Magefølelse - etnisk opphav

[Gjest ..uten signatur i dag]

Hei,

Vi kjenner noen som ønsker seg inderlig barn og som er igang med adopsjon De vurderer å adoptere fra Colombia. Den eneste "greia" er at de har vanskelig for å føle seg familiære med alle de ulike etniske opphavene som er der. Vet at dette kan være et vanskelig tema. Er det noen av dere som har søkt på Colombia, som har skrevet i søknaden noe om forholdet/følelsen til etnisk opphav, annet enn at etnisk opphav ikke har noen betydning fordi det føles riktig uansett???

Takk for svar.

Hilsen en...

[snø]

Hei,

jeg synes det blir veldig feil å adoptere fra Colombia, om man ønsker å velge bort noen av barna man kan få derfra!

Jeg vet at man i Sverige har fjernet muligheten for å velge bort mørke barn når man søker fra Colombia. Om det bare er noe svenskene har valgt for sine søkere, eller om det er noe ICBF har endret vet jeg ikke, for oss var det ikke noe alternativ å skrive noe om etnisitet i søkanden (tvert i mot, vi understreket at hudfarge overhode ikke spilte noen rolle).

På generelt grunnlag vil jeg anbefale vennene dine å gå noen runder med seg selv om de har et så problematisk forhold til hudfarger, og i alle fall IKKE velge Colombia, hvor veldig mange av barna som kommer er mørke!

Beste hilsen fra

[Gjest Toddis]

Da har de to muligheter.

Gå en ekstra runde med seg selv.

eller

- la vær å adoptere, for hvis ikke barn er ønskebarn uansett hvordan de ser ut, så er adopsjon nok ikke tingen.

[Gjest farslykke]

For å være helt ærlig:

hvis noen er i tvil om de vil klare å knytte seg til et barn av annen hudfarge (for hva ellers mener du med "etnisk opphav" i denne sammenhengen?), sliter de i utgangspunktet med etikken, spør du meg.

Men for å være konstruktiv: da bør de vel adoptere fra et europeisk land for å sikre seg at de får seg en "hviting".

[Nabina]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

[tenyrg]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

Sånn tror jeg mange har det!

[fillolin]

For å være helt ærlig:

hvis noen er i tvil om de vil klare å knytte seg til et barn av annen hudfarge (for hva ellers mener du med "etnisk opphav" i denne sammenhengen?), sliter de i utgangspunktet med etikken, spør du meg.

Men for å være konstruktiv: da bør de vel adoptere fra et europeisk land for å sikre seg at de får seg en "hviting".

"da bør de vel adoptere fra et europeisk land for å sikre seg at de får seg en "hviting".", skriver du, men det er faktisk ikke noen løsning (heldigvis) siden det kommer mennesker av alle slag fra alle steder nå. Det beste er nok å sette sin lit til prosessen, slik Nabina skriver så fint om.

[fresh air]

Det er enormt viktig at de finner ut av hvor de står på dette feltet før de velger adopsjon! Og - selv med et europeisk land er man ikke garantert noe lyst barn... Kanskje ikke adopsjon er løsningen for alle??

Vi valgte å adoptere fra Korea, samme land som en venninne av meg er adoptert fra. Det at jeg aldri har sett på hene som særlig "eksotisk", gjorde meg i alle fall helt trygg på at jeg aldri ville tenke på at ungene mine så "annerledes" ut.

Men at min venninne er fra Korea, var bare en av mange grunner til vårt valg av land. Hadde et annet land (med svarte eller grønne eller lilla barn) passet bedre, hadde vi selvsagt valgt det i stedet.

Be vennene dine snakke med andre adoptivforeldre om dette emnet.

[tai chi]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

100% enig med deg! Et veldig bra innlegg!

[muriel]

For å være helt ærlig:

hvis noen er i tvil om de vil klare å knytte seg til et barn av annen hudfarge (for hva ellers mener du med "etnisk opphav" i denne sammenhengen?), sliter de i utgangspunktet med etikken, spør du meg.

