Urimelig far!

[Gemini]

Det er helt klart faren som er urimelig her.

Ditt forslag om dagsbesøk hos dere, evt. at far og sønn er ute noen få timer i en park el.lign. er rimelig og fornuftig.

Som andre her påpeker, så kan far ikke bare forsvinne ut av sønnens liv, for så å forvente at alt skal være som før (?) igjen etter lang tids totalt fravær.

En slik ustabilitet fra fars side kan være potensielt skadelig for et barns sinn...

Kanskje dere kunne gå til megling ang. samværet?

[PieLill]

"Vi vet også at han har sagt at om han ikke får med seg gutten en hel helg uten noen "opptrapping" på forhånd, kan det like godt være med hele greia."

Dette "vet" ikke jeg. Slik jeg har lest innleggene, så er eneste foreslåtte variant for "opptrapping" samvær i lag med mor. Og det takler ikke far.

Middelvei vil være møte i noen timer mellom far + barn + "proffe"?

Proffe er i dette tilfellet barnevernet og det er et ganske voldsomt apparat å koble inn.

Jeg mener fortsatt at når fare i stedet for å foreslå alternativer, krever å få alt på sin måte og slenger på røret, har han vist null forståelse og respekt for guttens behov.

Bare å foreslå en hel helg etter et helt års fravær er tanketomt.

mvh

[frosken]

Synes dere er urimelig begge to...

Det virker ikke som du og far har verdens beste forhold.

Hvorfor skulle far ville ha dagsbesøk- når du er der? (ikke misforstå- det er ikke noe galt med deg, men _forholdet_ mellom deg og barnefaren).Han blir sikkert stresset av at du skal se han i farsrollen- som han selv føler seg usikker i- etter å ha vært så lenge borte fra sønnen.

Dere bør møtes på halvveien. Enig at ting kan gjøres sakte- av hensyn til sønn. Men kanskje far og sønn kan møtes på burger king, en park e.l? En time eller to den første gangen. Uten deg. Og så kan det utvides etter hvert til at sønn kan besøke far hjemme?

Bra kommentar:-)

[Gjest sjøstjerna]

Proffe er i dette tilfellet barnevernet og det er et ganske voldsomt apparat å koble inn.

Jeg mener fortsatt at når fare i stedet for å foreslå alternativer, krever å få alt på sin måte og slenger på røret, har han vist null forståelse og respekt for guttens behov.

Bare å foreslå en hel helg etter et helt års fravær er tanketomt.

mvh

Far vil ha det på sin måte, mor vil ha det på sin måte. Og får ingen av dem det på sin måte så skal det ikke være kontakt?

Jeg har ikke lest alt like nøye, men får inntrykk at begge vil ha det på sin måte. Da er det litt låst.

Hvorvidt de eneste "proffe" er barnevernet, vet ikke jeg. Finnes det ingen familierådgivning, mekling e.l?

[cec5]

Det vet du nok svaret på selv. Selvsagt er det faren som er urimelig. Han evner ikke å tenke på følelsene til gutten. Du gjør det eneste rette. Det tror jeg de andre her er enige i også!!

[cec5]

Det at noen ikke er tvangsinnlagt lengre betyr slett ikke at de er erklært friske. Det betyr bare at det ikke er hjemmel eller kapasitet til å ha dem innlagt lengre. De kan være friske og de kan være på randen av et eller annet.

Når bestemoren ringer å advarer, ville jeg tatt dette veldig alvorlig.

Hvorfor skal forresten en voksen få lov å buse ut å inn av sitt barns liv som det passer den voksne, uten hensyn til barnet?

Skru opp forventninger, bare for å skuffe igjen.

Barn er ikke tjent med kontakt med en ustabil og upålitelig voksen bare fordi det er moren eller faren. Barn er tjent med kontakt med trygge stabile voksenpersoner.

