Mine og dine barn, hjelp..!!

[Gjest Kvasi]

Samboeren min har en datter på 15 år som bor halve tiden hos oss. Jeg har to jenter, en yngre og en eldre som bor hos oss hele tiden. Hans datter har i de siste årene hatt store adferdsproblem og flere hjelpeinstanser har vært koblet inn. Til tider nekter hun å gjøre lekser og lar rommet se ut som en svinesti med matrester og skitne (da menes skitne) og rene klær ligge strødd utover.

Har flere ganger sagt at jeg ikke vasker klærne hennes om hun ikke skjerper seg, men hun sier bare at det er ok og fortsetter i samme stil.

Etter som jeg ser har mange av problemene oppstått på grunn av at jenta har manipulert foreldrene og fått gjennom sin vilje ved hjelp av sinne og å nekte å gjennomføre det hun ikke vil i hele oppveksten. Når hun har kommet opp i konflikter er det alltid andre barn som har hatt skylda på en eller annen måte. Dette har de nå tatt tak i og det har blitt mye bedre.Men hun bruker fortsatt sinnet sitt for å få det som hun vil.

Problemet mitt er at samboeren min mener at datteren hans må få gjøre og få det samme som mine jenter, selv om hun ikke har vist at hun fortjener det i form av grei oppførsel.Hun forhandler hele tiden med faren med argument som at mine barn får det og det. Hva hun selv gjør og får, blir aldri nevnt. Jeg mener at han må argumentere i mot og si at det er måten hun oppfører seg på som gjør at reglene er slik de er. Når hun oppfører seg slik at hun også fortjener f.eks."mer frihet", så vil hun få det. Mine barn ville også fått den samme "straffen" om de hadde oppført seg som henne.

Jeg har hittil holdt meg i bakgrunnen, men kjenner at jeg har lyst til å blande meg inn.

Etter vi flyttet sammen har også fått noen av de samme pliktene som mine barn, og det er å holde orden på rommet, det skal være ryddig når de forlater det når de reiser på pappahelg o.l.f.eks., skifte på senga når det er nødvendig, ha ansvaret selv for at leksa er gjort og orden i skolebøkene, og ha det ryddig i klærne. Dette syns jeg ikke er for mye når barna er i ungdomskolealder, og går på vid.gående. I tillegg har de to eldste jobb med å ta ut av oppvaskmaskin og støvsuge 2 ganger i uka. Dette i bytte mot lommepenger. Den minste har bare 50 kr i lommepenger enda og går ut med søppelposen. Om ting ikke gjort blir det trekk i lommepenger. Dette bryr hans datter seg ikke om da hun likevel får tak i penger ved å låne noen kroner av faren mellom utbetalingene.

Stiller jeg for store krav til henne, og skal jeg fortsatt sitte på gjerdet å se på? Jeg er interessert i å høre om noen har råd å gi

[Atene]

Jeg synes denne er bra:

http://steptogether.org/disengaging.shtml

Mange synes det er brutalt, men skal du unngå å bli smårar selv, er det verd å vurdere.

[Elis31]

Jeg synes ikke du er urimelig. Slik du beskriver det høres det ut som man ødelegger ungen istedenfor.

Men det er vanskelig å være stef. og si noe vil jeg tro. Det lureste du sikkert kan gjøre er å ta gubben med på familierådgivning og fremstillle ditt syn der. Her vil dere få objektive innspill, og da er nok litt lettere for mannen din og ta imot. Hvis du ikke vil det, får du ta en rolig diskusjon med din mann hvor du fremlegger og diskuterer dine synpunkter. Men hør også på han.

Dersom det er ting du ikke kan leve med, bør du kanskje sette ned foten. Men kanskje du skal se først på hvilke områder dere er enige på barneoppdragelse og jobbe dere utfra der.

Andre institusjoner enn familierådgiving kan være helsesøster eller ungdomstasjon.

Ellers får du ta opp en episode med Dr phil og vise han

Mange mener at unger må få ha det slik på rommet som de vil selv. Jeg mener at man kan forlange at de har det ryddig. Hvis man ikke lærer det hjemme, hvor skal man lære det da? I tillegg synes jeg det høres uhygenisk ut. Også er det viktig å lære å ta hensyn til andre

Lykke til!

[Gjest Stemor jeg også]

Dette er kjempevanskelig. Har selv en stesønn på 14. Mye mindre orden på han enn på 6-åringen.

Men her får det konsekvenser.

Jeg vasker ikke hans klær om de ikke kommer i vaska jevnlig. (Orker ikke digre lass hver 14.-dag) Det har bare skjedd en gang at han faktisk har måtte gjøre det.

Men frihet og ansvar har en klar sammenheng. MEN for at du skal få gjennomført dette må også faren være med på det.

Kanskje du kan forklare han litt rundt dette og si at dine barn blir lei seg når de ser at ho kan ture fram som ho vil?

[Gjest Stemor jeg også]

Jeg synes denne er bra:

http://steptogether.org/disengaging.shtml

Mange synes det er brutalt, men skal du unngå å bli smårar selv, er det verd å vurdere.

Ja, dette var virkelig noe til ettertanke.

Jeg hadde det egentlig slik selv før. Min stesønn gjorde meg både lei, sint, irritert osv. Så jeg valgte han nesten bort. Bare måtte gjøre det for å selv overleve.

Faren tok da tak i en del, og en del "gikk i dass".

Men alt i alt gikk det i hvertfall ikke dårligere enn før, og jeg har det bedre.

Nå har ikke jeg gjort det så ekstremt som det her ble beskrevet, men alikevel.

Virkelig et innlegg å ta alvorlig synes jeg.