Barnehagepersonell som er sjenerte

[Gjest Bytte barnehage?]

Greit nok at noen er veldig sjenerte men et sted får grensen gå synes jeg. Noen ganger treffer jeg en assistent som jobber på avdelingen hvor femåringen min går. Hun prater når jeg henvender meg til henne i barnehagen. Men ser jeg henne på butikken går hun bare "surt" forbi og hilser ikke. Man ser at hun bare later som hun ikke ser meg. Mulig hun er dritsur fordi jeg har klaget på de for enkelte ting. Men det blir for dumt og ikke hilse synes jeg. Selv jobber jeg også med mennesker og noen liker jeg ikke men jeg er da såpass profesjonbell at jeg er hyggelig. Er det liksom greit å oppføre seg sånn?

[Gjest bytte barnehage?]

Vil legge til at dette har skjedd flere ganger.

[¤ Skara ¤]

Ett lite nikk kan vel ikke være så vanskelig vel?

[Gjest bytte barenhage?]

Ett lite nikk kan vel ikke være så vanskelig vel?

Nei det vil jeg ikke. Da kjenner hun meg i igjen om hun skulle lese dette.

[KaVa]

Tja, hva skal en si: Vi mennesker er forskjellige - og så lenge hun utfører jobben sin godt, og barna dine trives i barnehagen, så synes ikke jeg man skal kreve så mye annet.

Kanskje hun er veldig sjenert utenfor jobbsituasjonen, usikker på hvordan hun skal forholde seg til foreldre etc.? Det er bare å godta det, eller ta det opp med henne.

I alle fall ingen god grunn til å bytte barnehage, synes

[¤ Skara ¤]

Nei det vil jeg ikke. Da kjenner hun meg i igjen om hun skulle lese dette.

Nikke på hode mente jeg altså)))

[kizmiaz]

Min første reaksjon var at hun gidder da vel ikke hilse på alle og enhver på butikken fordi hun er barnehageansatt og kjenner mange foreldre?

Hvis hun er sjenert så er vel det grunnen.

Hvis det ikke er sjenanse,men surhet, så er det manglende folkeskikk, men so what ?

Så lenge hun kan kommunisere greit i barnehagen får det holde.

At du vurderer å bytte barnehage av en slik grunn alene er det vanskelig å tro på. Må være andre problemer i tillegg som ligger under.

[org]

Nikke på hode mente jeg altså)))

*S*

[¤ Skara ¤]

*S*

Kan bli missforstått:)))

Jeg skrev jo vannvittig dumt da ))

[Gjest bytte barnehage?]

Min første reaksjon var at hun gidder da vel ikke hilse på alle og enhver på butikken fordi hun er barnehageansatt og kjenner mange foreldre?

Hvis hun er sjenert så er vel det grunnen.

Hvis det ikke er sjenanse,men surhet, så er det manglende folkeskikk, men so what ?

Så lenge hun kan kommunisere greit i barnehagen får det holde.

At du vurderer å bytte barnehage av en slik grunn alene er det vanskelig å tro på. Må være andre problemer i tillegg som ligger under.

Å overlate det kjæreste man har til noen som ikke kan oppføre seg er liker jeg ikke. Det er tross alt ikke ting de jobber med men mennesker. Poden er ikke så veldig begeistret for henne heller virker det som. Hun svarer i barnehagen kun fordi hun der ikke har noe valg. Det holder ikke helt mål synes jeg. Greier man ikke være blid og hyggelig så bør man heller jobbe med ting og ikke mennesker. Om det var bare en gang hun oppførte seg slik var det greit men ikke når det skjer gang på gang.

[Gjest Elextra]

Typisk norsk å se i bakken for så slippe å hilse. Folk kan jo forvente at man skal si noe mer.

Men noen grunn til å bytte barnehage kan jeg ikke forstå at det er. Er det ikke annet ved barnehagen som er viktigere å være opptatt av?

[Gjest tåler ikke trynet på henne]

I vår barnehage har vi et personal som jeg rett og slett ikke, på godt norsk, "tåler trynet på", vi har ingen kontakt utenom barnehagen, jeg kontaker heller andre i barnehagen enn henne, men må jeg så må jeg. Hvorfor det har blitt sånn vet jeg egentlig ikke, vi har bare ikke noen som helst "connection"

Men jeg vurderer ikke å bytte barnehage fordet, selv om vi ikke hilser på hverandre i butikken.

[kizmiaz]

Å overlate det kjæreste man har til noen som ikke kan oppføre seg er liker jeg ikke. Det er tross alt ikke ting de jobber med men mennesker. Poden er ikke så veldig begeistret for henne heller virker det som. Hun svarer i barnehagen kun fordi hun der ikke har noe valg. Det holder ikke helt mål synes jeg. Greier man ikke være blid og hyggelig så bør man heller jobbe med ting og ikke mennesker. Om det var bare en gang hun oppførte seg slik var det greit men ikke når det skjer gang på gang.

Er enig i at det bør helst være et gjensidig godt forhold til den som skal passe barna våre.