En voksen som har uteblitt fra sitt barns liv et helt år, må finne seg i å sluke de nødvendige kameler for å gjenoppta kontakten. Er ikke motivasjonen større enn at den voksne gjør dette, kan man gå ut i fra at vedkommende bare kommer til å gjøre en gjesteopptreden i sitt barns liv.

mvh

Du sier det veldig fornuftig Pielill!!!

[cec5]

Far vil ha det på sin måte, mor vil ha det på sin måte. Og får ingen av dem det på sin måte så skal det ikke være kontakt?

Jeg har ikke lest alt like nøye, men får inntrykk at begge vil ha det på sin måte. Da er det litt låst.

Hvorvidt de eneste "proffe" er barnevernet, vet ikke jeg. Finnes det ingen familierådgivning, mekling e.l?

Kanskje du skal lese det nøye før du uttaler deg??

Faren har selv uteblitt et helt år fra sønnens liv. Han er ikke i posisjon til å forlange en dritt synes jeg. Jeg synes mor er imøtekommende og fornuftig. Ungen trenger en opptrappingsplan før helgesamvær er aktuelt. Faren er jo en fremmed for han nå. Ville du sendt ungen din til en fremmed en hel helg og ment at dette må ungen kunne takle? Om det er biologisk far er faktisk uinteressant så lenge ungen ikke kjenner han.

[PieLill]

Far vil ha det på sin måte, mor vil ha det på sin måte. Og får ingen av dem det på sin måte så skal det ikke være kontakt?

Jeg har ikke lest alt like nøye, men får inntrykk at begge vil ha det på sin måte. Da er det litt låst.

Hvorvidt de eneste "proffe" er barnevernet, vet ikke jeg. Finnes det ingen familierådgivning, mekling e.l?

Det finnes, men jeg tviler sterkt på at de ville være villige til å stille opp som "overvåker" av et samvær.

Mor har tilbrakt tid med gutten og har en helt annen forutsetning for å vite hva som er bra for gutten.

At faren i det hele tatt kommer på å komme med et så hårreisende krav vitner om at han er lite til å stole på. Gutten er nå fem, og har ikke sett faren siden han var fire. Faren er en fremmed person for gutten. Man sender ikke barn til fremmede personer for en hel helg. Punktum.

Det var faren som sa at det fikk være på hans måte, eller så fikk det være. Det var faren som slang på røret.

Faren viser med en slik framferd at han er oppfarende, tenker lite fleksibelt og slett ikke forstår hva et barn trenger av forutsigbarhet og stabilitet.

mvh

[Gjest sjøstjerna]

Kanskje du skal lese det nøye før du uttaler deg??

Faren har selv uteblitt et helt år fra sønnens liv. Han er ikke i posisjon til å forlange en dritt synes jeg. Jeg synes mor er imøtekommende og fornuftig. Ungen trenger en opptrappingsplan før helgesamvær er aktuelt. Faren er jo en fremmed for han nå. Ville du sendt ungen din til en fremmed en hel helg og ment at dette må ungen kunne takle? Om det er biologisk far er faktisk uinteressant så lenge ungen ikke kjenner han.

Helt enig at et barn trenger opptrappingsplan etter et år.

Men MÅ det være nøyaktig etter den ene parts pipe?

Eller er det mulig å møtes på halvveien?

[emin]

Du gjør det eneste rette! Stå på!

[cec5]

Helt enig at et barn trenger opptrappingsplan etter et år.

Men MÅ det være nøyaktig etter den ene parts pipe?

Eller er det mulig å møtes på halvveien?

I dette tilfellet er mor den trygge omsorgspersonen, mens far er en av og til pappa figur som uteblir når han føler for det. Jeg synes at far bør godta mors opptrappingsplan, da det er hun som kjenner ungen. Hvis han ikke takler at mor er med under de første samværene så må han jo bare la være å ha samvær. Det har han fint klart det siste året.

