Testikler

[Torv]

I dag har vi vært til lege, som har henvist min lille på 8 mnd til kirurgisk lege, fordi steinene ikke har funnet veien ned til pungen.

De har overhodet ikke vært der, slik at det ikke er jo-jo.

Noen som har erfaring? Hva gjør de og ja....jeg vil vite alt!

Mvh

[kizmiaz]

Gutten vår, nå 2 1/2, har operert ned venstre testikkel. Dette skjedde på Ullevål ganske nøyaktig for ett år siden.

Alt forløp seg slik (Advarsel: du ville ha alle detaljer, dette ble langt!:-):

På barselkontrollen ble det funnet at ingen av steinene var kommet ned. Legen kunne bare finne en av dem litt oppe i lysken og det var litt frem og tilbake om de kunne gjøre noe, forsøke å "massere" den ned. Det ble ikke gjort. Den andre fant de etter en ny undersøkelse, men den lå høyere oppe, faktisk helt oppe i magen, i hoftehøyde. Bare erfarne legehender kunne finne den steinen, men vi var kjempeglade for at den var der.

Ellers var lillegutten fin, han, med normalt utviklede kjønnsorganer ellers. Hvilket tyder på normal produksjon av mannlige kjønnshormoner. Pungen var liten og slunken, dog.

Fikk beskjed om at den test., de fant ville komme ned av seg selv, og det gjorde den etter et halvt år.

Den andre satt fast og måtte opereres ned. Ble fulgt opp på helsestasjonen vedr. dette, og via legen der ble det bestilt operasjon for sønnen vår. Operasjon skulle skje innen

1 1/2 års alder ca.

Da han var 1 år besøkte vi Ullevål på barnesenteret, og de klemte litt og konstaterte at steinen ikke hadde kommet ned enda. Operasjon ble først booket til november 2004, men pga divese forkjølelser og sykdom ble operasjon utsatt 2 ganger til feb. 2005.

På operasjonsdagen fikk han påsmurt bedøvelseskrem på begge hender, gikk med det en halvtimes tid.Begge hender i tilfelle de måtte stikke på den andre hånden. Etter dette ble han kledt av og lagt i en stor seng, og fikk satt et beroligende middel i rumpa. Virket nesten med en gang og han ble helt rolig og matt, liksom.

Så trilla de han inn gjennom lange ganger til et forværelse, hvor noen satte en kanyle (til intavenøs væske) i hånden hans, han satt på fanget mitt da, helt rolig. Fælt, den lille hånden....Hadde på meg grønne klær og hette og fotposer, og fikk være med inn på operasjonssalen, hvor han ble lagt på bordet. Veldig varmt og fuktig der! Med en gang han fikk narkosen (maske over ansiktet) sluknet han og jeg ble rushet ut fort.

Venta 1-2 timer og så var han ferdig, han sov men våknet altfor fort av narkosen og skrek og fikk røde hevelser på kroppen og i ansiktet, samt feber. Ikke dramatisk, men litt ekkelt...han hadde antakelig reagert allergisk på noe ved narkosen, sa de. Han fikk noen anti-allergimedisiner og ble overvåket pga høy puls.

Etter tre timer kom han seg betraktelig og før vi forlot sykehuset kunne han gå rundt selv. Var der fra kl.08.00 til kl. 16.00.

De passet på at han klarte å tisse og drikke før vi forlot sykehuset. Det ble servert ispinne til de nyopererte små.

Han hadde fått en halv liter væske intravenøst, så han var liksom litt lubben og svullen etter operasjonen.

Såret var godt teipet og det var litt stress med bleieskift og vasking en ukes tid. Var kjemperedd for å få avføring i såret.

Etterkontroll på Ullevål halvt år etter, alt bra. Han har et lite arr på pungen, arret i lysken vises ikke lenger.

Lykke til!

:-)

[Torv]

Gutten vår, nå 2 1/2, har operert ned venstre testikkel. Dette skjedde på Ullevål ganske nøyaktig for ett år siden.

Alt forløp seg slik (Advarsel: du ville ha alle detaljer, dette ble langt!:-):

På barselkontrollen ble det funnet at ingen av steinene var kommet ned. Legen kunne bare finne en av dem litt oppe i lysken og det var litt frem og tilbake om de kunne gjøre noe, forsøke å "massere" den ned. Det ble ikke gjort. Den andre fant de etter en ny undersøkelse, men den lå høyere oppe, faktisk helt oppe i magen, i hoftehøyde. Bare erfarne legehender kunne finne den steinen, men vi var kjempeglade for at den var der.

Ellers var lillegutten fin, han, med normalt utviklede kjønnsorganer ellers. Hvilket tyder på normal produksjon av mannlige kjønnshormoner. Pungen var liten og slunken, dog.

Fikk beskjed om at den test., de fant ville komme ned av seg selv, og det gjorde den etter et halvt år.

Den andre satt fast og måtte opereres ned. Ble fulgt opp på helsestasjonen vedr. dette, og via legen der ble det bestilt operasjon for sønnen vår. Operasjon skulle skje innen

1 1/2 års alder ca.

Da han var 1 år besøkte vi Ullevål på barnesenteret, og de klemte litt og konstaterte at steinen ikke hadde kommet ned enda. Operasjon ble først booket til november 2004, men pga divese forkjølelser og sykdom ble operasjon utsatt 2 ganger til feb. 2005.