Men denne assistenten er jo ikke alene i bhg,hun er vel en av flere i personalet ?

Hvis det ikke er noen holdepkt for at hun behandler ditt barn dårlig pga. en konflikt som dere har, så kan du sikkert ta det helt med ro.

Det er nok slik at mange som jobber i barnehager ikke nødvendigvis elsker jobben sin med barn, men har det som en jobb å tjene penger på og skaffe sg erfaring på. Trenger ikke være noe galt i det.

Men er denne assistenten åpenbart uskikket, er det jo noe annet. Poenget er bare at det å ikke hilse i butikken neppe kvalifiserer til å si at hun er uskikket.

[Sofline]

Synes du ikke det er litt å overdrive å bytte barnehage? Hvis hun er så sjenert som du sier, har hun alvorlige problemer, og det er synd på henne. Hvis hun bare er uhøflig, er det da ikke noe å bry seg om. Men hvorfor er det henne som skal si "hei" først, hvorfor gjør du det ikke?

[Gjest Sisy]

Nå jobber jeg ikke i barnehage, men i helsevesenet. Vi får beskjed om at møter vi pasienter eller pårørende utenfor arbeidsstedet så skal vi aldri hilse først. Hilser vi først så er det brudd på taushetsplikten og en kan faktisk få sparken. Vet om minst 1 som har fått sparken av den grunn.

Nå vet jeg ikke helt hvor streng taushetsplikten er i barnehager, men hun vil sikkert møte veldig mange utenfor jobben og det må jo være slitsomt å hele tiden hilse på folk som en egentlig ikke kjenner, eller knapt husker. Jeg har merket at mange flere kjenner/husker meg igjen på butikken som jeg ikke har peiling på hvem er engang. Dette er desverre en av bakdelene med å jobbe med så mange mennesker. Håper ingen ser på meg som sjenert/distre/uforskammet for det.

[Gjest Persille]

Nå jobber jeg ikke i barnehage, men i helsevesenet. Vi får beskjed om at møter vi pasienter eller pårørende utenfor arbeidsstedet så skal vi aldri hilse først. Hilser vi først så er det brudd på taushetsplikten og en kan faktisk få sparken. Vet om minst 1 som har fått sparken av den grunn.

Nå vet jeg ikke helt hvor streng taushetsplikten er i barnehager, men hun vil sikkert møte veldig mange utenfor jobben og det må jo være slitsomt å hele tiden hilse på folk som en egentlig ikke kjenner, eller knapt husker. Jeg har merket at mange flere kjenner/husker meg igjen på butikken som jeg ikke har peiling på hvem er engang. Dette er desverre en av bakdelene med å jobbe med så mange mennesker. Håper ingen ser på meg som sjenert/distre/uforskammet for det.

"det må jo være slitsomt å hele tiden hilse på folk som en egentlig ikke kjenner, eller knapt husker."

Det tenkte jeg også - jeg bruker uendelig lang tid på å handle nettopp fordi "alle" skal snakke med meg om barnehagen. Enten vil de ha plass, eller så lurer de på hvordan det går, eller så har de plass.

Og det er veldig hyggelig at folk interesserer seg - men det tar sånn tid...

[Gjest bytte barenhage?]

Nå jobber jeg ikke i barnehage, men i helsevesenet. Vi får beskjed om at møter vi pasienter eller pårørende utenfor arbeidsstedet så skal vi aldri hilse først. Hilser vi først så er det brudd på taushetsplikten og en kan faktisk få sparken. Vet om minst 1 som har fått sparken av den grunn.

Nå vet jeg ikke helt hvor streng taushetsplikten er i barnehager, men hun vil sikkert møte veldig mange utenfor jobben og det må jo være slitsomt å hele tiden hilse på folk som en egentlig ikke kjenner, eller knapt husker. Jeg har merket at mange flere kjenner/husker meg igjen på butikken som jeg ikke har peiling på hvem er engang. Dette er desverre en av bakdelene med å jobbe med så mange mennesker. Håper ingen ser på meg som sjenert/distre/uforskammet for det.

Saken er den at jeg prøver å møte hennes blikk. Jeg ser en stund på henne mens hun bevisst snur seg bort. Jeg kan derfor aldri tenke meg at hun da kan være redd for å bryte taushetsplikten. Skulle hun få sparken fordi hun hilser på en som prøver å møte hennes blikk ja da er det jammen noe galt. Det er ikke mulig.

Noe annet er det i helsevesenet. Om du har en pasient som ikke ønsker det skal komme ut at han f.eks har en psykisk sykdom så er man selvsagt forsiktig med å hilse på personen. Men å være arrogant og unngå å hilse når du merker pasienten vil hilse på deg så hilser man jo selvfølgelig, man må jo bruke hue. Jeg ser assistenten nesten hver dag i barnehagen og hun jobber daglig med mitt barn. Det er forskjell på det og pasienter hvor du hele tiden får nye inn. Det går ikke ann å sammenligne. Jeg synes det blir svært kunstig at en person som passer mitt barn flere timer hver dag ikke hilser på moren til barnet. Det blir for dumt.

