Ett barn på besøk, så kommer en til...litt for langt og knotete skrevet, men

[Gjest efoll]

Vi har veldig sjelden besøk av klassevenninner til vår 6 årige jente.(Se mitt svar til nanna nedenfor)

en gang (den eneste?) vi hadde besøk av en jente fra paralellklassen, traff de to jentene en tredje jente ute. Jeg tenker sånn at ingen skal bli stående utenfor, selv om vi i utgangspunktet hadde besøk av kun den ene jenta.

Jenta de møtte ute var/er mer sammen med gjesten vår, de kjenner hverandre bedre pga at de har gått i samme bhg. Hun ville være med oss inn.

Jeg lot de få lov, selv om jeg så på jenta mi at hun ikke likte det.

Det ente med at gjesten vår lekte sammen på rommet til datteren min, sammen med jente nr. 3.

Min datter satt på rommet til lillebror og gråt. Det går ikke an å være tre....Det hadde altså oppstått en konflikt (som jeg ikke aner hva kom av, slikt ser ikke voksne mange ganger).

Her gjorde jeg noe galt. Jeg har tenkt på det flere ganger etterpå. Jeg burde ikke sluppet inn jente nr. 3 i dette tilfellet, hun er ellers aldri her....Jeg burde heller forsøkt å skape et godt klima for lek mellom jenta som var invitert og min.

Eller?

[mariamamma]

Stakkars jenta di da.

Nå har vi veldig ofte barn i huset. Datteren vår er 5 og har en bestevenninne som er her m.m hver dag. Da går det veldig fint, men med èn gang de blir 3 blir det lett problemer og da spesielt hvis 3.mann kommer når de to er midt i lek. Derimot har vi også hatt 5 barn her og det går bedre enn med 3. Men her blir det ikke så traumatisk som for din datter, for jenta vår har besøk hele tiden.

Jenta vår har etterhvert erfart at det er best med 1 gjest så hun sier ifra selv hvis hun syns det ikke passer....

Dersom tilsvarende skulle skje en annen gang kan du jo kanskje si at det ikke passer akkurat idag? Nei det er ikke lett det der, men siden datteren din har så sjelden besøk syns jeg man skal ta hensyn til henne og ikke venner av venninnen.

Vi har hatt problemer mht leker, da venninnene tar veldig for seg av jenta vår sine ting og det blir krangler. Da sier jeg til dem at de alltid må spørre først, og selvfølelig at jenta vår må dele. men det er jo barn her hele tiden, så det er ikke ofte hun får leke med lekene sine selv heller.

Men jeg merker at hvis jeg setter dem igang med klipping, liming og litt formingsaktiviteter fungerer det veldig bra.

I barnehagen er de veldig konsekvente med at barna må spørre om de får være med i lek og også kjenne på at det ikke alltid passer, så de ikke skal få sjokk når de blir større. Selvfølgelig lærer de barna å bli inkluderende, men barn må også noen ganger få lov å bestemme litt.

[nanna]

Enig. Neste gang kan du skjerme leken mellom din datter og besøket.

[morsan]

Uff, så leit for datteren din! Og særlig ettersom hun ikke fote har besøk.

Jeg har skjønt på jentemødrene rundt omkring at dette er et typisk problem for jenter. Med gutter betyr det som regel bare at leking blir mer høylydt for hvert barn som kommer, men jeg har hittil til gode å oppleve "utfrysing".

Men tilbake til deg og din datter: Det er jo fort gjort å gjøre en "feil" i så måte, men gjort er gjort, og ikke plag deg selv med dette.

Prøv heller å fokusere på hvordan jenta di skal få besøk hjem mye oftere enn det hun gjør i dag.

Kanskje du i starten kan unngå at de er så mye ute og dermed "streifer borti" andre barn som kan bli med hjem (eller for den saks skyld: føre til to-mot-en også i leken ute).

[mumitrollet]

Da ville min beskjed til de to "gjestene" vært at om dere ikke leker sammen alle tre, så må x gå.

[Gjest LucySky]

Stakkars jenta di da.

Nå har vi veldig ofte barn i huset. Datteren vår er 5 og har en bestevenninne som er her m.m hver dag. Da går det veldig fint, men med èn gang de blir 3 blir det lett problemer og da spesielt hvis 3.mann kommer når de to er midt i lek. Derimot har vi også hatt 5 barn her og det går bedre enn med 3. Men her blir det ikke så traumatisk som for din datter, for jenta vår har besøk hele tiden.