På operasjonsdagen fikk han påsmurt bedøvelseskrem på begge hender, gikk med det en halvtimes tid.Begge hender i tilfelle de måtte stikke på den andre hånden. Etter dette ble han kledt av og lagt i en stor seng, og fikk satt et beroligende middel i rumpa. Virket nesten med en gang og han ble helt rolig og matt, liksom.

Så trilla de han inn gjennom lange ganger til et forværelse, hvor noen satte en kanyle (til intavenøs væske) i hånden hans, han satt på fanget mitt da, helt rolig. Fælt, den lille hånden....Hadde på meg grønne klær og hette og fotposer, og fikk være med inn på operasjonssalen, hvor han ble lagt på bordet. Veldig varmt og fuktig der! Med en gang han fikk narkosen (maske over ansiktet) sluknet han og jeg ble rushet ut fort.

Venta 1-2 timer og så var han ferdig, han sov men våknet altfor fort av narkosen og skrek og fikk røde hevelser på kroppen og i ansiktet, samt feber. Ikke dramatisk, men litt ekkelt...han hadde antakelig reagert allergisk på noe ved narkosen, sa de. Han fikk noen anti-allergimedisiner og ble overvåket pga høy puls.

Etter tre timer kom han seg betraktelig og før vi forlot sykehuset kunne han gå rundt selv. Var der fra kl.08.00 til kl. 16.00.

De passet på at han klarte å tisse og drikke før vi forlot sykehuset. Det ble servert ispinne til de nyopererte små.

Han hadde fått en halv liter væske intravenøst, så han var liksom litt lubben og svullen etter operasjonen.

Såret var godt teipet og det var litt stress med bleieskift og vasking en ukes tid. Var kjemperedd for å få avføring i såret.

Etterkontroll på Ullevål halvt år etter, alt bra. Han har et lite arr på pungen, arret i lysken vises ikke lenger.

Lykke til!

:-)

Tusen takk for utfyllende svar.

Vet du om det er slik at det er stor fare for at det ikke skal finnes steiner som kommer ned?

Har ikke tenkt så drastisk, men plutselig så slo det meg at kanskje gutten blir steril, og jeg kjenner det knøyt seg i magen.

Men, nå blir jeg litt pudding igjen, så nå skal jeg la vær å tenke på det :0)

Igjen, tusen takk.

[kizmiaz]

Tusen takk for utfyllende svar.

Vet du om det er slik at det er stor fare for at det ikke skal finnes steiner som kommer ned?

Har ikke tenkt så drastisk, men plutselig så slo det meg at kanskje gutten blir steril, og jeg kjenner det knøyt seg i magen.

Men, nå blir jeg litt pudding igjen, så nå skal jeg la vær å tenke på det :0)

Igjen, tusen takk.

Nei, det tror jeg må være veldig veldig sjeldent, om det i det hele tatt er en problemstilling!!

Jeg spurte jo selvsagt også om det,men oppfattet svaret fra legen som at det var en selvfølge at de lå oppi der. Han sa bl.a. at kjønnsorganet så helt normalt ut, noe som tilsa at testiklene fungerte som de skulle,at de produserte nødvendige kjønnshormon.

Skal innrømme at etter oppholdet på barsel, hvor legene dessverre ikke var noe flinke til å informere oss om tilstanden, dro rett på Volvat med babyen til en super barnelege som ga all info vi trengte om saken. Vi visste jo ingenting om dette, og ble faktisk skremt av legen på barsel som var kjempeufølsom og sa sånne ting som at "det er forbundet med større kreftfare" at testiklene ikke kommer ned. Akkurat som om babyen skulle få kreft der og da, liksom. Videre sa hun at testiklene kanskje kunne "melkes" ned. Det var bare tullball å si noe slikt, for det går ikke an. Ha-ha... Det med kreftfare er jo kun en statistisk noe økt hyppighet dersom testikkelen forblir liggende der oppe til voksen alder! Drittlege...:-(

Ikke nedkommet testikkel er faktisk en ganske vanlig tilstand som løser seg kjempefint for de aller aller fleste ved en liten operasjon.

Lykke til, det kommer til å gå kjempefint!

[Torv]

Nei, det tror jeg må være veldig veldig sjeldent, om det i det hele tatt er en problemstilling!!

Jeg spurte jo selvsagt også om det,men oppfattet svaret fra legen som at det var en selvfølge at de lå oppi der. Han sa bl.a. at kjønnsorganet så helt normalt ut, noe som tilsa at testiklene fungerte som de skulle,at de produserte nødvendige kjønnshormon.

Skal innrømme at etter oppholdet på barsel, hvor legene dessverre ikke var noe flinke til å informere oss om tilstanden, dro rett på Volvat med babyen til en super barnelege som ga all info vi trengte om saken. Vi visste jo ingenting om dette, og ble faktisk skremt av legen på barsel som var kjempeufølsom og sa sånne ting som at "det er forbundet med større kreftfare" at testiklene ikke kommer ned. Akkurat som om babyen skulle få kreft der og da, liksom. Videre sa hun at testiklene kanskje kunne "melkes" ned. Det var bare tullball å si noe slikt, for det går ikke an. Ha-ha... Det med kreftfare er jo kun en statistisk noe økt hyppighet dersom testikkelen forblir liggende der oppe til voksen alder! Drittlege...:-(

Ikke nedkommet testikkel er faktisk en ganske vanlig tilstand som løser seg kjempefint for de aller aller fleste ved en liten operasjon.

Lykke til, det kommer til å gå kjempefint!

*smask*

Nå ble helga mi adskillig bedre :0))

God helg til deg også!