[SirenMerete]

Saken er den at jeg prøver å møte hennes blikk. Jeg ser en stund på henne mens hun bevisst snur seg bort. Jeg kan derfor aldri tenke meg at hun da kan være redd for å bryte taushetsplikten. Skulle hun få sparken fordi hun hilser på en som prøver å møte hennes blikk ja da er det jammen noe galt. Det er ikke mulig.

Noe annet er det i helsevesenet. Om du har en pasient som ikke ønsker det skal komme ut at han f.eks har en psykisk sykdom så er man selvsagt forsiktig med å hilse på personen. Men å være arrogant og unngå å hilse når du merker pasienten vil hilse på deg så hilser man jo selvfølgelig, man må jo bruke hue. Jeg ser assistenten nesten hver dag i barnehagen og hun jobber daglig med mitt barn. Det er forskjell på det og pasienter hvor du hele tiden får nye inn. Det går ikke ann å sammenligne. Jeg synes det blir svært kunstig at en person som passer mitt barn flere timer hver dag ikke hilser på moren til barnet. Det blir for dumt.

Du skrev:

"Jeg synes det blir svært kunstig at en person som passer mitt barn flere timer hver dag ikke hilser på moren til barnet. Det blir for dumt."

Du har krav på at personalet er imøtekommende overfor dere som foreldre i barnhagen. Der skal de både hilse og snakke med foreldren til barna. Dette er en selvfølge da du betaler penger for en slik tjeneste og de ansatt mottar lønn og dermed skal utføre en slik jobb.

Men, du har overhode ingen rett syns jeg å krev at de ansatte skal hverken hilse eller snakke med deg privat i butkken eller i andre sammenhenger. Hva de gjør og ikke gjør på fritiden sin er jo helt og holdent opp til de. Skjønner godt at du ville ha syntes at det var hyggelig at de i de minste hilser på deg når du treffer de, men jeg syns det er å trekke det forlangt å forvente/kreve at de skal gjøre det. Det er ganske mange barn, foreldre, besteforeldre og andre familimedlemer ansatte i en barnehage må forholde seg til i jobbsituasjonen sin, så jeg syns ikke vi kan kreve det samme av de på fritiden.

[Gjest Sisy]

Saken er den at jeg prøver å møte hennes blikk. Jeg ser en stund på henne mens hun bevisst snur seg bort. Jeg kan derfor aldri tenke meg at hun da kan være redd for å bryte taushetsplikten. Skulle hun få sparken fordi hun hilser på en som prøver å møte hennes blikk ja da er det jammen noe galt. Det er ikke mulig.

Noe annet er det i helsevesenet. Om du har en pasient som ikke ønsker det skal komme ut at han f.eks har en psykisk sykdom så er man selvsagt forsiktig med å hilse på personen. Men å være arrogant og unngå å hilse når du merker pasienten vil hilse på deg så hilser man jo selvfølgelig, man må jo bruke hue. Jeg ser assistenten nesten hver dag i barnehagen og hun jobber daglig med mitt barn. Det er forskjell på det og pasienter hvor du hele tiden får nye inn. Det går ikke ann å sammenligne. Jeg synes det blir svært kunstig at en person som passer mitt barn flere timer hver dag ikke hilser på moren til barnet. Det blir for dumt.

Det er ikke så stor forskjell på hvor jeg jobber og en barnehage. Jobber med barn, og det er ikke så stor utskiftning av pasienter heller, men det blir likevel et veldig stort antall pårørende å holde styr på.

Det kan hende at hun venter på at du skal si hei først, og når det ikke skjer så går hun bort. Kanskje hun har dårlig tid og ønkser ikke å innlede en samtale. Hun ønsker kanskje å ha et klart skille mellom jobb og privatliv.

Når jeg har en dårlig dag og ser sliten ut, så kjører jeg gjerne 10 min ekstra for å kunne handle på en butikk hvor jeg har større sansynlighet for å være annonym.

Om hun gjør en god jobb med barna når hun er på jobben, så er det det viktigste. Det bør ikke være noe krav om at en tar med jobben hjem.

[Gjest neofix]

Jeg syns du overdramatiserer. OK, hun er et merkelig menneske, en av den typen som ikke hilser. Dem er det mange av! Personlig har jeg litt moro av det, jeg å hilse på dem likevel, høyt og tydelig, med navns nevnelse, HVER gang jeg treffer dem.

"Hei Tone! Ute og handler?" Og så et smil. Noen blir skikkelig forfjamset, men de færreste greier å overse deg når du går så direkte til verks.

Og for å si det, jeg har ikke opplevd dette med barnehagepersonalet. Men jeg har enkelte naboer som ikke hilser, og en drøss med foreldre i barnehagen som aldri hilser. Og jeg tvangshilser på dem, jeg. :-) Etterhvert begynner de fleste av dem å spandere på et mumlende hei og et raskt blikk på meg.

Selv om folk ikke hilser på deg så kan de være flinke til å jobbe i barnehage. Det er tåpelig å vurdere å bytte barnehage bare fordi en ansatt ikke hilser i butikken.