Mer om sønnen...

[ulva]

Takk for alle fine innlegg under "fortvilet over sønnen". Jeg ble oppmerksom på at han nok er usikker på meg og om jeg fortsatt er glad i ham, fortsatt er moren hans osv.

Jeg har jo alltid vært så flink til å skryte av ham, gi ham positive tilbakemeldinger og si til ham hvor glad jeg er i ham. Plutselig har det gått opp for meg at dette har jeg helt sluttet med! Med nesten konstant hodepine, følelsesmessig forflatning og matthet pga sterke medisiner har jeg lukket meg helt og ser på ham som en belastning. Det fortjener han jo ikke! Han er jo egentlig verdens snilleste og blideste barn. Han har skint som en solstråle over livet mitt i fem år. Jeg burde jo være takknemlig for å ha ham hos meg, og kose meg sammen med ham slik jeg gjorde før. I sommer hadde vi det så fint at han ikke ville tilbake til faren sin. Han var ofte hos meg i flere dager fordi vi hadde det så fint. Og hva skjedde? Jeg sviktet ham når han har det som værst. Jeg må virkelig skjerpe meg!

Jeg skal ta en alvorlig samtale med ham på onsdag, og fortelle ham hvor glad jeg er i ham og at jeg alltid vil være mammaen hans til tross for at det har kommet en ny person inn i livet hans. Det skulle jeg ha gjort for lenge siden.

Jeg gremmes over meg selv!

[avidi]

Lykke til ulva. Det er ikke lett å være en god mor når man er sliten og syk.

[frosken]

Så godt å lese at du har "funnet igjen deg selv" (kom ikke på noe bedre uttrykk). Jeg fikk så vondt av både deg og gutten da jeg leste det forrige innlegget ditt.

Dersom dere får det vanskelig i fremtiden som følge av din sykdom, så kunne du kanskje kontakte noen av de som har jobbet mye med barn som har foreldre med psykisk sykdom.

[ulva]

Så godt å lese at du har "funnet igjen deg selv" (kom ikke på noe bedre uttrykk). Jeg fikk så vondt av både deg og gutten da jeg leste det forrige innlegget ditt.

Dersom dere får det vanskelig i fremtiden som følge av din sykdom, så kunne du kanskje kontakte noen av de som har jobbet mye med barn som har foreldre med psykisk sykdom.

Jeg har løpende telefonisk kontakt med noen eksperter, men vi håper at jeg skal klare å løse situasjonen selv denne gangen. Det hjelper å jobbe med meg selv, og evaluere den siste tiden. Jeg har vært ganske syk, men er såpass mye bedre nå at jeg kan begynne å ta tak i tingene. Takk for omtanken!

[ulva]

Lykke til ulva. Det er ikke lett å være en god mor når man er sliten og syk.

Nei, det er det sannelig ikke. Synd at det skal gå utover sønnen. I slike perioder burde jeg kanskje ikke ha han hos meg, men i en så sårbar tid som nå ville det også ha blitt galt. Takk for oppmuntring.

[KaVa]

Så fint at du ser en løsning på det! Lykke til med samtalen - og kos deg med barnet ditt igjen!

[Gjest GA]

Så fint at det lysner!

Barn har en utrolig evne til å tilgi sine foreldre, hvis man bare ber om ærlig og oppriktig om unnskyldning. Bare ikke lov noe du ikke kan holde, og hvis det er fare for at du blir dårligere igjen, bør du nok forklare ham det, og fortelle ham at det ikke er hans skyld, men sykdommens skyld.

Lykke til med praten :-)