Er jeg stygg? (litt langt)

[Gjest Vimso]

(innlegget ligger på åpent også)

Har en gutt på 6 år sammen med eks'en. Vi bodde sammen 10 år, og flyttet fra hverandre for 1 år siden.

Avtalen var at han skulle ha vanlig samværsrett - annenhver helg og en ettermiddag i uken. Men dette har han ikke holdt, til å begynne med hadde han gutten mye om ettermiddagene, og det hendte at han overnattet der, men han har bare hatt ham en hel helg på dette året. Han sier han har problemer, han har ting som er viktigere og jeg har ikke noe med hva det er.

Han lover stadig gutten ting han ikke kan holde, som.f.eks at han skal komme og hente ham. Gutten blir veldig skuffet når han ikke kommer og lar det selvfølgelig gå utover meg. Så kan han dukke opp med en leke som gutten har ønsket seg, og da er selvfølgelig alt glemt. Jeg føler han "kjøper" gutten på denne måten, for å dekke over sin dårlige samvittighet.

Men nå er jeg lei. Først og fremst for gutten sin del, men også fordi det kunne vært greit med en frihelg av og til for meg også, er ikke lett å komme videre i livet når jeg aldri har tid for meg selv.

Forrige uke lovet han gutten at han skulle få være hos ham hele denne uken, men så hørte vi ikke mer om det, før han ringte i kveld kl 20, gutten var akkurat lagt seg, han lurte på om han kunne hente ham. Jeg sa nei, han har lagt seg fordi han skal tidlig opp i morgen. Selvfølgelig ble han sur og la på.

Jeg prøver å få ham til å innse at gutten trenger faste rammer, han blir usikker av at faren stadig lover og lyver, men han vil ikke innse det, og etter hans mening er det meg som er vanskelig.

Skulle jeg dratt gutten ut av sengen igjen i kveld og sagt at nå kommer pappa og henter deg? Jeg mener det er helt feil, samtidig som jeg vet at gutten ville blitt veldig glad over å få vært med faren som han ser altfor sjelden. Jeg har invitert ham til å komme og ta en prat, men det vil han ikke, alt skal skje på hans premisser.

Skal jeg være streng og nekte samvær til det kan skje i ordnete former, eller skal jeg la ham dukke opp når det passer ham? Blir så usikker av dette, ser jo at gutten ikke har det godt når han ikke ser pappaen jevnlig. Han hadde for vane å ringe hver kveld og si godnatt, men så sluttet han plutselig å ta telefonen, og til slutt ville han ikke ringe mer, sikkert fordi han var redd for å bli skuffet.

Hva hadde dere gjort i en sånn situasjon?

[Sofies mamma]

Jeg ville vært veldig streng. Helt klare og nedskrevne avtaler med klokkeslett, datoer o.l. for neste halvår f.eks. Jeg hadde ikke klart å forholde meg til denne mannen. Hadde blitt stresset og usikker. Og det ville igjen smittet over på barnet.Det er vel også trygt for barnet å vite når han dukker opp og ikke.

[Gjest Vimso]

Jeg ville vært veldig streng. Helt klare og nedskrevne avtaler med klokkeslett, datoer o.l. for neste halvår f.eks. Jeg hadde ikke klart å forholde meg til denne mannen. Hadde blitt stresset og usikker. Og det ville igjen smittet over på barnet.Det er vel også trygt for barnet å vite når han dukker opp og ikke.

Ja helt klart, jeg merker at han er usikker på pappaen sin, klarer liksom ikke stole på ham lenger. Og selv blir jeg helt klart stresset og usikker, og det er vondt å se at den lille gutten min blir lei seg.

Noen mannfolk er så umodne. Var en som beskrev mannen sin som en gjennomsnittlig 3-åring, det passer på min eks'også, han må ha noen som hlolder ham i ørene, han klarer ikke noe selv, en liten bortskjemt drittunge er han!

Huff jeg er sint i dag!

[PieLill]

Slikt er ikke kjekt.

I forhold til å dra gutten opp av senga etter at han hadde lagt seg, er jeg helt enig med deg. Det blir jo helt borti veggene.

I forhold til det som skaper mer krøll for deg enn for gutten, blir det en kost-nyttevurdering:

Tror du faren kommer til å skjerpe seg om du er streng? Eller kommer det bare til å forsterke hans forestilling om at du er vanskelig og gi din sønn enda mindre kontakt med faren.