Jeg mener faktisk at unger fint kan vokse opp og klare seg utmerket uten pappaen sin. De tar ikke ubotelig skade av det. Men å bli sviktet gang på gang og oppleve utrygghet (f.eks bli sendt avgårde som en pakkepost til en fremmed far), DET tror jeg er skadelig for dem.

[PieLill]

Helt enig at et barn trenger opptrappingsplan etter et år.

Men MÅ det være nøyaktig etter den ene parts pipe?

Eller er det mulig å møtes på halvveien?

Når faren la på ble det vel ikke så mange muligheter til å diskutere alternativer. Dessuten burde faren i så fall kommet med forslag om alternativ opptrappingsplan, i stedet for å stå beinhardt på sin sjokktilvenningstrategi.

Jeg mener også at når du har lempet hele ansvaret for dine barn over på noen andre i et helt år, må du faktisk pent stå med lua i hånden når du finner det for godt å dukke opp igjen. Det må være den som har båret og sannsynligvis fortsatt kommer til å bære 90-100% av ansvaret som har mest og si for hvordan opptrapping av kontakten skal skje.

Både fordi det er denne som kjenner barnet og fordi det mest sannsynlig er den samme som har størst omsorg for barnet. Dessuten er det den som tar ansvaret for barnet som må plukke opp bitene etter lite heldig samvær.

Og hva med de ansvarsfulle foreldrene som skal slite med en medforelder som braser inn og stikker av akkurat som det passer dem? Hvor mye skal de tåle? Det er jo de som får all jobben med å roe turbulensen i barnets liv.

Jeg ser ingen grunn til at foreldre som har et så stort sprik i ansvarstagelse skal stille likt i beslutningstagender.

mvh

[Lillemus]

Helt enig at et barn trenger opptrappingsplan etter et år.

Men MÅ det være nøyaktig etter den ene parts pipe?

Eller er det mulig å møtes på halvveien?

Nå var ikke faren interessert i møtes på halvveien da, enten en hel helg med en gang ellers kunne det være det samme.

[flisa]

Jeg sier deg bare; det er farens tap.

Den dagen sønnen deres blir voksen og oppsøker faren -er faren bare en "hvilken-som-helst-mann"

Man TRENGER ikke alle drittsekker i livet sitt - ikke de biologiske engang.

Sørg for at DERE har et godt liv du!

...men vær ærlig.

[Gjest sjøstjerna]

Det finnes, men jeg tviler sterkt på at de ville være villige til å stille opp som "overvåker" av et samvær.

Mor har tilbrakt tid med gutten og har en helt annen forutsetning for å vite hva som er bra for gutten.

At faren i det hele tatt kommer på å komme med et så hårreisende krav vitner om at han er lite til å stole på. Gutten er nå fem, og har ikke sett faren siden han var fire. Faren er en fremmed person for gutten. Man sender ikke barn til fremmede personer for en hel helg. Punktum.

Det var faren som sa at det fikk være på hans måte, eller så fikk det være. Det var faren som slang på røret.

Faren viser med en slik framferd at han er oppfarende, tenker lite fleksibelt og slett ikke forstår hva et barn trenger av forutsigbarhet og stabilitet.

mvh

Pielill, jeg er enig i mye av det du skriver. MEN ikke i riktig alt... I det følgende tar jeg forutsetning i at far er tilregnelig.

"Mor har tilbrakt tid med gutten og har en helt annen forutsetning for å vite hva som er bra for gutten."

Klart mor vet hva som er bra for gutten. Men mor er sint på far, og omtaler far i krasse ordelag. Hvordan samtalene foregår foreldrene imellom vet ikke vi. Vi har bare mors versjon.

"At faren i det hele tatt kommer på å komme med et så hårreisende krav vitner om at han er lite til å stole på."

