koster barna frem (Curlingbarna)

[Gjest har du Curlingbarn?]

Koster barna frem

Der er vi, foreldre: Med curlingkosten feier vi banen ren for alle hinder. Slik at barna våre skal komme seg frem.

Slik, som på en curlingbane, ser Bent Hougaard for seg "foreldre og barn"-livet i det moderne velferdssamfunn. Den erfarne danske barnepsykologen har et budskap som har skapt debatt og stort engasjement, først i Danmark, da han kom med boken Curlingforeldre og servicebarn, og senere i Sverige. Hougaard har mye på hjertet, men først og fremst dette:

- Curlingforeldre gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt, lett og smertefritt skal gli frem i livet. Et servicebarn betjenes av sine foreldre uten at det stilles noe særlige krav til barnet. Men prisen for dette er høy: Vi får foreldre som ikke klarer å sette grenser og barn som ikke kan vise respekt for voksne og for andre barn.

du kan lese mer om det her?

http://www.aftenposten.no/helse/article945524.ece

Stemmer dette med din virkelighet? Har barna det så enkelt i dag?

[Gjest mij]

Er helt klart obs på at ungen må møte hindringer for å lære seg å takle motgang ja, men hvor flink jeg blir til å huske på dette i praksis fremover, gjenstår å se. Han er foreløpig litt over 1,5 år.

[KaVa]

Huff - det må da være vondt når man slenger ungene sine hardt inn i andres unger på den måten (lik curling steinene).

Synes kanskje ikke denne metaforen var spes. god, jeg.

[favn]

Her settes grenser og her kostes. Ingen motsetning i det.

Det er for øvrig atskillig mer komplisert å vokse opp i dag enn det var for 60- og 70-tallskameratene, for ikke å snakke om hvordan det var for de som kom med sosialdemokratiet og de optimistiske 50-årene. Derfor synes jeg slike retro-teorier er temmelig meningsløse.

[favn]

Huff - det må da være vondt når man slenger ungene sine hardt inn i andres unger på den måten (lik curling steinene).

Synes kanskje ikke denne metaforen var spes. god, jeg.

*Au!*

[jonia]

Jeg er blant dem som mener Bent Hougaard har mye rett, men han spisser jo uttalelsene sine. Det er kanskje nødvendig for å bli hørt/sett.

De fleste av oss både koster og setter grenser, alt etter som.

Det meste kan overdrives, også innen barneoppdragelse.

Jeg er enig i at en del barn er store i munnen både til andre barn og til voksne. Det må foreldrene og andre voksne ta ansvar for.

Da jeg begynte på skolen var det konkurranse om å være mest mulig beskjeden. Er man for beskjeden i dag, risikerer man å bli en taper. Og det ønsker jo ingen foreldre for barna sine.

Faren for å gå litt vel langt andre veien, er jo der.

Man risikerer å feie i vei, slik at alt ligger til rette for at iallfall MITT barn skal nå opp og fram/klare seg.

Mange foreldre i dag er mye mer gjennomtenkte når det gjelder barneoppdragelse enn det mine foreldre var. Har inntrykk av at mange drev mer med dressur enn oppdragelse.

Når mange foreldre er gjennomtenkte i oppdragelsen, legger man kanskje ekstra merke til dem som ikke er det (?)

Verden er mer kompliser nå enn for 30-40-50 år siden.

Jeg har inntrykk av at det kreves mye mer av både foreldre og barn. Mine foreldre hjalp meg da knapt med lekser. Nå har jeg inntrykk av at det forventes ganske stor innsats fra foreldrene i den sammenheng.

[Gjest har du Curlingbarn?]

Huff - det må da være vondt når man slenger ungene sine hardt inn i andres unger på den måten (lik curling steinene).

Synes kanskje ikke denne metaforen var spes. god, jeg.

jeg synest at dette er en god metafor der barna er curlingsteiner og foreldrene koster veien for barna slik at de glir lettere gjennom livet.

