Evig mas om venner med hjem

[fei1365380229]

Enig i det du skriver her. Jeg får også litt bakoversveis når jeg hører det er vanlig at barnehagebarn har med seg lekebesøk hjem 2-3 ganger i uka. Dette er _ikke_ vanlig her vi bor. I barnehagen hos min gutt, nettopp fylt fire, så har det aldri vært spørsmål om å få ha med kamerater hjem etter barnehagen. Ser ikke at andre foreldre gjør dette heller.

For det første så er barna ofte veldig slitne etter en lang dag i barnehagen. Jeg føler heller ikke at vi har mye tid på ettermiddag kveld til å ha besøk. En annen ting er at jeg ikke synes noe særlig om at barna venner seg til å alltid ha noen til å underholde seg. Etter en lang dag i barnehagen så er jo barna "mettet" sosialt sett. Jeg ser det som verdifullt for dem at de får tid for seg selv også. Tid til å finne på noe på egenhånd, eller rett og slett tid til å kjede seg litt..

Det samme gjelder skolebarna på skolen hvor jeg jobber. Det er unntaksvis at de har med seg besøk hjem, og spesielt hvis de har vært på sfo etter skoletid. Men at de større barna rusler bort til hverandre etter middagstid, det skjer jo både titt og ofte. Men da er de så store at de kan gå på egenhånd. Har på følelsen at mange prioriterer familietid etter skole/sfo og barnehage. Og spesielt for skolebarne så er det jo viktig å få tid til lekser også, ikke bare å være sosial.

Her ville det nok ikke vært noe unnormalt i det hele tatt å være skolebarn og ikke ha vært med hjem til noen direkte etter skolen. Men om barna ikke har venner å omgås i skoletid og fritid ellers så kan man jo ha grunn til bekymring, men ikke ene og alene fordi de ikke besøker hverandre direkte etter skolen.

Jeg er veldig enig i det du skriver her. I barnehagen hos dattera mi er det de samme barna som maser hele tiden og de samme voksne som sier ja.

En annen ting man hører hele tiden er jo at barn og ungdom trenger voksne å snakke med og hvis de alltid skal være med noen hjem eller noen skal være med dem hjem så får de jo ikke den tiden.

Vi bruker veldig ofte middagsmåltidet som en hyggelig samlingsstund for hele familien og da går praten løst, til og med på guttene på 11 år og 13 år .

Tror ofte det er litt sånn at hvis noen begynner i en barnehage eller i en klasse så bare "baler" det på seg. Har faktisk sett det når det gjelder turer og aktiviteter i sønnen min sin klasse. Foreldrene måtte overgå hverandre i spektakulære "happenings".

[grot]

Jeg er veldig enig i det du skriver her. I barnehagen hos dattera mi er det de samme barna som maser hele tiden og de samme voksne som sier ja.

En annen ting man hører hele tiden er jo at barn og ungdom trenger voksne å snakke med og hvis de alltid skal være med noen hjem eller noen skal være med dem hjem så får de jo ikke den tiden.

Vi bruker veldig ofte middagsmåltidet som en hyggelig samlingsstund for hele familien og da går praten løst, til og med på guttene på 11 år og 13 år .

Tror ofte det er litt sånn at hvis noen begynner i en barnehage eller i en klasse så bare "baler" det på seg. Har faktisk sett det når det gjelder turer og aktiviteter i sønnen min sin klasse. Foreldrene måtte overgå hverandre i spektakulære "happenings".

Det kan nok være som du sier ja, at smitteeffekten er stor om noen starter med masing om besøk til hverandre. Er heldige vi da skjønner jeg, som ikke har hatt det slik i vår barnehage. Jeg er nok heller ikke av den typen som synest det er ok å aldri vite hvor mange jeg skal lage middag til. Det hadde gjort meg _veldig_ stressa. Og som dere så liker også vi å ha en rolig middagsstund hvor vi kan snakke om dagen og få roet oss ned.