Skuffet over søsteren min

[nanna]

Vi har foreldre vi kan spørre om barnevakt

Hva gjør det bedre å spørre foreldrene enn søsken?

Foreldrene mine har tid og LYST til å sitte barnevakt, til og med når vi ikke trenger det. Mine søsken hadde helt sikkert stilt opp dersom jeg hadde spurt.

[PieLill]

Spørre synes jeg man skal kunne gjøre, men man skal gjøre det helt klart at man ikke forventer noe, bare spørre om de vil.

Det avhenger helt av hvordan ting legges fram synes jeg, og hvilke forventninger som skinner gjennom.

"...og hvilke forventninger som skinner gjennom."

Godt poeng.

Det som tydelig formidles, men forblir uuttalt er som regel det som kompliserer relasjoner mest.

mvh

[PieLill]

Og det har hun nok merket, og det gir selvsagt ingen god følelse.

Aldri i verden om hun har merket det. Ikke sjans.

Grunnen til at jeg ble så sinna for det hun var skuffet for, var pga at det var en veldig liten og enkel fillesak. Hun har visstnok inntrykk av at hun gjør så mye mer enn meg, for meg. Og så husker hun ingenting av det jeg har gjort for henne. Jeg måtte synke så dypt å begynne å liste opp enkelte ting.

Men ser du ikke hvordan de kravene dere har til hverandre forsurer forholdet deres. Enten dere har uttalt dem som krav eller ikke. Dere fører jo begge regnskap over hva den andre ikke har gjort for dere.

Alt du skriver her er kan oversettes med jeg krever at en søster skal. Hvis ikke er hun en dårlig søster, bryr seg for lite om familien og tar for lite ansvar for sin familie.

Om du aldri sier det direkte til henne ligger det som et konstant krav mot henne som du bærer inne i deg. Det var nødt til å eksplodere og komme ut. Om søsteren din ikke har merket hva som har murret i deg og dere har gjevnlig kontakt mangler hun enten sosiale antenner eller du burde få en Oskar. De tankene og følelsene man bærer inne i seg, siver ut.

Jeg synes du snur hele idéen om familiesamhold helt på hodet. Dette handler jo ikke lengre om hva du gir, men om hva du kan få.

Jeg har ingen forventninger til noen i min familie eller svigerfamilie om at de skal hjelpe meg med noe som helst. Noen av dem har hjulpet oss kjempemasse. Da er det naturlig for meg å se meg om etter ting jeg kan bidra med for dem. Det er også viktig for meg å hele tiden passe på at jeg ikke utnytter noen, eller tar dem som en selvfølge.

Å bare tenke tanken at det skulle da bare mangle siden vi er i familie er fullstendig tabu. Jeg har _ingen_ krav eller rettigheter til noe som helst. Ingen kan heller kreve / forvente noe av meg, men det gir meg mye glede å gjøre noe som jeg vet er til nytte.

Andre i familien har vi liten kontakt med og får null hjelp fra. Og hva så? Hva skulle det være å ha seg for? De skylder meg da ingen ting fordi vi har noen felles gener.

Du har faktisk et valg i forhold til hvor skuffet du blir. Det valget består i å slette kravlista di. Og innse at søstren din ikke skylder deg noe som helst fordi hun er din søster.

Så får du lære deg å føre et regnskap som kun innebærer det noen gjør for deg som et pluss. Det som ikke blir gjort for deg hører ikke hjemme i regnskapet, fordi det hadde du ikke krav på uansett.

Du har en hel søster å vinne på å gjøre det.

mvh

[laban]

Du har fått mange svar om forventninger og krav, så jeg skal la det ligge.

Men jeg lurer på om hun også kanskje er litt skuffet. Kanskje forholdet deres endret seg mye etter at du fikk barn og ble veldig opptatt av å leve kjernefamilie-livet. Kanskje hun savner enkelte ting dere pleide å gjøre sammen som søstre, og føler at hun ikke vil støtte oppunder din "nye" tilværelse før du gjenopptar noe av din "gamle" - som involverte henne i en annen rolle enn bare som barnevakt og avlaster.

Håper du er stor nok til ikke å ta "hevn" hvis hun får barn selv. Tilby henne å lage bytteordninger, slik at dere innimellom får litt fri begge to.