2 åring blander pappa sin og mammas nye kjæreste

[Bensaude]

hei, min kjæreste har en sønn fra ett tidligere forhold. det har vært slutt en god stund mellom de men de flyttet fra hverandre for ca 1 måned siden. Jeg har selv en datter så vi omgåes alle 4 (meg, min datter på 4, henne, og hennes sånn på 2 år).

Vi er veldig påpasselige med å ikke oppføre oss som kjærester enda så tidlig i forholdet med hensyn til barna våre. Særlig den 2 årige gutten.

Nå har det seg allikevel slik at gutten ved noen anledninger har kalt med pappa ved forveksling, vi har fortalt han at jeg ikke er pappaen hans og så nevnt hans fars navn og hvor han nå bor.

Det som enda værre er at gutten har sagt til sin far at hans pappa er meg... (uten at vi kan stole helt på det faren sier siden han liker å lage litt faenskap for henne og meg)

I dag igjen kalte han meg for pappa mens barna våre lekte sammen... Jeg sa at jeg ikke er hans far men *mitt navn* og at jeg er pappaen til min datter som han lekte med.

Hun kaller jo meg pappa så kanskje det forklarer reaksjonen.

Hva burde meg og min kjæreste gjøre i denne situasjonen.

Er det i 2 åringens beste å ikke treffes slik at barna får leke (de spør om å få treffe hverandre ofte)

Igjen vil jeg presisere at jeg ogm in kjæreste ikke har fysisk kontakt eller oppfører oss som kjærester med barna tilstede.

Mvh

[Gjest senk farten]

Når det bare er fire uker siden hun du kaller kjæresten din flyttet fra mannen sin, så synes jeg alt går veldig fort.

Jeg ville roet alt ned, og brukt tiden hvor barna ikke er hos dere til å treffes nå i begynnelsen, selv om det ikke er så ofte som nyforelskede gjerne skulle møttes. Så får dere tid til å bli godt kjent, og bestemmer dere dere (etter å ha vært kjærester mer enn noen uker)for at dette blir mer varig, kan barna involveres mer.

Da har toåringen blitt litt eldre, fått bedre språk og forståelse, og blitt vant til at Pappa er pappa, og ikke han som er sammen med Mamma.

Bortsett fra at alt går fort, høres det ut som om du tar god hensyn til barna. Det er bra!

[Gjest naturlig språkuyvikling]

Tror ikke han blander personene - det er heller det at for han så er pappa synonymt med mann, derfor kaller han menn for pappa.På samme måte er det vanlig at barn i denne aldersgruppen kaller alle dyr fo f.eks. pus, alle kjøretøy for bil/brum etc.

Men når DET er sagt så synes også jeg dere er litt vel tidlig ute med å hoppe ut i et nytt forhold/introdusere barna i forholdet deres!

[hjertebarnet]

Min 3 åring kalte inntil for noen måneder siden, alle menn for pappa. Hun trodde det betydde mann.

Men jeg blir forskrekket over at dere involverer barna (og lar dem knytte seg til deg) så raskt etter bruddet!

[jubalong70]

Jeg skjønner at det er sårt for pappa'n til 2-åringen. Men det er også helt normalt at han kaller deg for pappa når han ser at datteren din gjør det.

En 2-åring gjør ikke noe slikt for å være ekkel. Han bare tenker ikke så veldig mye. For ham er du en farsfigur. Og foreløpig vil jeg tro du er ganske likestilt med den ordentlige faren hans - i hans verden.

Jeg synes dere bare skal fortsette som dere gjør. Du påpeker at du ikke er pappa, men X. Ellers gjør dere ikke noe nummer ut av det hele.

[Åsemor]

Trodde det var vanlig for unger i den alderen å kalle alle mannfolk for pappa innimellom...

[Bensaude]

Når det bare er fire uker siden hun du kaller kjæresten din flyttet fra mannen sin, så synes jeg alt går veldig fort.

Jeg ville roet alt ned, og brukt tiden hvor barna ikke er hos dere til å treffes nå i begynnelsen, selv om det ikke er så ofte som nyforelskede gjerne skulle møttes. Så får dere tid til å bli godt kjent, og bestemmer dere dere (etter å ha vært kjærester mer enn noen uker)for at dette blir mer varig, kan barna involveres mer.

Da har toåringen blitt litt eldre, fått bedre språk og forståelse, og blitt vant til at Pappa er pappa, og ikke han som er sammen med Mamma.