Hårreisende krav? Å ville treffe gutten? Hårresisende- om han MÅ ha en hel helg. Dersom det faktisk er slik, så er det selvsagt hårreisende. Men ER det foreslått noen middelvei? Ene er møte hos mor- med mor til stede, noe som er umulig for far. Andre er en helg hos far, noe som er umulig for mor.

Hvor er middelveien?

[PieLill]

Pielill, jeg er enig i mye av det du skriver. MEN ikke i riktig alt... I det følgende tar jeg forutsetning i at far er tilregnelig.

"Mor har tilbrakt tid med gutten og har en helt annen forutsetning for å vite hva som er bra for gutten."

Klart mor vet hva som er bra for gutten. Men mor er sint på far, og omtaler far i krasse ordelag. Hvordan samtalene foregår foreldrene imellom vet ikke vi. Vi har bare mors versjon.

"At faren i det hele tatt kommer på å komme med et så hårreisende krav vitner om at han er lite til å stole på."

Hårreisende krav? Å ville treffe gutten? Hårresisende- om han MÅ ha en hel helg. Dersom det faktisk er slik, så er det selvsagt hårreisende. Men ER det foreslått noen middelvei? Ene er møte hos mor- med mor til stede, noe som er umulig for far. Andre er en helg hos far, noe som er umulig for mor.

Hvor er middelveien?

Det er hårreisende idiotisk å kreve å få femåring en hel helg som første samvær etter et helt års fravær. Det var det denne faren begynte med å kreve i henhold til hovedinnlegget. Alle foreldre med vett i skallen, fedre eller mødre, ville reist bust mot et slikt forslag. De fleste ville også bli sinte. Sinne og irritasjon over komme-og-forsvinne-foreldre er faktisk naturlig og sunt. Man skal bli sint når noen er lempfeldig med barnets trygghet og tillit.

Om denne faren ønsket et kompromiss burde han kommet med et slikt forslag i stedet for å slenge på røret. Han forlagte alt eller ingenting. Moren ba jo bare om at samværet skulle være sammen med henne helt i starten. Mange barn trenger en de virkelig er trygge på når de skal introduseres til fremmede.

Jeg har langt mere tillit til dømmekraften til den forelderen som har tatt seg bryet med å ta seg av barnet, enn den som forsvinner for plutselig å dukke opp og knipse med fingrene. Det er enten den ansvarsfulle forelderen er fly frob... på den andre eller ikke.

mvh

[Gjest sjøstjerna]

I dette tilfellet er mor den trygge omsorgspersonen, mens far er en av og til pappa figur som uteblir når han føler for det. Jeg synes at far bør godta mors opptrappingsplan, da det er hun som kjenner ungen. Hvis han ikke takler at mor er med under de første samværene så må han jo bare la være å ha samvær. Det har han fint klart det siste året.

Jeg mener faktisk at unger fint kan vokse opp og klare seg utmerket uten pappaen sin. De tar ikke ubotelig skade av det. Men å bli sviktet gang på gang og oppleve utrygghet (f.eks bli sendt avgårde som en pakkepost til en fremmed far), DET tror jeg er skadelig for dem.

Det er vanskelig å skrive om en sak vi ikke kjenner alle detaljer i.

Vi vet at far har vært syk. Kanskje derfor han ikke ville ha kontakt? Eller var det fordi han er en uansvarlig person?

Var han syk- og nå føler seg frisk- og ønsker gå videre i livet sitt- OGSÅ i nærvær av sin sønn, så synes jeg det er dumt å stå i veien for det.

VI vet ikke alle detaljer. Utfra et av trådstartes innlegg kommer det frem at de to ikke har noe godt forhold. Kanskje derfor far ikke har lyst å ha møte hos mor?

Som deg og de fleste andre så mener jeg at barn trenger stabilitet. Og jeg mener far ikke skal få lov til å gå ut og inn av barnets liv.

