Adopsjon fra Etiopia?

[Gjest kiddi]

Vi er helt i starten av prosessen (venter på barnevernet) men vi skal adoptere fra Etiopia. Kjenner faktisk ingen som har adoptert derfra, men har en uforklarlig dragning mot Afrika og det hjelper på å se alle de nydelige ungene i medlemsblad o.l:)

I motsetning til alle andre søkerne på Etiopia (kommer vel opp i ca 80 familier totalt nå) har vi tenkt å åpne opp for høyere aldersramme for barnet, 0-5 år. Vet at det er veldig mange større barn som trenger foreldre, ofte har de blitt foreldreløse pga av aids eller annen sykdom. Vi tenker at et av disse barna kan få et godt hjem hos oss. Det skjærer meg i hjertet at "ingen" vil ha disse barna! Mener ikke at andre ikke skal få velge som de vil, men det er synd at det ikke er en eneste familie (bortsett fra oss) bland så mange som vil ta imot et større barn.

De fortalte hos AF at de for en mnd siden fikk spørsmål i Addis om de kunne ta imot fire 5-åringer som var blitt foreldreløse. AF måtte bare si nei fordi de ikke hadde en eneste søknad inne.

Vi ser det som en stor utfordring og gleder oss og takker alle her inne for gode svar:) Det gjenstår selvsagt å få godkjennelse for 0-5 år (det er visst ikke en selvfølge)

En negativ ting er at det kan gå veldig kort tid til tildeling! Kort tid er vel positivt vil vel de aller fleste hevde, men ikke hvis undertegnede først må få jobb (studerer fram til sommeren)for å få permisjon, vi skal klare å spare nok penger OG kjøpe hus! Vi bor sånn at en baby hadde kunnet delt soverom med oss, men en 5-åring synes vi må få sitt eget rom:)

Lykke til med valg. Vi har altså ingen erfaring, men det føles veldig Riktig!

Med vennlig hilsen

Vil gjerne komme med en tilleggsopplysning ndg godkjenning av adopsjon av eldre barn.

Nå er det slik at det er flere familier som ønsker å adoptere større barn men som har fått nei fra norske myndigheter.

Man har måttet bl.annet ha spesiell kompetanse med barn.

Det er altså ikke slik at alle KAN velge å adoptere en 5 åring.

Verdt å merke seg i denne diskusjonen.

Lykke til, uansett alder:-)

[Mrs. Wallace]

Vil gjerne komme med en tilleggsopplysning ndg godkjenning av adopsjon av eldre barn.

Nå er det slik at det er flere familier som ønsker å adoptere større barn men som har fått nei fra norske myndigheter.

Man har måttet bl.annet ha spesiell kompetanse med barn.

Det er altså ikke slik at alle KAN velge å adoptere en 5 åring.

Verdt å merke seg i denne diskusjonen.

Lykke til, uansett alder:-)

Det er et godt poeng. Og har man relativt små barn fra før, får man heller ikke lov.

[simeho]

Vil gjerne komme med en tilleggsopplysning ndg godkjenning av adopsjon av eldre barn.

Nå er det slik at det er flere familier som ønsker å adoptere større barn men som har fått nei fra norske myndigheter.

Man har måttet bl.annet ha spesiell kompetanse med barn.

Det er altså ikke slik at alle KAN velge å adoptere en 5 åring.

Verdt å merke seg i denne diskusjonen.

Lykke til, uansett alder:-)

Det stemmer at det ikke er sikkert man kan bli godkjent for større barn, vi er forberedt på det. Men håpe, det kan vi. Adopsjonsfurum går jo også ut med at det er stort behov for søkere som er villige til å få barn opp til 7 år. Dette hadde de forhåpentligvis ikke gjort hvis det var veldig,veldig vanskelig å bli godkjent. Eller?

Hva er det lille ekstra, tro? Noen som vet? Er det for eksempel positivt at vi har to barn (10 og 13 år) og at undertegnede er lærer i språk (men ikke i amharisk, he-he..)?

[Gjest kiddi]

Det stemmer at det ikke er sikkert man kan bli godkjent for større barn, vi er forberedt på det. Men håpe, det kan vi. Adopsjonsfurum går jo også ut med at det er stort behov for søkere som er villige til å få barn opp til 7 år. Dette hadde de forhåpentligvis ikke gjort hvis det var veldig,veldig vanskelig å bli godkjent. Eller?

Hva er det lille ekstra, tro? Noen som vet? Er det for eksempel positivt at vi har to barn (10 og 13 år) og at undertegnede er lærer i språk (men ikke i amharisk, he-he..)?

AF har i alle år søkt etter foreldre som ønsker større barn, dette er ikke noe nytt.

Det står ikke på AF men som sagt på bufetat.

Det er helt klart positivt at dere har store barn fra før, det er tungtveiende.

Vet de har gitt godkjenning til feks. førskolelærer, og folk med erfaring med barn på ulike områder, barnepedagoger osv.

Håper og tror de har lettet litt på kravene slik at foreldre som virkelig ønsker å adoptere større barn får det!

Håper det går greit med dere, lykke til videre:-)

Hilsen fra

[llu]

Heisann,

Vi har valgt Etiopia som giverland, og gleder oss til den dagen vi kan hente vår førstefødte!