Bortsett fra at alt går fort, høres det ut som om du tar god hensyn til barna. Det er bra!

vil si takk for alle svar, vil oppklare en del ting også i samme slengen: 1. en av årsaken at jeg tror 2 åringen kaller meg for pappa er at min kjæreste og 2 åringens far ikke har hatt noe form for fysisk kontakt siden gutten var 1 år c.a siden det forholdet har vært dødt lenge, de har bodd sammen for barnets skyld, derfor tror jeg at gutten ikke klarer å skille mellom kjærlighet og vennskap. så det at jeg og min kjæreste kun oppfører oss som venner blir synonymt med det gutten har opplevd fra da pappaen og mammaen bodde sammen. 2. jeg har kjent denne jenta lenge før hun fikk barn og det er bare slik at vår vennskap etter hun flyttet ut har utviklet seg til kjærlighet. jeg er helt enig med de som sier det er alt for tidlig å presentere forholdet vårt for barna, det gjør vi da også ikke på en god stund. når vi møtes ed barna er det lek mellom 2 åringen og min 4 åring... og ingenting som kan tyde på ett forhold.

jeg tror gutten bare forsnakker seg, siden han hører min datter kalle meg pappa. min 4 åring kaller meg ofte for mamma de første dagene hun er hos meg.. tror det er fosnakkelse men det er jo slik at vi foreldre vil skåne barna våre så mye som mulig og gjøre det som er pedagogisk riktig

takk for alle svar, flere innspill er hjertelig velkommen.

[PieLill]

En av mine gikk i toårsalderen rundt å kalte både den ene og den andre for mamma.

Jeg var jo ikke helt begeistret, men det er visstnok normalt.

Tror ikke man trenger å gjøre noe nummer ut av slikt eller korrigere barnet. Bare passe på at man sier det riktige selv.

mvh

[Gjest neofix]

vil si takk for alle svar, vil oppklare en del ting også i samme slengen: 1. en av årsaken at jeg tror 2 åringen kaller meg for pappa er at min kjæreste og 2 åringens far ikke har hatt noe form for fysisk kontakt siden gutten var 1 år c.a siden det forholdet har vært dødt lenge, de har bodd sammen for barnets skyld, derfor tror jeg at gutten ikke klarer å skille mellom kjærlighet og vennskap. så det at jeg og min kjæreste kun oppfører oss som venner blir synonymt med det gutten har opplevd fra da pappaen og mammaen bodde sammen. 2. jeg har kjent denne jenta lenge før hun fikk barn og det er bare slik at vår vennskap etter hun flyttet ut har utviklet seg til kjærlighet. jeg er helt enig med de som sier det er alt for tidlig å presentere forholdet vårt for barna, det gjør vi da også ikke på en god stund. når vi møtes ed barna er det lek mellom 2 åringen og min 4 åring... og ingenting som kan tyde på ett forhold.

jeg tror gutten bare forsnakker seg, siden han hører min datter kalle meg pappa. min 4 åring kaller meg ofte for mamma de første dagene hun er hos meg.. tror det er fosnakkelse men det er jo slik at vi foreldre vil skåne barna våre så mye som mulig og gjøre det som er pedagogisk riktig

takk for alle svar, flere innspill er hjertelig velkommen.

Begge mine barn har en periode trodd at alle menn "het" pappa. Det har til tider vært ganske pinlig når vi har stått i kassakø på en travel butikk en lørdag, og barna plutselig begynner "Pappa! Se der er er pappa! Det er pappan vår!" Eller enda verre når de henvender seg direkte til folk og spør: "Er du pappan min?".

JEg bor sammen med barnas far, og de vet utmerket godt at han er pappa. Men sånn i 2-3 års alderen ble det litt rot med begrepene. :-)

Selvsagt hører han også at din datter kaller deg pappa, og da "heter" du jo det, da.

[kizmiaz]

vil si takk for alle svar, vil oppklare en del ting også i samme slengen: 1. en av årsaken at jeg tror 2 åringen kaller meg for pappa er at min kjæreste og 2 åringens far ikke har hatt noe form for fysisk kontakt siden gutten var 1 år c.a siden det forholdet har vært dødt lenge, de har bodd sammen for barnets skyld, derfor tror jeg at gutten ikke klarer å skille mellom kjærlighet og vennskap. så det at jeg og min kjæreste kun oppfører oss som venner blir synonymt med det gutten har opplevd fra da pappaen og mammaen bodde sammen. 2. jeg har kjent denne jenta lenge før hun fikk barn og det er bare slik at vår vennskap etter hun flyttet ut har utviklet seg til kjærlighet. jeg er helt enig med de som sier det er alt for tidlig å presentere forholdet vårt for barna, det gjør vi da også ikke på en god stund. når vi møtes ed barna er det lek mellom 2 åringen og min 4 åring... og ingenting som kan tyde på ett forhold.

jeg tror gutten bare forsnakker seg, siden han hører min datter kalle meg pappa. min 4 åring kaller meg ofte for mamma de første dagene hun er hos meg.. tror det er fosnakkelse men det er jo slik at vi foreldre vil skåne barna våre så mye som mulig og gjøre det som er pedagogisk riktig

takk for alle svar, flere innspill er hjertelig velkommen.

Bare noen innspill:

Forklaring nr. 1 synes jeg virker veldig komplisert og "høytsvevende" og det er neppe sånn en toåring tenker og resonnerer.