Jenta vår har etterhvert erfart at det er best med 1 gjest så hun sier ifra selv hvis hun syns det ikke passer....

Dersom tilsvarende skulle skje en annen gang kan du jo kanskje si at det ikke passer akkurat idag? Nei det er ikke lett det der, men siden datteren din har så sjelden besøk syns jeg man skal ta hensyn til henne og ikke venner av venninnen.

Vi har hatt problemer mht leker, da venninnene tar veldig for seg av jenta vår sine ting og det blir krangler. Da sier jeg til dem at de alltid må spørre først, og selvfølelig at jenta vår må dele. men det er jo barn her hele tiden, så det er ikke ofte hun får leke med lekene sine selv heller.

Men jeg merker at hvis jeg setter dem igang med klipping, liming og litt formingsaktiviteter fungerer det veldig bra.

I barnehagen er de veldig konsekvente med at barna må spørre om de får være med i lek og også kjenne på at det ikke alltid passer, så de ikke skal få sjokk når de blir større. Selvfølgelig lærer de barna å bli inkluderende, men barn må også noen ganger få lov å bestemme litt.

Nå kom jeg plutselig på (lenge siden mine var små) at datteren min og jeg avtalte et tegn i slike situasjoner!

Datteren min var litt stille og sjenert da hun var lita, og iblant ble det en situasjon der hun helst IKKE ville at en som ringte på fikk komme inn. Men det var ofte vanskelig for henne å si fra til meg når den andre var der.

Da fant vi (jeg) på at når hun sa: Lise spør om hun får komme inn, mamma? - så tok hun seg liksom tilfeldig til øyet, helt fort, som om noe klødde, og da betydde det: Si nei, mamma!

Og da tok jeg signalet og sa vennlig at nei, desverre, i dag passer det ikke så godt at du kommer, Lise, en annen dag kanskje?

Litt sleipt kanskje, men det lettet dattera mi noe enormt i et vanskelig år med nettop to venninner som enten bare lekte med hverandre når de var hos oss, eller - når bare en av dem var der - var veldig hersete og fæle til å dirigere dattera mi rundt.

Jenter er noe herk i slike situasjoner. Det mener jeg faktisk. Så får en heller ty til litt sleipe midler iblant.

[mariamamma]

Nå kom jeg plutselig på (lenge siden mine var små) at datteren min og jeg avtalte et tegn i slike situasjoner!

Datteren min var litt stille og sjenert da hun var lita, og iblant ble det en situasjon der hun helst IKKE ville at en som ringte på fikk komme inn. Men det var ofte vanskelig for henne å si fra til meg når den andre var der.

Da fant vi (jeg) på at når hun sa: Lise spør om hun får komme inn, mamma? - så tok hun seg liksom tilfeldig til øyet, helt fort, som om noe klødde, og da betydde det: Si nei, mamma!

Og da tok jeg signalet og sa vennlig at nei, desverre, i dag passer det ikke så godt at du kommer, Lise, en annen dag kanskje?

Litt sleipt kanskje, men det lettet dattera mi noe enormt i et vanskelig år med nettop to venninner som enten bare lekte med hverandre når de var hos oss, eller - når bare en av dem var der - var veldig hersete og fæle til å dirigere dattera mi rundt.

Jenter er noe herk i slike situasjoner. Det mener jeg faktisk. Så får en heller ty til litt sleipe midler iblant.

Smart! Kjempefint for jenta di!

Her hender det at jeg rett og slett bestemmer for henne og sier det ikke passer hvis jeg merker jenta er sliten etter barnehagen. da sørger jeg for at det er jeg som svarer når de ringer på nede. Noen ganger sier hun ifra selv og har lært seg å si ifra på en pen måte. Heldigvis er jenta vår veldig utadvent og ærlig (nesten litt for ærlig), men hun har tatt seg vann over hodet mht flere besøk på èn gang og da har det hendt vi har sagt ifra til de barna vi merker ikke leker så godt sammen at de heller kan komme tilbake en annen dag.

Her har enkelte unger blitt rimelig husvarme og vi har vært nødt til å sette klare grenser.

Smart triks du hadde! Nå var kanskje ikke svaret ditt til meg, men jeg syns det var veldig flott triks!