[Gjest abrahamsen]

Jeg håper ikke jeg har curling barn.. Et tantebarn av meg er et slikt curlingbrar. Foreldrene har siden fødselen satt av hele barnetrygden på en konto som datteren skal få disponere under studiene. Jeg syns dette er hårreisende. Hvorfor? Fordi jeg ser at det å slite for å få til noe er nyttig, man skal ikke ta ting forgitt. Jeg måtte slite for hver en krone under studiene, og er glad for det. Jeg har lært å spare penger og snu på kronene.Ungdom av i dag får alt tilrettelagt og orker ikke jobbe for noe. (Neida, gjelder ikke alle, men mange)

[jubalong70]

Helt ærlig så tror jeg ikke at jeg koster mine barn frem. Jeg stiller definitivt krav til dem, og de har klare grenser. De prøver innimellom å bryte grensene, og det får konsekvenser.

Men jeg vet av flere bekjente som har tendenser til å være curlingforeldre, så de finnes...

[PieLill]

Jeg håper ikke jeg har curling barn.. Et tantebarn av meg er et slikt curlingbrar. Foreldrene har siden fødselen satt av hele barnetrygden på en konto som datteren skal få disponere under studiene. Jeg syns dette er hårreisende. Hvorfor? Fordi jeg ser at det å slite for å få til noe er nyttig, man skal ikke ta ting forgitt. Jeg måtte slite for hver en krone under studiene, og er glad for det. Jeg har lært å spare penger og snu på kronene.Ungdom av i dag får alt tilrettelagt og orker ikke jobbe for noe. (Neida, gjelder ikke alle, men mange)

Er det at de sparer penger til hennes fremtid den eneste grunnen til at du mener hun er et curlingbarn?

mvh

[PieLill]

Curlingbarn er vel noe andre har.

Curlingforeldre er vel noe som andre er.

Jeg, for eksempel, utøver den perfekte balanse mellom støtte, krav, oppmuntring og utfordring.

;-)

mvh

[Gjest har du Curlingbarn?]

Curlingbarn er vel noe andre har.

Curlingforeldre er vel noe som andre er.

Jeg, for eksempel, utøver den perfekte balanse mellom støtte, krav, oppmuntring og utfordring.

;-)

mvh

he he så flott da. Det er så greit å oppdra naboens unger, men sine enge barn eller oppdragelse er det ingenting galt med.

[PieLill]

he he så flott da. Det er så greit å oppdra naboens unger, men sine enge barn eller oppdragelse er det ingenting galt med.

Kan jeg noe for at jeg har rett?

;-)

mvh

[KaVa]

jeg synest at dette er en god metafor der barna er curlingsteiner og foreldrene koster veien for barna slik at de glir lettere gjennom livet.

Jeg skjønner den delen av det. Men curling er jo langt mer enn bare kostingen, vet du. Poenget med kostingen er jo at steinene skal krasje med stor kraft i andre steiner, for å skyte dem vekk. Det er _der_ metaforen svikter, i mine øyne.

[Gjest har du Curlingbarn?]

Jeg skjønner den delen av det. Men curling er jo langt mer enn bare kostingen, vet du. Poenget med kostingen er jo at steinene skal krasje med stor kraft i andre steiner, for å skyte dem vekk. Det er _der_ metaforen svikter, i mine øyne.

når man koster barnet frem, kan de til slutt gå på en smell slik som curlingsteinene gjør. Metaforen holder helt frem.

[kizmiaz]

Stemmer ikke med vår holdning og virkelighet, nei,.

[Gjest neofix]

Tja. Vanskelig spørsmål.

Jeg tror at det er mye i det som står i artikkelen. Jeg tror absolutt at mange foreldre koster barna fram. Samtidig leste jeg en artikkel for noen dager siden om eldre - hvor det sto at eldre uten barn som står på for dem ofte får dårligere eldreomsorg og tilbud enn eldre MED barn som står på for dem.

Altså - det kan mange ganger være nødvendig at de som har ressurser til det koster litt for de "svakere".