Antakelig resonnerer han ikke veldig mye rundt dette, for han er såpass liten enda. Selv om man skal ha tiltro til også små barns evne til å tenke og oppfatte ting selv, så er det nok mest sannsynlig at han "forsnakker seg" på en måte, siden datteren din jo sier pappa til deg. Når de leker sammen så er det mye mer naturlig for ham å si pappa til deg enn å si navnet ditt, for da gjør han og datteren din, som jo også er eldre, og en som han sikkert ser litt opp til, likedan. Det er viktig og trygt for barn å gjøre likt, ikke å skille seg ut, være en del av flokken. Ved å måtte si navnet ditt ville han følt seg utenfor, kanskje.

Noen er jo så følsonmme og avanserte at de viser tiltro og kjærlighet til den nye kjæresten ved bevisst å si mamma eller pappa til vedkommende, en form for aksept.

Tror det er lurt å bare overse det og en gang i blant si, som dere gjør, at pappaen din er den og den, mens jeg heter ...X...og jeg er mammas venn. Men ellers ikke gjøre noe stort nummer utav det.

[soleil]

Begge mine barn har en periode trodd at alle menn "het" pappa. Det har til tider vært ganske pinlig når vi har stått i kassakø på en travel butikk en lørdag, og barna plutselig begynner "Pappa! Se der er er pappa! Det er pappan vår!" Eller enda verre når de henvender seg direkte til folk og spør: "Er du pappan min?".

JEg bor sammen med barnas far, og de vet utmerket godt at han er pappa. Men sånn i 2-3 års alderen ble det litt rot med begrepene. :-)

Selvsagt hører han også at din datter kaller deg pappa, og da "heter" du jo det, da.

Hehe, "Er du pappa'n min?" Den må være litt morsom å oppleve i kassakøa på Rema.

[PieLill]

En av mine gikk i toårsalderen rundt å kalte både den ene og den andre for mamma.

Jeg var jo ikke helt begeistret, men det er visstnok normalt.

Tror ikke man trenger å gjøre noe nummer ut av slikt eller korrigere barnet. Bare passe på at man sier det riktige selv.

mvh

De kalte andre damer for mamma med meg til stedet!

;-)

Slikt går seg til.

mvh

[Sofline]

Søsteren min nærmer seg to år. I lang tid kalte hun meg for mamma, nå bruker hun noen ganger mamma, andre ganger en versjon av navnet mitt. Det går nok over når han lærer seg å snakke bedre. Bare fortsett med å si hva du heter. Kansje kan kjæresten din også bruke navnet ditt oftere, og så lærer han det fortere.

[Lillemus]

En av mine gikk i toårsalderen rundt å kalte både den ene og den andre for mamma.

Jeg var jo ikke helt begeistret, men det er visstnok normalt.

Tror ikke man trenger å gjøre noe nummer ut av slikt eller korrigere barnet. Bare passe på at man sier det riktige selv.

mvh

Poden var vel halvannet år tror jeg da han satt i vogna på bussen og pekte på den ene gamle damen etter den andre og sa:"Da e mormor! og da e mormor!" ) Når jeg sa at det ikke var mormor så pekte han på en annen og sa:"Da e mormor?"

[Goldy79]

Poden var vel halvannet år tror jeg da han satt i vogna på bussen og pekte på den ene gamle damen etter den andre og sa:"Da e mormor! og da e mormor!" ) Når jeg sa at det ikke var mormor så pekte han på en annen og sa:"Da e mormor?"

Kor i landet bur dåke? ;-)

[Lillemus]

Kor i landet bur dåke? ;-)

Vi er fra Trondheim så han sier ikke "da" til "det" lengre nå, det var bare nå han var så liten at han ikke snakket helt rent ennå. )

[Goldy79]

Vi er fra Trondheim så han sier ikke "da" til "det" lengre nå, det var bare nå han var så liten at han ikke snakket helt rent ennå. )

Åja, for her som eg bur seier folk "da" rundt meg. Eg seier "det" :-))

[PieLill]

Poden var vel halvannet år tror jeg da han satt i vogna på bussen og pekte på den ene gamle damen etter den andre og sa:"Da e mormor! og da e mormor!" ) Når jeg sa at det ikke var mormor så pekte han på en annen og sa:"Da e mormor?"

;-)

mvh

[Gjest Persille]

Han kaller deg pappa fordi din datter kaller deg pappa, og fordi din kjæreste omtaler deg som pappa overfor din datter.

Det blir mye pappa, og pappa blir dermed det han assosierer med deg.

Jeg eier og driver en bhg, som jeg naturlig er i mye inne i - flere av barna der kaller meg mamman fordi mitt barn roper mamma hver gang jeg kommer inn.

Men; jeg ville _ikke_ ha oppført meg som om dere var familie allerede nå. Av hensyn til barna, og nettopp denne forvirringen ville jeg ventet med å involvere dem til dere er _helt_ sikre på at det er dette dere vil satse på.

Dersom dere skal tilbringe resten av livet sammen har dere nok av hyggestunder foran dere til at dere ikke trenger å stresse det nå.