Om det siste er tilfelle. Hvor mange kameler er du i stand til og villig til å sluke for at din sønn skal få et minstemål av kontakt med faren. Ikke fordi faren fortjener det, men av medfølelse med gutten.

Et motto for deg kan kanskje være at du ikke en dag skal få skylden fordi gutten ikke fikk kontakt med faren.

I forhold til barn vet jeg ikke hva som er best. Å la et ustabilt forhold dø hen, eller prøve å holde liv i det til barnet selv kan forstå hva som er problemet og selv velge hvordan h*n skal forholde seg til den upålitelige forelderen.

Ville du fått den mannen med på et familievernkontor? Han tar det kanskje lettere fra andre enn deg? Ville det kommet noe ut av det?

Første prioritet må være å få slutt på brutte løfter overfor gutten. Tror du faren kan bli med på å kun avtale med deg? Så vet ikke gutten noe før faren står i døren.

Håper du finner en gangbar vei.

mvh

[Speak]

Nei, du skulle ikke vekket gutten. Det er guttens beste du helt klart tenker på her, og da kan ikke faren ture fram som han vil.

Synes det er på tide med helt faste rammer så både gutten og du vet hva dere har å forholde dere til.

Men hvordan du skal komme dit er nok litt vanskelig. Men var dere ikke inne til megling hvor samvær ble bestemt? De kan kanskje hjelpe deg videre.

For gutter trenger sine pappaer. Ingen tvil om det.

[Gjest Vimso]

Nei, du skulle ikke vekket gutten. Det er guttens beste du helt klart tenker på her, og da kan ikke faren ture fram som han vil.

Synes det er på tide med helt faste rammer så både gutten og du vet hva dere har å forholde dere til.

Men hvordan du skal komme dit er nok litt vanskelig. Men var dere ikke inne til megling hvor samvær ble bestemt? De kan kanskje hjelpe deg videre.

For gutter trenger sine pappaer. Ingen tvil om det.

Nei vi har ikke vært inne til megling, vi var ikke gift, det er vel bare de som har vært gift som blir innkalt til det?

Vi satt bare opp en vanlig samværsavtale hos advokaten vår

[org]

Sov gutten da faren ringte?

[Sofies mamma]

Ja helt klart, jeg merker at han er usikker på pappaen sin, klarer liksom ikke stole på ham lenger. Og selv blir jeg helt klart stresset og usikker, og det er vondt å se at den lille gutten min blir lei seg.

Noen mannfolk er så umodne. Var en som beskrev mannen sin som en gjennomsnittlig 3-åring, det passer på min eks'også, han må ha noen som hlolder ham i ørene, han klarer ikke noe selv, en liten bortskjemt drittunge er han!

Huff jeg er sint i dag!

Du må nok bare være streng og sette opp klare avtaler som han har å forholde seg til. Går vel an å få hjelp til sånt på familievernkontor?

[Speak]

Nei vi har ikke vært inne til megling, vi var ikke gift, det er vel bare de som har vært gift som blir innkalt til det?

Vi satt bare opp en vanlig samværsavtale hos advokaten vår

Men da er det kanskje på tide at dere går til megling nå. Det må jo helt klart være det beste for alle. (Eller kanskje med unntak av det beste for faren???)

Har snakket med et par forskjellige barn som har hatt det slik opp gjennom livet, og de synes begge to at dette var kjempefrustrerende.

[calendula]

Slikt er ikke kjekt.

I forhold til å dra gutten opp av senga etter at han hadde lagt seg, er jeg helt enig med deg. Det blir jo helt borti veggene.

I forhold til det som skaper mer krøll for deg enn for gutten, blir det en kost-nyttevurdering:

Tror du faren kommer til å skjerpe seg om du er streng? Eller kommer det bare til å forsterke hans forestilling om at du er vanskelig og gi din sønn enda mindre kontakt med faren.

Om det siste er tilfelle. Hvor mange kameler er du i stand til og villig til å sluke for at din sønn skal få et minstemål av kontakt med faren. Ikke fordi faren fortjener det, men av medfølelse med gutten.

Et motto for deg kan kanskje være at du ikke en dag skal få skylden fordi gutten ikke fikk kontakt med faren.

I forhold til barn vet jeg ikke hva som er best. Å la et ustabilt forhold dø hen, eller prøve å holde liv i det til barnet selv kan forstå hva som er problemet og selv velge hvordan h*n skal forholde seg til den upålitelige forelderen.

Ville du fått den mannen med på et familievernkontor? Han tar det kanskje lettere fra andre enn deg? Ville det kommet noe ut av det?

