg er i en fase nu hvor stebarnet har trukket seg vekk fra min familie, ja til og med min kjære har mistet grepet og kontakten.. Jeg prøver å la være å blande meg inn i det hele..Stebarnet skal få være i fred for min del...

Ja, jeg har nok også trukket med litt ut. Men ettersom dette påvirker familien i så sterk grad som det gjør, så kan man jo ikke unngå å blande seg litt inn....

[Gjest Stemor nå]

Hvis vi snakker alvorlige atferdsproblemer, så kan MST-behandling være løsningen

http://www.atferd.unirand.no/mst.htm

Dette var nytt for meg. Tusen takk for linken.

Skolen foreslo i går at de skulle kontakte PPT. Så det er sikkert greit å begynne der. Men om det ikke virker så er det nok fornuftig å gå videre.

Men jeg "frykter" at min stesønn ikke er ille nok til at dette blir en mulighet for han. Han er jo ikke så langt utpå skråplanet - enda.

[Gjest stemorsan]

Ja, jeg har nok også trukket med litt ut. Men ettersom dette påvirker familien i så sterk grad som det gjør, så kan man jo ikke unngå å blande seg litt inn....

En ting til.

Den beste måten å få kontakt med tenåringer er å kjøre bil og ikke ha øyekontakt med dem. Dra på biltur bare stemor, far og stebarnet. Be far om å starte samtalen og snakk på en ikke korrigerende måte, Kjørte mye sånt i min tid og det hjalp en del.

[Gjest Stemor nå]

En ting til.

Den beste måten å få kontakt med tenåringer er å kjøre bil og ikke ha øyekontakt med dem. Dra på biltur bare stemor, far og stebarnet. Be far om å starte samtalen og snakk på en ikke korrigerende måte, Kjørte mye sånt i min tid og det hjalp en del.

Her i huset virker det best når far og sønn jobber sammen. Far har mulighet til å ta med sønnen på jobb noen ganger, og da får de snakket en del.

[Gjest stemorsan]

Her i huset virker det best når far og sønn jobber sammen. Far har mulighet til å ta med sønnen på jobb noen ganger, og da får de snakket en del.

Ja da så.

Håper da at de vitterlig prater sammen..

Steforeldre elsker selvfølgelig ikke sine stebarn på samme måte som sine egne, men om det er forståelse for dette er jo en annen sak.

I manger tilfeller påvirkes stebarna av sine biologiske foreldre til å mislike en stemor (her ofte mødre).

Motangrep på slikt kan være å fortelle ofte om at man bryr seg og hvorfor man gjør det.

Jo oftere man bryr seg og forteller at man er glad i dem på en stemors måte, tror jeg at tenåringer kommer til å huske denne påminnelsen i voksen alder og spesielt når stebarn selv får barn. Da kan det hende at de selv havner i samme situasjon og henter noe av sin egen barndom frem.

Lykke til oss begge to

[Lillemus]

Jeg har stor respekt for Dr. Phil. Synes han har veldig mye fornuftig å si, og at han sier ting rett fram.

Leste også gjennom linken du la ved.

En ting gjør vi i hvertfall korrekt. Vi voksne diskuterer hvilke regler som gjelder her i huset, og faren "gir reglene" til gutten. Han er også den som må ta de alvorlige samtalene når ting går galt. Jeg var mer involvert tidligere, men det tappet meg for alle krefter, så jeg sa at dette var noe faren måtte ta seg av.

Dessverre er ikke faren en som er flink til å snakke eller til å følge opp at konsekvenser følges opp.

Vi samarbeider også godt med mora og ser at gutten har de samme problemene der som hos oss.

Gutten "sladrer" jo også til mora dersom jeg har satt foten ned og sakt at nå er det nok - jeg nekter å jobbe som slave i eget hus. Mora klarer da å se at det finnes en grunn til min reaksjon slik at dette ikke ødelegger vårt samarbeide. Det er jo positivt ettersom vi bor så nære at vi stadig treffer på hverandre:-)

Foreldrene har også vært skilt i godt over 10 år, og jeg har vært i guttens liv så lenge han kan huske. Så her har det ikke skjedd noe nytt som er med på å "velte" livet hans.

Men jeg er oppriktig bekyret for hva det skal bli av han. Hvilke muligheter har folk som får bare 2-ere på skolen? Han skal jo gå videre for å få en utdannelse, men jeg vet virkelig ikke hva han kan ha mulighet til å velge daq. Han snakker om rørlegger eller elektriker, men dette er vel yrker hvor det kreves litt???

Ta kontakt med en yrkesskole og hør hva som kreves for å komme inn slik at du har noe å slå i bordet med når han mumler om det. Sannsynligvis kreves det mer enn 2 i snitt...

[Gjest Stemor nå]

Ta kontakt med en yrkesskole og hør hva som kreves for å komme inn slik at du har noe å slå i bordet med når han mumler om det. Sannsynligvis kreves det mer enn 2 i snitt...

At jeg ikke har tenkt på det. Burde jo være en enkel sak. Og han har jo 1 1/2 år igjen, så det er jo faktisk mulig for han å forbedre seg OM HAN VIL.

Det skal jeg i hvertfall gjør. Takk for godt tips.