Skuffet over søsteren min

[Gemini]

du har urealistiske forventninger.

Som?

DU forventer at hun skal stille opp og hjelpe til med dine barn, helst på eget initiativ. Dette fordi DU mener du ville gjort det samme om hun hadde barn.

Men hun er ikke deg. Og hun kan ha sine grunner for å gjøre som hun gjør. Alt fra personlige problemer, andre prioriteringer til et savn etter egne barn (uavhengig av hva hun måtte si), hvor det er sårt å skulle passe andres barn. Eller også at hun ikke vil når det ligger en forventning om at hun skal og bør, istedenfor en takknemlighet hvis - og kun HVIS - hun har lyst til å stille opp.

Og du strekker dessuten strikken når du en av gangene ringer og ber om å kunne være lenger ute, istedenfor å overholde den avtalen dere allerede har gjort om tidspunkt.

[Gjest også anonym nå]

For et herlig familiemedlem du må være

Du er vel ikke så mye bedre selv?

[Gjest anonym i dette tilfellet]

DU forventer at hun skal stille opp og hjelpe til med dine barn, helst på eget initiativ. Dette fordi DU mener du ville gjort det samme om hun hadde barn.

Men hun er ikke deg. Og hun kan ha sine grunner for å gjøre som hun gjør. Alt fra personlige problemer, andre prioriteringer til et savn etter egne barn (uavhengig av hva hun måtte si), hvor det er sårt å skulle passe andres barn. Eller også at hun ikke vil når det ligger en forventning om at hun skal og bør, istedenfor en takknemlighet hvis - og kun HVIS - hun har lyst til å stille opp.

Og du strekker dessuten strikken når du en av gangene ringer og ber om å kunne være lenger ute, istedenfor å overholde den avtalen dere allerede har gjort om tidspunkt.

helst på eget initiativ

? Hva er det du snakker om?

Å gjøre en søskentjenste ikke en gang 1 gang i året synes jeg er rart. Jeg har kjørt henne hit og dit siden de ikke har bil. Skal jeg kanskje aldri gjøre dette mer?

[¤ Skara ¤]

Kansje søsteren din er redd for ansvaret det er ved å passe andres barn??

Det er mange det som er redd det skal skje noe når de sitter barnevakt!!

[nanna]

?

Jeg syns du høres utrolig selvsentrert ut. Jeg har aldri spurt mine søsken om barnevakt, det kunne ikke ramle meg inn å FORVENTE at de skulle gjøre det.

[nanna]

DU forventer at hun skal stille opp og hjelpe til med dine barn, helst på eget initiativ. Dette fordi DU mener du ville gjort det samme om hun hadde barn.

Men hun er ikke deg. Og hun kan ha sine grunner for å gjøre som hun gjør. Alt fra personlige problemer, andre prioriteringer til et savn etter egne barn (uavhengig av hva hun måtte si), hvor det er sårt å skulle passe andres barn. Eller også at hun ikke vil når det ligger en forventning om at hun skal og bør, istedenfor en takknemlighet hvis - og kun HVIS - hun har lyst til å stille opp.

Og du strekker dessuten strikken når du en av gangene ringer og ber om å kunne være lenger ute, istedenfor å overholde den avtalen dere allerede har gjort om tidspunkt.

Enig.

[nanna]

Ikke misforstå meg. Jeg synes det er bra å hjelpe familien, og man kan godt hjelpe hverandre. Men man kan ikke KREVE at folk hjelper til med alt bare fordi de er familie. Og det er det jeg mener du gjør, selv om du ikke sier det direkte. Du sier at hun er en dårlig søster hvis hun ikke gjør ditt og datt, og har tydelige forventninger til henne. Det kan godt tenkes hun merker dette presset, og dermed ikke er så gira på denne barnevaktgreia.

Jeg mener man bør være glad når noen gjør en tjeneste for en, men ikke være skuffet om noen IKKE gjør denne tjenesten.

Enig.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Jeg syns du høres utrolig selvsentrert ut. Jeg har aldri spurt mine søsken om barnevakt, det kunne ikke ramle meg inn å FORVENTE at de skulle gjøre det.

Jeg har aldri spurt mine søsken om barnevakt

Virkelig ikke? Hva gjør dere da? Kun ungdommer som kommer hjem til dere? Vi bruker familien vår og absolutt alle småbarnsforeldrene vi kjenner gjør det samme. Har du kanskje ikke så godt forhold til dem? Det spør jeg ikke om for å virke kritiserende, men fordi jeg er nysgjerrig.

