Skuffet over søsteren min

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Hun har passet ungen vår 2 ganger på 3 1/2 år. Og det var hjemme hos oss. Den ene gangen ringte vi og spurte om det var greit at vi kom litt seinere for vi hadde det så kjekt og det var så sjeldent vi var ute ilag, men det var det ikke for det var jo ikke det vi hadde avtalt. Dette var om kvelden og hun skulle ikke annet enn rett hjem. Hun har nesten heller ikke vært på besøk hos oss etter vi fikk unge.

Dette er det eneste tantebarnet hennes. Er ikke det litt unormalt? Hvis jeg hadde fått et tantebarn hadde jeg vært ellevill

[Gjest bissekone]

du er skuffet over at søsteren din ikke har samme behov og ønsker som deg?

[Gjest anonym i dette tilfellet]

du er skuffet over at søsteren din ikke har samme behov og ønsker som deg?

Alternativ måte å svare på:

Nei, jeg synes ikke det er rart. Det er ikke sikkert hun har samme syn på saken.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

du er skuffet over at søsteren din ikke har samme behov og ønsker som deg?

Det er jo snakk om å være snill med sin egen søster. Jeg hadde gjort henne et par tjenester som barnevakt innimellom slik at hun og samboeren kunne kommet seg ut av og til.

[Gjest bissekone]

Det er jo snakk om å være snill med sin egen søster. Jeg hadde gjort henne et par tjenester som barnevakt innimellom slik at hun og samboeren kunne kommet seg ut av og til.

`det er ikke sikkert hun tenker slik

[fyrlykt]

I grunnen er det vel ikke så unormalt at man ikke blir så voldsomt engasjert i småbarn. Vi er jo alle forskjellig.

[Gjest anonymjegogså]

Jeg syns ikke det er rart, ikke alle elsker barn, selv om de er av samme slekt. Jeg har selv søster som alltid har gnålt om at jeg ikke har orket å ha ungene hennes, jeg har selv masse dyr, men hun har aldri tilbydt seg å passe dem så JEG kan få fri ;-) for å sette det litt på spissen.. ;-)

Nå har jeg selv fått barn. Man kan være glad om noen tilbyr seg å ha ungene, men man har IKKE lov å klage når de ikke orker. Det er trossalt VI som har satt ungene til verden.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

I grunnen er det vel ikke så unormalt at man ikke blir så voldsomt engasjert i småbarn. Vi er jo alle forskjellig.

Nei, men bør en ikke ta vare på familie innimellom? Selv om en ikke er så glad i småbarn så kan en jo være snill og steppe inn slik at en får avlastning. Det_må_jo ikke nødvendigvis alltid være for ens egen del

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Jeg syns ikke det er rart, ikke alle elsker barn, selv om de er av samme slekt. Jeg har selv søster som alltid har gnålt om at jeg ikke har orket å ha ungene hennes, jeg har selv masse dyr, men hun har aldri tilbydt seg å passe dem så JEG kan få fri ;-) for å sette det litt på spissen.. ;-)

Nå har jeg selv fått barn. Man kan være glad om noen tilbyr seg å ha ungene, men man har IKKE lov å klage når de ikke orker. Det er trossalt VI som har satt ungene til verden.

Nei, men bør en ikke ta vare på familie innimellom? Selv om en ikke er så glad i småbarn så kan en jo være snill og steppe inn slik at en får avlastning. Det_må_jo ikke nødvendigvis alltid være for ens egen del

[fyrlykt]

Nei, men bør en ikke ta vare på familie innimellom? Selv om en ikke er så glad i småbarn så kan en jo være snill og steppe inn slik at en får avlastning. Det_må_jo ikke nødvendigvis alltid være for ens egen del

Nei, jeg er ikke enig i at man bør. Man bør (må) gå på jobb, man må ta seg av sine egne barn, men man må eller bør ikke ta seg av andres barn av plikt.

[PieLill]

Jeg kan forstå du er skuffet ut fra at du nok har en temmelig annerledes livsanskuelse enn din søster.

Men om din søster ikke har lovt deg en masse ting hun ikke har holdt, eller stadig bedt deg om hjelp tidligere som du også har gitt, synes jeg ikke din skuffelse og eventuelle irritasjon er berettiget.

Er de forventninger du hadde bygd på hva hun har sagt og gjort eller kun det som er selvfølgelig for deg.

Man kan ikke automatisk overføre de krav man setter til seg selv på andre.

Håper du finner andre gode venninner som kan ha et godt og gjensidig gi-og-ta forhold til.

mvh

[amber sun]

Jeg syns ikke det er rart. Ikke alle som liker å sitte barnevakt, og ikke alle som er like overstrømmende begeistret for tantebarn eller barn generelt heller.

Det kan man ikke kreve. Klart det er hyggelig om tante sitter barnevakt og er engasjert, men det er ikke sånn at man automatisk blir veldig ungekjær fordi man blir tante.

:-)

[Gjest "skara"]

Har en søster som bor så alt for langt unna, har egentlig ikke tenkt tanken på å bli skuffet over henne forde hun ikke tok seg en tur og passet de.