Jeg vil påstå at jeg både koster og setter grenser. Jeg koster jo bare i den retningen jeg ønsker at barna skal gå. :-D

Og selv om de fleste i denne tråden benekter at de koster for barna, så tror jeg de fleste av oss gjør det på en eller annen måte.

De fleste av oss prøver å tilrettelegge for barnas beste. Vi vil at de skal ha det bra, vi tar ikke til takke med hva som helst. Hvis vi er misfornøyd med barnehagen eller helsestasjonen så sier vi i fra. Hvis vi mener at svigermor forskjellsbehandler barna, så godtar vi ikke uten videre det.

Vi jobber for tilrettelegging av fritidstilbud, lekeplasser og trygg skoleveg. Vi lar ikke 7-åringene komme hjem til tomt hus med nøkkel i en snor rundt halsen. Vi tilrettelegger og passer på barna hele tiden.

Til dels tror jeg det er nødvendig fordi samfunnet har forandret seg, og til dels tror jeg det har kommet som en reaksjon på vår egen barndom.

Jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde kostet litt mer for meg. Jeg skulle ønske de hadde grepet inn når jeg ble mobbet på skolen. Jeg skulle ønske de hadde vært der og sørget for et tilbud etter skoletid. Derfor sørger jeg nå for at mine barn får alt det.

[morsan]

Tja. Vanskelig spørsmål.

Jeg tror at det er mye i det som står i artikkelen. Jeg tror absolutt at mange foreldre koster barna fram. Samtidig leste jeg en artikkel for noen dager siden om eldre - hvor det sto at eldre uten barn som står på for dem ofte får dårligere eldreomsorg og tilbud enn eldre MED barn som står på for dem.

Altså - det kan mange ganger være nødvendig at de som har ressurser til det koster litt for de "svakere".

Jeg vil påstå at jeg både koster og setter grenser. Jeg koster jo bare i den retningen jeg ønsker at barna skal gå. :-D

Og selv om de fleste i denne tråden benekter at de koster for barna, så tror jeg de fleste av oss gjør det på en eller annen måte.

De fleste av oss prøver å tilrettelegge for barnas beste. Vi vil at de skal ha det bra, vi tar ikke til takke med hva som helst. Hvis vi er misfornøyd med barnehagen eller helsestasjonen så sier vi i fra. Hvis vi mener at svigermor forskjellsbehandler barna, så godtar vi ikke uten videre det.

Vi jobber for tilrettelegging av fritidstilbud, lekeplasser og trygg skoleveg. Vi lar ikke 7-åringene komme hjem til tomt hus med nøkkel i en snor rundt halsen. Vi tilrettelegger og passer på barna hele tiden.

Til dels tror jeg det er nødvendig fordi samfunnet har forandret seg, og til dels tror jeg det har kommet som en reaksjon på vår egen barndom.

Jeg skulle ønske at foreldrene mine hadde kostet litt mer for meg. Jeg skulle ønske de hadde grepet inn når jeg ble mobbet på skolen. Jeg skulle ønske de hadde vært der og sørget for et tilbud etter skoletid. Derfor sørger jeg nå for at mine barn får alt det.

Heldige er de barna som "koster" slik som du beskriver! :-)

Artikkelen leses best med en innfortolkning av "god" og "dårlig" kosting, og at man uansett må ha både "kosting" og "grenser".

[Gjest abrahamsen]

Er det at de sparer penger til hennes fremtid den eneste grunnen til at du mener hun er et curlingbarn?

mvh

Eneste grunn? Njæ, vet ikke, de bærer henne vel på gullstol i tillegg.

[kaffepiken]

Vi prøver å få til en balansegang mellom å gi dem ansvar på egenhånd og hjelpe dem fram der det trengs. Jeg hjelper f.eks barnet mitt med lekser hver dag. Mine foreldre hjalp meg aldri med leksene. Om det gjør meg til en curlingforelder, ja så skammer jeg meg slett ikke.