[Gemini]

Jeg syns du høres utrolig selvsentrert ut. Jeg har aldri spurt mine søsken om barnevakt, det kunne ikke ramle meg inn å FORVENTE at de skulle gjøre det.

Spørre synes jeg man skal kunne gjøre, men man skal gjøre det helt klart at man ikke forventer noe, bare spørre om de vil.

Det avhenger helt av hvordan ting legges fram synes jeg, og hvilke forventninger som skinner gjennom.

[nanna]

Jeg har aldri spurt mine søsken om barnevakt

Virkelig ikke? Hva gjør dere da? Kun ungdommer som kommer hjem til dere? Vi bruker familien vår og absolutt alle småbarnsforeldrene vi kjenner gjør det samme. Har du kanskje ikke så godt forhold til dem? Det spør jeg ikke om for å virke kritiserende, men fordi jeg er nysgjerrig.

Vi har foreldre vi kan spørre om barnevakt, pg veldig godt forhold til naboene. Mine søsken har veldig mye som opptar dem, og jeg trenger ikke barnevakt så desperat at jeg ser meg nødt til å spørre dem. De har mer enn nok med seg selv og sine egne liv.

[nanna]

Spørre synes jeg man skal kunne gjøre, men man skal gjøre det helt klart at man ikke forventer noe, bare spørre om de vil.

Det avhenger helt av hvordan ting legges fram synes jeg, og hvilke forventninger som skinner gjennom.

Akkurat.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Spørre synes jeg man skal kunne gjøre, men man skal gjøre det helt klart at man ikke forventer noe, bare spørre om de vil.

Det avhenger helt av hvordan ting legges fram synes jeg, og hvilke forventninger som skinner gjennom.

Vi har alltid spurt på en fin måte om de vil passe. Har de sagt nei har vi godtatt det.

Det at jeg er skuffet og såret for at hun ikke kan gjøre en søskentjeneste av og til, kan jeg ikke styre. Det er slik jeg føler det. Jeg har ALDRI hentydet det overfor henne før. Det kom fram for henne nå i en liten "krangel" da hun sa hun var skuffet over meg. Jeg planla aldri å si det til henne.

[Gemini]

Din "forventning" overfor henne opplever jeg som et krav. Du mener hun burde stille opp & har det som et krav i dine øyne for at hun skal være en skikkelig søster som du ikke blir skuffet over.

Vi som har satt barn til verden bør være kjempeglad for den hjelpen vi eventuelt får, og ta det som et bonus, ikke være lei oss for den hjelpen vi ikke får.

Jeg tror din innstilling forsurer din hverdag og gjør deg enda mer sliten.

Hvis en som hjelper en gang i året får et inntrykk av at det ikke var nok og at den som vi hjelper bare blir skuffet over oss, har en vel ikke så stor motivasjon for å hjelpe en annen gang.

Bare for at det er sagt, vi har valgt å bosette oss i Norge og begge våre foreldrepar bor i andre land. Vi får ikke noe hjelp i det daglige fra foreldre eller søsken og hadde ikke forventa det heller om vi hadde bodd id nærheten. Vi er glade i familiene våre og vi vet å respektere deres liv og de vårt.

Hjelp som gis med glede sprer glede, hjelp som gis pga forventning sprer dårlige følelser hos begge parter - man blir fort avslørt.

Enig, veldig bra skrevet :-)

[Gemini]

Vi har alltid spurt på en fin måte om de vil passe. Har de sagt nei har vi godtatt det.

Det at jeg er skuffet og såret for at hun ikke kan gjøre en søskentjeneste av og til, kan jeg ikke styre. Det er slik jeg føler det. Jeg har ALDRI hentydet det overfor henne før. Det kom fram for henne nå i en liten "krangel" da hun sa hun var skuffet over meg. Jeg planla aldri å si det til henne.

Men nå blåser du det tydeligvis opp til en kjempesak for deg.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Vi har foreldre vi kan spørre om barnevakt, pg veldig godt forhold til naboene. Mine søsken har veldig mye som opptar dem, og jeg trenger ikke barnevakt så desperat at jeg ser meg nødt til å spørre dem. De har mer enn nok med seg selv og sine egne liv.

Vi har foreldre vi kan spørre om barnevakt

Hva gjør det bedre å spørre foreldrene enn søsken?