Men her har far vært syk. Var det derfor han var borte? Dersom dette er grunn- så er det for galt å hindre han i å bli kjent med sønnen sin igjen. For da å være en viktig støttespiller og far i hele sin sønns oppvekst. IKKE for å gå til og fra. JEG vet ikke fars intensjoner. Jeg antar de er gode, og argumenterer deretter.

Si meg- mener du at et evt møte MÅ foregå hos mor? For slik jeg har forstått det så er det bare to alternativer- enten hos mor, eller hel helg alene hos far.

[Gjest sjøstjerna]

Det er hårreisende idiotisk å kreve å få femåring en hel helg som første samvær etter et helt års fravær. Det var det denne faren begynte med å kreve i henhold til hovedinnlegget. Alle foreldre med vett i skallen, fedre eller mødre, ville reist bust mot et slikt forslag. De fleste ville også bli sinte. Sinne og irritasjon over komme-og-forsvinne-foreldre er faktisk naturlig og sunt. Man skal bli sint når noen er lempfeldig med barnets trygghet og tillit.

Om denne faren ønsket et kompromiss burde han kommet med et slikt forslag i stedet for å slenge på røret. Han forlagte alt eller ingenting. Moren ba jo bare om at samværet skulle være sammen med henne helt i starten. Mange barn trenger en de virkelig er trygge på når de skal introduseres til fremmede.

Jeg har langt mere tillit til dømmekraften til den forelderen som har tatt seg bryet med å ta seg av barnet, enn den som forsvinner for plutselig å dukke opp og knipse med fingrene. Det er enten den ansvarsfulle forelderen er fly frob... på den andre eller ikke.

mvh

"den som forsvinner for plutselig å dukke opp og knipse med fingrene. " Barnefar var psyk, og ble tom tvangsinnlagt. Kan det være en av grunnene til det året med fravær? At han var psyk og en stund faktisk hadde nok med seg selv?

[PieLill]

Det er vanskelig å skrive om en sak vi ikke kjenner alle detaljer i.

Vi vet at far har vært syk. Kanskje derfor han ikke ville ha kontakt? Eller var det fordi han er en uansvarlig person?

Var han syk- og nå føler seg frisk- og ønsker gå videre i livet sitt- OGSÅ i nærvær av sin sønn, så synes jeg det er dumt å stå i veien for det.

VI vet ikke alle detaljer. Utfra et av trådstartes innlegg kommer det frem at de to ikke har noe godt forhold. Kanskje derfor far ikke har lyst å ha møte hos mor?

Som deg og de fleste andre så mener jeg at barn trenger stabilitet. Og jeg mener far ikke skal få lov til å gå ut og inn av barnets liv.

Men her har far vært syk. Var det derfor han var borte? Dersom dette er grunn- så er det for galt å hindre han i å bli kjent med sønnen sin igjen. For da å være en viktig støttespiller og far i hele sin sønns oppvekst. IKKE for å gå til og fra. JEG vet ikke fars intensjoner. Jeg antar de er gode, og argumenterer deretter.

Si meg- mener du at et evt møte MÅ foregå hos mor? For slik jeg har forstått det så er det bare to alternativer- enten hos mor, eller hel helg alene hos far.

Far foreslo en hel helg. Mor foreslo en _opptrapping_ som startet i barnets hjem, med henne som den barnet kjente fra før til stedet. Så kunne det bli en hel helg hos pappa. Hos pappa vil barnet dessuten introduseres til enda et nytt menneske.

Faren har hatt minst 3 kjærester på fem år, vært samboer med minst to av dem. Det sier jo også litt om stabiliteten i denne mannens liv.

Om det var opptrapping hos moren han var i mot burden han vært man for å foreslå et alternativt sted. Men han motsatte seg opptrapping generelt.

Mener for øvrig at jeg leste i et av tråstarters innlegg at hun har hatt et greit forhold til barnefaren fram til dette inntraff.

mvh

[Gjest rota]

Har faren flere barn fra andre forhold?