Jeg og min mann hadde vår første "fri helg" når den elste var 8 år og det var veldig rart en hel helg uten barn:))))

Har ingen familie rund oss men vi kunne sikkert ha spurt venner av oss ble liksom ikke til det heller gitt:))

Så ikke vær skuffet hun kommer sikkert til å tilby seg når hun føler at hun savner de og ønsker mere kontakt med de.

Spør heller noen som dere omgås og som barna liker godt.

Lykke til

[Gemini]

Broren til mannen min har to små, og vi er nok ikke så ofte barnevakt, men det har mange forklaringer.

Men de vet at vi gjerne stiller opp, og til jul fikk de gavekort på kinobilletter, og gavekort på barnevakt (dvs oss), men de har ennå ikke benyttet seg av den muligheten... Men de står fritt til å benytte seg av muligheten når de måtte ønske :-)

[Gjest sjøstjerna]

Nå sier jeg alle de andre i mot...

Men jeg skjønner deg godt!

Hva er det for et "ego-tripp" liv vi lever i? Kan man ikke stille opp for hverandre? Heller ikke ens søster? Ikke en gang pr år en gang? søster er kansje eneste du stoler på mht til barnevakt, og den du ønsket be. For du kjenner din søster, og ønsker at dine barn også skal få finne ut hvilket trivelig menneske din søster er. Men så viser hun så liten interesse... i det DU synes er mest verdifull i livet... KLART du har lov å være skuffet.

Du vet selvsagt at barnet er ditt ansvar, og du har satt det til verden etc. Du vet også at ikke du automatisk skal forvente din søster til å tenke som deg.

Men ærlig talt- jeg forventer faktisk at nære familiemedlemmer eller venner stiller litt opp for hverandre (feks barnevakt en gang pr år når jeg er meget sliten og langt nede). Ellers blir jeg skuffet. Beklager, men sånn er det bare.

[Speak]

Min bror har aldri passet vårt barn. Han er relativt sjeldent på besøk også. Og det til tross for at vi bor bare et par mil fra hverandre.

Jeg har aldri spurt han direkte om barnepass, men jeg tror han hadde stilt opp om jeg hadde spurt.

Jeg synes uansett at dette er et valg folk har. Man kan ikke forvente at andre skal passe ungene.

[Gjest beaten]

Hvor mye stiller du opp og hjelper henne da? Å sitte barnevakt en kveld kan jo føles som et ork for noen. Greit å stille opp men da bør kanskje du tilby deg f.eks å ta helgevasken for henne som gjengjeld.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Nå sier jeg alle de andre i mot...

Men jeg skjønner deg godt!

Hva er det for et "ego-tripp" liv vi lever i? Kan man ikke stille opp for hverandre? Heller ikke ens søster? Ikke en gang pr år en gang? søster er kansje eneste du stoler på mht til barnevakt, og den du ønsket be. For du kjenner din søster, og ønsker at dine barn også skal få finne ut hvilket trivelig menneske din søster er. Men så viser hun så liten interesse... i det DU synes er mest verdifull i livet... KLART du har lov å være skuffet.

Du vet selvsagt at barnet er ditt ansvar, og du har satt det til verden etc. Du vet også at ikke du automatisk skal forvente din søster til å tenke som deg.

Men ærlig talt- jeg forventer faktisk at nære familiemedlemmer eller venner stiller litt opp for hverandre (feks barnevakt en gang pr år når jeg er meget sliten og langt nede). Ellers blir jeg skuffet. Beklager, men sånn er det bare.

Tusen takk! Det er akkurat det jeg mener. Det er det jeg er så skuffet for, at ikke den som stod meg nærmest i oppveksten vil hjelpe meg. Hun vet at jeg har vært veldig sliten og lei meg når mannen har jobbet mye. Jeg hadde garantert stillt opp for henne av og til. Uavhengig om jeg var en barneelsker eller ikke. Hun har lyst på barn nå og jeg tror hun kommer til å få sjokk når hun merker frihetsberøvelsen. Det frister å ta igjen med samme mynt når hun kommer til å legge ut om hvor sliten hun er, men jeg kommer ikke til å gjøre det.

[Lillemus]

Har søsteren din kjæreste? Hvis hun har - kanskje de har prøvd lenge å få barn, men ikke klarer det? Det kan jo være et skikkelig ømt punkt hos henne.

Eller kanskje hun rett og slett ikke er så begeistret for andres unger?

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Hvor mye stiller du opp og hjelper henne da? Å sitte barnevakt en kveld kan jo føles som et ork for noen. Greit å stille opp men da bør kanskje du tilby deg f.eks å ta helgevasken for henne som gjengjeld.

Jeg kommer til å stille opp når hun får barn. Det er nå litt drøyt at en småbarnsmor skal ta helgevasken for en som er fri og uten ansvar og plikter. Jeg kommer til å hjelpe henne når hun trenger det og er sliten. Ting jeg gjerne har hjelpt henne med nå er å kjøre henne plasser. F.eks. flyplassen (1 1/2 time tur-retur) Ene gangen var grytidlig en morgen da jeg var høygravid og dårlig. Jeg ba henne om å kjøre bilen frem til flyplassen slik at jeg kunne spise på veien (ellers hadde jeg spydd). Det kom ikke på tale. Hun ble kranglete og sur, for hun hadde ikke de rette skoene på seg. Da hadde hun kjørt til meg først.