Amming av adoptivbarn

[ekte nick]

Jo, men hadde ikke disse ammene som oftest spedbarn selv slik at de alt hadde melk i brystene?

Jo men hva så? En kvinne som ikke har født kan også få melk i brystene, ved hjelp av visse urter og/eller medisiner en periode, samtidig som hun pumper seg en stund.

[Mrs. Wallace]

Jo, men hadde ikke disse ammene som oftest spedbarn selv slik at de alt hadde melk i brystene?

Men det blir vel ikke mer eller mindre ekkelt av at de hadde spedbarn selv?

[trompet]

Jo, men hadde ikke disse ammene som oftest spedbarn selv slik at de alt hadde melk i brystene?

Jo de hadde hatt spedbarn en gang , men ammet fler barn etterhverandre, i fler år. Jeg har foreks ammet i to år selv et av mine barn , men syns jeg får fortelle en ammehistorie jeg hørte en bekjent sa... Mor sitter å ser sine fine små engler leker koboy å indianer , noe som var en voldsom lek egentlig.. da det braket løs mellom to av dem så kom den ene i full fart mot mamman å karret til seg den ene puppen å sto å "puppet" møkkete å fæl fire år .. med pil å bue i den ene hånden å puppen i den andre, Det var apsolutt site dråpene han fikk . mamman innså at lillegutten hadde blitt stor å ikke kunne trenge å ha puppen som trøst mer. Så måtte hun reime fast brystene om natta for vanen var slik at gutten kom inn å tok for seg mens hun sov om natten. Ja det har altså vært store barn som har blitt ammet i Norge før. slik som vi ser på enkelte repotesjer i fra fjerne strøk,

[Lillemus]

Men det blir vel ikke mer eller mindre ekkelt av at de hadde spedbarn selv?

Var det ekkelhet det gikk ut på?! *Hehe* Der ser du hvordan det kan være når man bare sklir inn i en diskusjon via 100 nyeste. )

[Gjest anonym nå2006]

Selvsagt blir det folk av de som vokser opp uten morsmelk. MME er godt _nok_.

Men morsmelk inneholder mange nyttige stoffer for babyer - også for de som ikke er helt nyfødte, og dessuten kan det være et pluss i tilknytningsprosessen.

For meg er det het utenkelig å amme mitt kommende adopterte barn, det er noe med naturensgang også, vet at dette kan føre til voldsomme debatter, men det er jo et forum åpen for diskusjon, så derfor tør jeg ytre meg om dette ømtålelige emnet. Jeg synes det blir litt too much rett og slett, man kan få en veldig bra tilknytning selv om man ikke ammer også. Man skal ikke behandle adopterte og biologiske barn forskjellig, men det er noen forskjeller der som jeg mener bør være der. Å hvis behovet for å amme er så stort lurer jeg litt på hvor langt man er kommet i adopsjonsprossen mentalt ved tanke på det å ikke få biologiske barn.

[Gjest mormora]

For meg er det het utenkelig å amme mitt kommende adopterte barn, det er noe med naturensgang også, vet at dette kan føre til voldsomme debatter, men det er jo et forum åpen for diskusjon, så derfor tør jeg ytre meg om dette ømtålelige emnet. Jeg synes det blir litt too much rett og slett, man kan få en veldig bra tilknytning selv om man ikke ammer også. Man skal ikke behandle adopterte og biologiske barn forskjellig, men det er noen forskjeller der som jeg mener bør være der. Å hvis behovet for å amme er så stort lurer jeg litt på hvor langt man er kommet i adopsjonsprossen mentalt ved tanke på det å ikke få biologiske barn.

Da er du er "haremor"!

[hjertebarnet]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men vil bare tipse deg om at det finns en Yahoo-gruppe (engelskspråklig) for de som vil amme sitt adoptivbarn. Hvis du søker på Yahoo groups, og deretter Adoption og feks Nursing, vil du sikkert finne den. På den gruppen vil du kunne få mange råd og erfaringer om dette.

[Mrs. Wallace]

For meg er det het utenkelig å amme mitt kommende adopterte barn, det er noe med naturensgang også, vet at dette kan føre til voldsomme debatter, men det er jo et forum åpen for diskusjon, så derfor tør jeg ytre meg om dette ømtålelige emnet. Jeg synes det blir litt too much rett og slett, man kan få en veldig bra tilknytning selv om man ikke ammer også. Man skal ikke behandle adopterte og biologiske barn forskjellig, men det er noen forskjeller der som jeg mener bør være der. Å hvis behovet for å amme er så stort lurer jeg litt på hvor langt man er kommet i adopsjonsprossen mentalt ved tanke på det å ikke få biologiske barn.

Tja, jeg kan utmerket godt på biobarn og har således ingen sorgprosess å bearbeide. Ikke synes jeg amming er så alldeles stas heller, for min egen del. Men om barnet er lite og har godt av morsmelk, synes jeg absolutt at det er verdt det å forsøke.

Og dette "naturens gang"-argumentet ditt sier meg at det snarere er du som trenger å bearbeide ett og annet i forhold til adopterte barn.

[fillolin]

I boken "Äntligen adoptivförälder" av Eva Brenckert er det et eget kapittel om amming. Der står det også om den svenske jordmoren Marianne Velandia som forsker på amming (og jobber på Karolinska?), også av adopterte barn.