Første prioritet må være å få slutt på brutte løfter overfor gutten. Tror du faren kan bli med på å kun avtale med deg? Så vet ikke gutten noe før faren står i døren.

Håper du finner en gangbar vei.

mvh

Du spør hvor lenge man skal svelge kameler for gutten skyld.

Jeg mener man skal strekke seg meget langt.

Exen min var akkurat som Vimso besktiver denne faren - lovet & brøt avtaler til stadighet i årevis.

Han modnet & fikk seg omsider en ny kjæreste som fikk han til å forstå at han måtte oppføre seg forutsigbart for barnets skyld. Ting snudde seg helt da barnet mitt var 9 år, da hadde jeg svelgt kameler & torket barnets tårer i 5 år.

Nå er barnet mitt 19 år og har et veldig godt forhold til.

faren sin.

[calendula]

Ja helt klart, jeg merker at han er usikker på pappaen sin, klarer liksom ikke stole på ham lenger. Og selv blir jeg helt klart stresset og usikker, og det er vondt å se at den lille gutten min blir lei seg.

Noen mannfolk er så umodne. Var en som beskrev mannen sin som en gjennomsnittlig 3-åring, det passer på min eks'også, han må ha noen som hlolder ham i ørene, han klarer ikke noe selv, en liten bortskjemt drittunge er han!

Huff jeg er sint i dag!

Les svaret mitt til PieLill.

Du har rett til å være sint og skuffet, men prøv å se dette i et langvarig perspektiv. Det aller beste for gutten din i lengden vil være å ha kontakt, om sporadisk, med faren.

Selv umodne menn kan forandre seg med tid.

Selvsagt kan du sette grenser, men prov å vise mer romslighet enn du egentlig mener han fortjener. Det kan godt hende at gutten vil takke deg for det når han blir eldre.

[PieLill]

Du spør hvor lenge man skal svelge kameler for gutten skyld.

Jeg mener man skal strekke seg meget langt.

Exen min var akkurat som Vimso besktiver denne faren - lovet & brøt avtaler til stadighet i årevis.

Han modnet & fikk seg omsider en ny kjæreste som fikk han til å forstå at han måtte oppføre seg forutsigbart for barnets skyld. Ting snudde seg helt da barnet mitt var 9 år, da hadde jeg svelgt kameler & torket barnets tårer i 5 år.

Nå er barnet mitt 19 år og har et veldig godt forhold til.

faren sin.

Så flott at både du og barnet fikk lønn for strevet.

Jeg har også tro på kamelsluking.

Heldigvis er jeg i en situasjon der jeg slipper slike problemer selv. Men jeg kjenner noen proffesjonelle kamelslukere.

I de tilfellene jeg med selvsyn har sett har faren aldri skjerpet seg. Da har det endt med at barnet til slutt på eget inisiativ har sluttet å kontakte den upålitelige forelderen.

Mitt inntrykk er at det tross alt har vært verdt det. Barnet har sluppet lojalitetskonflikt fordi den pålitelige forelderen tok bladet fra munnen og skar igjennom. Barnet/ungdommen har selv erfart hvorfor kontakten med den andre forelderen ble vanskelig. H*n vil aldri går rundt og lure på om h*n var forhindret fra denne kontakten av den pålitelige forelderen. Og sist men ikke minst: Det har vært tilstrekkelig kontakt til at barnet/ungdommen vet sånn ca hvem den andre forelderen er.

Innenfor visse grenser en god løsning på en lite ideell situasjon. Men jeg må si jeg beundrer kamelslukerne.

mvh

[PieLill]

Du må nok bare være streng og sette opp klare avtaler som han har å forholde seg til. Går vel an å få hjelp til sånt på familievernkontor?

Barn kan tvinges til samvære med sine foreldre. Foreldre kan ikke tvinges til samvær med sine barn. Den enste man kan tvinge foreldre til er økonomisk ansvar. Noen greier å sno seg ut av dette også.

På hvilke måter tror du det hjelper med klare avtaler og strenghet i forhold til en person som gir beng?

mvh

[Gemini]

Insistert på å få med faren til megling.

Stakkars liten gutt...

[Gjest Vimso]

Les svaret mitt til PieLill.

Du har rett til å være sint og skuffet, men prøv å se dette i et langvarig perspektiv. Det aller beste for gutten din i lengden vil være å ha kontakt, om sporadisk, med faren.

Selv umodne menn kan forandre seg med tid.