[Gemini]

Kansje søsteren din er redd for ansvaret det er ved å passe andres barn??

Det er mange det som er redd det skal skje noe når de sitter barnevakt!!

Der er du inne på noe sentralt tror jeg. I alle fall en mulighet.

Jeg har ingen erfaring med småbarn, var aldri barnevakt eller trillepike som barn/ung, i motsetning til mine venninner. Jeg ville ALDRI turt å være barnevakt alene en hel kveld/natt for mine tanteunger, i alle fall ikke uten litt trening. Sammen med mannen min blir det litt annet, for da er vi to, om begge ungene trenger noe samtidig for eksempel. Men vi blir ikke involvert av tanteungenes foreldre, kanskje finner de det mer naturlig å spørre besteforeldre og en annen som står barnas mor nærmere.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Men nå blåser du det tydeligvis opp til en kjempesak for deg.

Jeg trodde ikke det var vanlig å hjelpe familie så lite, men utfra alle reaksjonene jeg har fått så skjønner jeg jo at det er vanlig. Dette handler om hva jeg føler. Skuffelsen over min søster. Det er ikke noe jeg går og sier til henne. Det som kom ut var i en krangel. Det er min følelse. Og er det ikke slike ting vi kan diskutere her inne? Alle angriper meg og sier at jeg ikke kan kreve. Det jeg skriver om er følelsen jeg har av skuffelse.

[Gemini]

Jeg trodde ikke det var vanlig å hjelpe familie så lite, men utfra alle reaksjonene jeg har fått så skjønner jeg jo at det er vanlig. Dette handler om hva jeg føler. Skuffelsen over min søster. Det er ikke noe jeg går og sier til henne. Det som kom ut var i en krangel. Det er min følelse. Og er det ikke slike ting vi kan diskutere her inne? Alle angriper meg og sier at jeg ikke kan kreve. Det jeg skriver om er følelsen jeg har av skuffelse.

Men selv om du ikke SA det til søsteren din at du var skuffet, før hun sa det samme til deg, så VAR du allikevel skuffet tidligere? Og det har hun nok merket, og det gir selvsagt ingen god følelse.

Se bare på hvordan du selv reagerer når søsteren din forteller deg at hun er skuffet over DEG. Du takler det jo overhodet ikke, men skyter tilbake umiddelbart. Det har i alle fall ikke trigget noe godt hos deg.

[ShitDiddelyDo]

DU forventer at hun skal stille opp og hjelpe til med dine barn, helst på eget initiativ. Dette fordi DU mener du ville gjort det samme om hun hadde barn.

Men hun er ikke deg. Og hun kan ha sine grunner for å gjøre som hun gjør. Alt fra personlige problemer, andre prioriteringer til et savn etter egne barn (uavhengig av hva hun måtte si), hvor det er sårt å skulle passe andres barn. Eller også at hun ikke vil når det ligger en forventning om at hun skal og bør, istedenfor en takknemlighet hvis - og kun HVIS - hun har lyst til å stille opp.

Og du strekker dessuten strikken når du en av gangene ringer og ber om å kunne være lenger ute, istedenfor å overholde den avtalen dere allerede har gjort om tidspunkt.

Det var et veldig fornuftig innlegg.

Hvis du i tillegg legger til frykten enkelte kan ha for å være alene med andres barn, redselen for at noe skal skje på hennes vakt, tror jeg du er inne på noe.

Jeg synes det virker egoistisk å _forvente_ at et familiemedlem skal stille opp som barnevakt.

[Gjest anonym i dette tilfellet]

Men selv om du ikke SA det til søsteren din at du var skuffet, før hun sa det samme til deg, så VAR du allikevel skuffet tidligere? Og det har hun nok merket, og det gir selvsagt ingen god følelse.

Se bare på hvordan du selv reagerer når søsteren din forteller deg at hun er skuffet over DEG. Du takler det jo overhodet ikke, men skyter tilbake umiddelbart. Det har i alle fall ikke trigget noe godt hos deg.

Og det har hun nok merket, og det gir selvsagt ingen god følelse.

Aldri i verden om hun har merket det. Ikke sjans.

Grunnen til at jeg ble så sinna for det hun var skuffet for, var pga at det var en veldig liten og enkel fillesak. Hun har visstnok inntrykk av at hun gjør så mye mer enn meg, for meg. Og så husker hun ingenting av det jeg har gjort for henne. Jeg måtte synke så dypt å begynne å liste opp enkelte ting.