Savner pappa'n sin

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Jeg er så i tvil om jeg har tatt riktig avgjørelse og ønsker synspunkter om saken, som er denne:

Pappa'n er i en kjempestor personlig krise, og ble innlagt pga dette. Han brøt behandlingen og dro uten å diskutere saken med meg. Jeg klarte heldigvis å overtale han til å gjennoppta behandlingen med argumentet at han ikke kunne komme hjem pga belastningen det blir for barnet. Men atter en gang ble det for tøft, og han brøt. Jeg vil ikke at barnet skal bli utsatt for at han drar og blir borte for lange perioder mer enn nødvendig og har sagt at han får gjennomføre opplegget før han får komme hjem igjen. Noe han er innstilt på å gjøre. Men det blir litt ventetid før han får komme tilbake til behandlingen. Nå er det flere uker siden de har sett hverandre, og jeg begynner å tvile på om dette er riktig ovenfor 3-åringen som savner pappa. Hva er værst? Være lenge uten pappa? Eller treffe han, og miste han igjen gjentatte ganger?

[Gjest kvitsymra]

Så lenge sønnen ikke ser og hører det et barn ikke skal se og høre når faren er hjemme, så ville eg latt faren bo med dere i periode.

Kontakt mellom far og sønn kan gjøre det godt for alle parter. Hvis du forklarer sønnen at pappa kommer tilbake, og at han til tider er syk, så skjønner han nok det.

For faren kan det også være godt i sjelen å kjenne en liten gutt som er glad i han.

mvh

mvh

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Så lenge sønnen ikke ser og hører det et barn ikke skal se og høre når faren er hjemme, så ville eg latt faren bo med dere i periode.

Kontakt mellom far og sønn kan gjøre det godt for alle parter. Hvis du forklarer sønnen at pappa kommer tilbake, og at han til tider er syk, så skjønner han nok det.

For faren kan det også være godt i sjelen å kjenne en liten gutt som er glad i han.

mvh

mvh

Jeg glemte å nevne at ekteskapet lider katastrofalt under dette, og jeg har strukket meg så utrolig langt for denne faren. Kanskje det er for meg selv jeg holder han borte? Det er uansett barnets beste som er viktig, så jeg skal ta ditt synspunkt opp til vurdering. Takk for svar.

[Gjest AveM]

Unger trenger ikke så detaljerte svar, så jeg tror sønnen din godtar en enkel forklaring på hvorfor han ikke kan treffe pappa så ofte akkurat nå.

Likevel bør han få treffe faren - altså så lenge faren er så frisk at det vil bli et positivt besøk. Dere trenger jo ikke være så lenge hos han, men å få treffe pappa vil nok bety mye.

[avtrykk]

Jeg tror at kontakten mellom far og sønn kan være positivt for begge, hvis faren er i stand til en positiv kontakt.

Kontakten kan være en motiverende faktor, som gjør at faren ikke gir opp.

Det trenger ikke være lange besøkene. Dere kan kanskje finne på en eller annen form for aktivitet.

[Gjest far til to (2)]

Jeg tror at kontakten mellom far og sønn kan være positivt for begge, hvis faren er i stand til en positiv kontakt.

Kontakten kan være en motiverende faktor, som gjør at faren ikke gir opp.

Det trenger ikke være lange besøkene. Dere kan kanskje finne på en eller annen form for aktivitet.

Gutter trenger hyppig kontakt med sine fedre. Tenk deg en gutt som skal (kun) høre på kaklingen av en kvinne.

Se bare her på forumet, gakk gakk gakk.

[avtrykk]

Gutter trenger hyppig kontakt med sine fedre. Tenk deg en gutt som skal (kun) høre på kaklingen av en kvinne.

Se bare her på forumet, gakk gakk gakk.

"kvakk, kvakk"

-enig:-)

[Gjest far til to (2)]

"kvakk, kvakk"

-enig:-)

Når min minste kommer fra mammabesøk sier han: gaaaak gakk gakk gakk.

[avtrykk]

Når min minste kommer fra mammabesøk sier han: gaaaak gakk gakk gakk.

Jeg "kvakker".

Husker du ikke barnetvprogrammet

kvakk kva rakk va kva kvakk kvakk kva kva

[Gjest collett]

Ville absolutt latt dem være sammen!!! Regner med at han ikke er så preget av sykdommen at barnet vil legge merke til det? Altså at de kan ha helt normalt samvær?

Det er klart det er tøft med avskjeder, men det er det da mange barn som opplever. Mye verre å holde dem borte fra hverandre synes jeg.

[PieLill]

Når min minste kommer fra mammabesøk sier han: gaaaak gakk gakk gakk.