Selvsagt kan du sette grenser, men prov å vise mer romslighet enn du egentlig mener han fortjener. Det kan godt hende at gutten vil takke deg for det når han blir eldre.

Jeg vil selvfølgelig at gutten at skal ha kontakt med faren. Men å dra gutten opp av sengen når han nesten er sovnet og skal tidlig opp neste morgen? Nei et sted går grensen.

Jeg kommer aldri til å nekte ham å ha kontakt, men jeg har bestemt meg for å være litt streng fremover for å se om det kan få ham på bedre tanker. sannsynligvis kommer jeg til å kontakte familievernkontoret.

[Gjest Vimso]

Sov gutten da faren ringte?

Nei han var ikke sovnet. Men har det egentlig noe å si? Hvis han ikke sov ville det da være helt greit at han skulle stå opp igjen og dra avgårde med faren. Han skulle tidlig opp og i barnehage neste dag.

Gutten vet ikke at faren ringte, hadde han visst det hadde han nok selv insistert på å få stå opp igjen.

Må tilføye at faren skulle noen ærend først, så klokken hadde nok blitt mye mer før han hadde kommet. Muligens hadde det dukket opp noe på veien og han hadde ringt og sagt at han ikke kunne komme allikevel. Det har skjedd mer enn en gang før.

[Gjest TENK PÅ SØNNEN DIN]

Jeg vil selvfølgelig at gutten at skal ha kontakt med faren. Men å dra gutten opp av sengen når han nesten er sovnet og skal tidlig opp neste morgen? Nei et sted går grensen.

Jeg kommer aldri til å nekte ham å ha kontakt, men jeg har bestemt meg for å være litt streng fremover for å se om det kan få ham på bedre tanker. sannsynligvis kommer jeg til å kontakte familievernkontoret.

"sannsynligvis kommer jeg til å kontakte familievernkontoret."

mener å huske lignende innlegg fra deg tidligere vedr. dette problemet ..... da burde du vel kontakte familievernkontoret nå da, ikke bare sannsynligvis.

[Gjest Vimso]

Du spør hvor lenge man skal svelge kameler for gutten skyld.

Jeg mener man skal strekke seg meget langt.

Exen min var akkurat som Vimso besktiver denne faren - lovet & brøt avtaler til stadighet i årevis.

Han modnet & fikk seg omsider en ny kjæreste som fikk han til å forstå at han måtte oppføre seg forutsigbart for barnets skyld. Ting snudde seg helt da barnet mitt var 9 år, da hadde jeg svelgt kameler & torket barnets tårer i 5 år.

Nå er barnet mitt 19 år og har et veldig godt forhold til.

faren sin.

Faren har barn fra før, eldste er 18 år og han har oppført seg likt overfor dem i alle år. Klart han kan forandre seg, men det ser jo ikke lovende ut. Jeg vil påstå at mye av fortjenesten til at han fremdeles har kontakt med disse barna er min. Jeg har stillt opp for dem så lenge vi har vært sammen, det er jeg som har hentet dem og kjørt dem hjem, det er jeg som har tatt dem med på kino, teater o.s.v. Mens han lå på sofaen.

Jeg dro til og med alene på ferie med hans barn.

Og jeg har fått tilbakemelding fra dem om at de savner meg for når jeg bodde der visste de hva de hadde å forholde seg til, det gjør de ikke lenger....

[Gjest Vimso]

"sannsynligvis kommer jeg til å kontakte familievernkontoret."

mener å huske lignende innlegg fra deg tidligere vedr. dette problemet ..... da burde du vel kontakte familievernkontoret nå da, ikke bare sannsynligvis.

Ja jeg skal det, og jeg tenker faktisk på sønnen min!

Jeg vil aldri nekte ham kontakt, men jeg vil at han skal ha trygge rammer.

Han har alltid vært knyttet til faren, men i det siste ser jeg at han vegrer seg for å ta kontakt. Før ringte han faren daglig, det vil han ikke lenger, og det er tydelig at grunnen er at han er redd for å bli avvist.

[Sofies mamma]

Barn kan tvinges til samvære med sine foreldre. Foreldre kan ikke tvinges til samvær med sine barn. Den enste man kan tvinge foreldre til er økonomisk ansvar. Noen greier å sno seg ut av dette også.

På hvilke måter tror du det hjelper med klare avtaler og strenghet i forhold til en person som gir beng?

mvh

Klare, skriftlige avtaler med andre personer involvert hjelper på den måten at enkelte føler at de binder seg mer enn ved en muntlig avtale med eksen. Det har jeg nok av eksempler på.