Lenge siden sist

[numme1365380952]

For 4 år siden brukte jeg dette stedet masse da vi mistet jenta vår Hannah. Lillebror Simen kom 3 år etter, og etter det ble det lenger og lenger mellom hver gang. Det ble rett og slett for trist, alle minnene strømmet på og prosessen ble liksom aldri ferdig. 6 februar var det 4 år siden vi mistet jenta vår - vi vil aldri glemme henne og hun er blitt til en skatt i hjertene våre. Simen vet at han har ei storesøster som er en engel i himmelen. Vi er på minnelunden å tenner lys, men det blir ikke så ofte som før. På en måte er det godt, på en annen måte litt vemodig. Det som er det tyngste er at så få husker henne. På 4 års dagen fikk jeg ei meding av ei god venninne, men det var alt. For oss er hun jenta vår, for mange andre er hun en vond opplevelse som man har glemt bort. Sorgen vil alltid være der, men den forandrer seg. Vi vil aldri glemme henne - og det er det viktigste!

Bare noen tanker en sen fredags kveld, sen for småbarnsforeldre med typisk A menneske barn... Livet går videre, og livet er godt. Hannah har gjort meg til et bedre menneske - og bare det er en bragd i en vond prosess. Jeg har vel sett nå at jeg ville ikke vært opplevelsen foruten, for den har gjort så mye med oss som mennesker og Hannah vil alltid være med oss. Til slutt skal vi alle samles, og det er en trøst. Ha en fin kveld alle sammen og ta god vare på hverandre.Et lite ord på veien: "Ta deg tid til undring og ettertanke. Uten dette blir livet bare eksistens."

Klem fra

[laban]

Jeg husker deg godt (tok et søk for å være sikker). Rart at det er såpass mange år siden.

Det har vært så mange her i tidens løp, som har brukt forumet intenst i den sterkeste sorgperioden for så å forsvinne. Det er bra når noen stikker innom og forteller at livet har gått videre på et vis, tross alt.

Fint at det går bra med dere og at Simen er frisk og aktiv. Ønsker dere alt godt!