Men for å være konstruktiv: da bør de vel adoptere fra et europeisk land for å sikre seg at de får seg en "hviting".

Det har kommet fargede barn fra de europeiske landene også. Kjenner et par som fikk tidenes overraskelse: En "Afrika-prinsesse" - fra St. Petersburg.

De var nok ikke helt forberedt på DEN nei, reaksjonen var ikke helt ulik et annet vennepar som fikk gutt fra Kina: De gikk i svime ei lita stund, da de kom ut av tåka var de stoltere enn stoltest og veldig priviligerte )

[Gjest ..uten signatur i dag]

Takk Nabina, for et veldig fint innlegg! Det er nok slik mange har det - at med tiden så forandres følelser og tanker - og når tiden er inne så er det kun barnet som står helt og alene i fokus, uavhengig av både alder, kjønn og utseende

Hilsen

[Refiloe]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

Et utrolig bra innlegg !!!!

[korea06]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

Kjenner de langt ned i magen!! Nydelig!! Akkurat sånn føles det!!

[Mrs. Wallace]

Dette innlegget vil nok vekke debatt, for det rører vel med kjernen og noen av våre viktigste verdier. Det er nok lurest å velge det landet man føler seg mest konfortabel med også med tanke på at dette landet vil bety endel også for adoptivforeldrene. Vi føler vi har fått et fedreland nr 2 og har planer om at både vi og vår datter skal bli godt kjent med dette landet.

Da vi startet adopsjon hadde vi endel diskusjon om land, hvor hver av oss hadde land vi ikke ville ha barn fra. Vi ble enig om et kompromi, men vår datter endte med å komme fra et helt annet land, da vi etter tre år ikke fikk noe barn fra dette landet, vi måtte bytte land for å i det hele tatt få et barn.

Etterhvert som vi gikk frem i prosessen skjedde det noe med oss. Vi ble kjent med fordommer vi ikke visste at vi hadde, vi gikk inn i disse fordommene for å bli kjent med dem ikke bare la dem ligge der på overflaten. På slutten av prosessen var holdningen, gi oss et barn ansett hvor det kommer fra og hvordan det ser ut, det er totalt uviktig. Vi hadde vokst og vi er svært glade for at vi vokste i den retningen vi gjorde. Vår datter er verdens vakreste brune lille sjarmerende vesen som har beriket livet vårt på en måte vi ikke hadde kunnet forestille oss. Det skjer noe i prosessen. Dette er en svært spesiell måte å få barn på

Nydelig skrvet, Nabina.

[grot]

For å være helt ærlig:

hvis noen er i tvil om de vil klare å knytte seg til et barn av annen hudfarge (for hva ellers mener du med "etnisk opphav" i denne sammenhengen?), sliter de i utgangspunktet med etikken, spør du meg.

Men for å være konstruktiv: da bør de vel adoptere fra et europeisk land for å sikre seg at de får seg en "hviting".

Enig i at dette paret bør gå i seg selv før de i det hele tatt går i gang med en adopsjon. Dersom man ikke er 100% sikker på at man kommer til å elske barnet sitt, uansett kjønn, hudfarge, utseende osv så er kanskje ikke adopsjon tingen?? Og å velge et europeisk land er vel heller ingen god løsning, det kommer både mørke og lyse barn fra alle land, har jeg følelsen av. Og dette må man bare være innstilt på.

De som tildeler barna leter ikke først og fremst etter et barn som ligner foreldre og søsken, de prøver å finne et barn som kan passe inn i familien. Og det å passe inn i familien betyr heldigvis så mye mer enn å ha samme hudfarge:-)

[Gjest Ikke signatur her heller idag]

Hva så, om en ønsker et barn av en spesiell etnisk bakgrunn eller med en spesiell hudfarge etc ?