De trenger farskontakt for å lære seg skikkelig AKK AKK.

mvh

[PieLill]

Hva med korte, f.eks. 1-2 timer, men hyppeigere møter mellom far og sønn.

Gjør avskjedene så korte, glade og udramatiske som mulig.

Det kan så avgjort være til barnets beste at du tar hensyn til deg selv oppe i dette. Hvem har gutten igjen om du skulle stupe av påkjenningene.

mvh

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Hva med korte, f.eks. 1-2 timer, men hyppeigere møter mellom far og sønn.

Gjør avskjedene så korte, glade og udramatiske som mulig.

Det kan så avgjort være til barnets beste at du tar hensyn til deg selv oppe i dette. Hvem har gutten igjen om du skulle stupe av påkjenningene.

mvh

Det er nok ikke enkelt med korte, udramatiske avskjeder. Pappan er veldig følsom, klarer nok ikke det. Barnet er også ganske dårlig på avskjeder.

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Ville absolutt latt dem være sammen!!! Regner med at han ikke er så preget av sykdommen at barnet vil legge merke til det? Altså at de kan ha helt normalt samvær?

Det er klart det er tøft med avskjeder, men det er det da mange barn som opplever. Mye verre å holde dem borte fra hverandre synes jeg.

Sykdommen har ført med seg rus, så jo - han er preget. Jeg er ihvertfall veldig klar over at han ikke er helt seg selv. Flere i min omgangskrets har også merket seg forandringen, uten å vite at det har vært rus inne i bildet. Barn er vel følsomme for sånt?

[Gjest collett]

Sykdommen har ført med seg rus, så jo - han er preget. Jeg er ihvertfall veldig klar over at han ikke er helt seg selv. Flere i min omgangskrets har også merket seg forandringen, uten å vite at det har vært rus inne i bildet. Barn er vel følsomme for sånt?

Synes du bør ta forholdet deres opp til vurdering og ta et valg i forhold til om dere skal fortsette sammen. Hvis du velger å holde fast ved mannen din må du nesten la ham ha kontakt med sønnen sin, synes jeg. Så sant han ikke er direkte ruset. Vet ikke helt hvilken type rus du mente og hvor mye dette preger mannen.

Men ut fra det lille du forteller synes jeg hele forholdet bør vurderes.

[PieLill]

Det er nok ikke enkelt med korte, udramatiske avskjeder. Pappan er veldig følsom, klarer nok ikke det. Barnet er også ganske dårlig på avskjeder.

Vil det kunne hjelpe for dem begge å vite at det er kort tid til neste gang?

Er det realistisk å tro å pappan kan klare å ta seg sammen for sønnen?

Vil det hjelpe å møtes på "nøytral" grunn, f.eks. kafe?

Håper du finner en god løsning.

mvh

[PieLill]

Det er nok ikke enkelt med korte, udramatiske avskjeder. Pappan er veldig følsom, klarer nok ikke det. Barnet er også ganske dårlig på avskjeder.

Det går kanskje an å styre lengden på avskjedene selv om følelsene kan bli sterke?

Vil det hjelpe å ha noen som gutten gleder seg til som dere skal gjøre rett etterpå?

mvh

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Synes du bør ta forholdet deres opp til vurdering og ta et valg i forhold til om dere skal fortsette sammen. Hvis du velger å holde fast ved mannen din må du nesten la ham ha kontakt med sønnen sin, synes jeg. Så sant han ikke er direkte ruset. Vet ikke helt hvilken type rus du mente og hvor mye dette preger mannen.

Men ut fra det lille du forteller synes jeg hele forholdet bør vurderes.

Joda, forholdet er under vurdering. Men jeg vil gi han en sjangse til å komme til hektene først. Han trenger ikke en skilsmisse i tillegg til alt annet nå.

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Det går kanskje an å styre lengden på avskjedene selv om følelsene kan bli sterke?

Vil det hjelpe å ha noen som gutten gleder seg til som dere skal gjøre rett etterpå?

mvh

Det var en smart løsning. Skal pønske ut noe som er gildt for tassen.

[Gjest Vet ikke hva jeg skal gjøre]

Vil det kunne hjelpe for dem begge å vite at det er kort tid til neste gang?

Er det realistisk å tro å pappan kan klare å ta seg sammen for sønnen?

Vil det hjelpe å møtes på "nøytral" grunn, f.eks. kafe?

Håper du finner en god løsning.

mvh

Jeg kan ikke love at det er kort tid til neste gang. Hvis han kommer inn til behandling snart - vil det gå uker før de kan treffes igjen.

Ellers vet jeg rett og slett ikke om han kan ta seg sammen for barnet. Han må vel først og fremst gjøre det for seg selv. Og han er ikke så veldig glad i seg selv. Dette er vanskelig å se før han er nyktret opp synes jeg.