Det bør da være legalt å ønske å bli foreldre også utfra dette! Men, da er det kanskje lurt og forsøke å velge aktuelle land ut fra dette ståsted. Barna er jo like mye verdt selv om de er "lyse" som om de er "mørke", men ikke alle foreldre ønsker at sine barn skal ha svært anderledes hudfarge enn en sjøl har.

Men, når det kommer til stykke er det ikke hudfarge, hårfarge og fasong som er vesentlig, men hvordan barnet har hatt det før det kom, hvordan barnet er helsemessig og som person som faktisk betyr mest. Ytre forhold er av mindre betydning i den store sammenhengen. Det er barnets indre kvaliteter som teller mest.

Vi har vært heldig - vi har et barn som i våre øyne er meget vakker, den vakreste på jord, den flinkeste, er positiv, har mange venner osv. Vi har vært heldig - vi har et barn som tør å være seg sjøl, som jobber iherdig og har ståpåvilje selv om barnet har mange utfordringer å stri med. Vi har vært heldig - som har et barn som ligner oss på en prikk, men som er fullstendig klar over er adoptert. Vi har vært heldige som vet en hel del av barnet bakgrunn selv om ikke alt er like hyggelig å vite. Vi har vært heldige som ikke trenger "tore på sporet" om det en gang er ønskelig å søke etter biologisk opphav. Vi er heldige som da ikke trenger å reise jorda rundt, men holde oss her i det kalde nord.

Også barn med lys "lugg" trenger adoptivforeldre som er stolt av barnet sitt, stolt av barnets hudfarge, fødested eller land m.m.

Men, som sagt tidligere. Det er absolutt ikke lyslugg og hudfarge som er vesentlig, men det enkelte barn.

Lykke til

[trk1365380645]

Hva så, om en ønsker et barn av en spesiell etnisk bakgrunn eller med en spesiell hudfarge etc ?

Det bør da være legalt å ønske å bli foreldre også utfra dette! Men, da er det kanskje lurt og forsøke å velge aktuelle land ut fra dette ståsted. Barna er jo like mye verdt selv om de er "lyse" som om de er "mørke", men ikke alle foreldre ønsker at sine barn skal ha svært anderledes hudfarge enn en sjøl har.

Men, når det kommer til stykke er det ikke hudfarge, hårfarge og fasong som er vesentlig, men hvordan barnet har hatt det før det kom, hvordan barnet er helsemessig og som person som faktisk betyr mest. Ytre forhold er av mindre betydning i den store sammenhengen. Det er barnets indre kvaliteter som teller mest.

Vi har vært heldig - vi har et barn som i våre øyne er meget vakker, den vakreste på jord, den flinkeste, er positiv, har mange venner osv. Vi har vært heldig - vi har et barn som tør å være seg sjøl, som jobber iherdig og har ståpåvilje selv om barnet har mange utfordringer å stri med. Vi har vært heldig - som har et barn som ligner oss på en prikk, men som er fullstendig klar over er adoptert. Vi har vært heldige som vet en hel del av barnet bakgrunn selv om ikke alt er like hyggelig å vite. Vi har vært heldige som ikke trenger "tore på sporet" om det en gang er ønskelig å søke etter biologisk opphav. Vi er heldige som da ikke trenger å reise jorda rundt, men holde oss her i det kalde nord.

Også barn med lys "lugg" trenger adoptivforeldre som er stolt av barnet sitt, stolt av barnets hudfarge, fødested eller land m.m.

Men, som sagt tidligere. Det er absolutt ikke lyslugg og hudfarge som er vesentlig, men det enkelte barn.

Lykke til

Selvfølgelig trenger barn med lys lugg foreldre som elsker dem og er stolt av deres opprinnelse- men når man adopterer har man faktisk ingen garanti for hvordan barnet ser ut, uansett hvilket land man velger. Og hvis man ikke er klar for å ta imot barn som ikke passer "familiefargen" mener jeg man bør bearbeide en del følelser før man setter i gang en adopsjonsprosess.