Venter nå på godkjenning fra BUF Vest.

Lykke til!

HEI!

Vi har adoptert fra ETH og har også, faktisk, fått verdens søteste gutt. Han er kjempekosete, snill og god. Litt av grunnen til det tror jeg er at etiopierne er kjærlige mennesker som gir masse kjærlighet. Vi har søknad om nr. 2 hos Bufetat øst. Og gleder oss.

Lykke til.

[tngddn]

For å si det sånn, tårene trillet da jeg leste om mannen som surfet innom før han gikk hjem fra jobb og tenkte da han så barn søker foreldre "der er de jo, jentene våre". Sa til min mann at jeg også hadde tatt de på dagen om vi hadde vært der i prosessen- og da begynte tankene å kverne. Nå nærmer vi oss "ferdigkværnet", men vi har jo ikke startet med barnevernet enda. Vi har heller ikke snakket med nærmeste familie om dette. Har en følelse av at vi kan motta ganske så delte meninger.... Godt å lese alle "godord" her inne i alle fall! Uansett er det jo vårt valg og våre barn.

Har dere følt at dere har måttet "argumentere" for deres avgjørelse om større barn?

Virkelig flott av dere å stille opp og dermed også få belyst en litt uvanlig adopsjon.(uvanlig i den forstand at det er få av dem, 11 % er over 3 år) Og for noen nydelige unger! Er det lenge siden dere kom hjem med minstemann? (Til å spise opp!)(og rent praktisk, fikk dere rask tildeling? lurer litt på dette)

Snakket ungene amharisk? Hadde dere lært noe før dere reiste ned? Ikke svar på disse spørsmålene hvis du synes det er for personlig.

Dette er langt fram i tid enda, men vi gleder oss. Her i huset er det annenhver uke barn på 10 og 13 år, de gleder seg til å bli flere:)

Hei igjen.

Først vil jeg si at jeg ser det er en del uttalelser ang det å bli godkjent hos Bufetat for større barn. Vi har blitt godkjent for både store barn og for søsken uten at vi har noen spesiell utdannelse eller arbeidserfaring med barn. Jeg tror det er helheten på dere som søkere, som blir veklagt i sosialrapporten, som er viktig. Har inntrykk av at det er blitt en "sannhet" at det er så vanskelig å bli godkjent for større barn og at dette nødvendigvis ikke er riktig. Uansett så er det jo bare å prøve, det var i alle fall det vi tenkte når vi søkte og vi ble godkjent uten noen flere spørsmål. Vi hadde også hørt disse ryktene, men valgte å prøve uansett noe vi er glad for i dag:-)

Jeg kan ikke si at vi har måtte forsvare valget vårt. Uansett så er jo det en diskusjon vi ikke gidder å gå inn i. Det er nok mer nysgjerrighet fra folk som er temaet, om vi måtte ta så store barn eller om vi kunne velge. Da er det jo godt å kunne svare bekreftene på det siste:-)

Vi kom hjem med sistemann 20 desember 2005, altså for litt mer enn 10 uker siden. Fra første besøk av barnevernet til vi reiste på hentereise gikk det 13 mnd, så det var ikke noe å si på :-)

Når det gjelder språket så er min erfaring at det ikke er noe å bekymre seg for. Vi tenkte mye på dette første gangen, men det går utrolig fint. Fantastisk hvor fort barn lærer og uansett så går det utrolig fint å kommunisere uten ett felles språk. Vi hadde ikke lært Amarisk før vi dro, men har jo lært ganske mye av barna etterhvert. Det er utrolig spennende å være med på språkprosessen.

Håper dette var litt oppklarende og lykke til videre!!!

[simeho]

Hei igjen.

Først vil jeg si at jeg ser det er en del uttalelser ang det å bli godkjent hos Bufetat for større barn. Vi har blitt godkjent for både store barn og for søsken uten at vi har noen spesiell utdannelse eller arbeidserfaring med barn. Jeg tror det er helheten på dere som søkere, som blir veklagt i sosialrapporten, som er viktig. Har inntrykk av at det er blitt en "sannhet" at det er så vanskelig å bli godkjent for større barn og at dette nødvendigvis ikke er riktig. Uansett så er det jo bare å prøve, det var i alle fall det vi tenkte når vi søkte og vi ble godkjent uten noen flere spørsmål. Vi hadde også hørt disse ryktene, men valgte å prøve uansett noe vi er glad for i dag:-)

Jeg kan ikke si at vi har måtte forsvare valget vårt. Uansett så er jo det en diskusjon vi ikke gidder å gå inn i. Det er nok mer nysgjerrighet fra folk som er temaet, om vi måtte ta så store barn eller om vi kunne velge. Da er det jo godt å kunne svare bekreftene på det siste:-)

Vi kom hjem med sistemann 20 desember 2005, altså for litt mer enn 10 uker siden. Fra første besøk av barnevernet til vi reiste på hentereise gikk det 13 mnd, så det var ikke noe å si på :-)

Når det gjelder språket så er min erfaring at det ikke er noe å bekymre seg for. Vi tenkte mye på dette første gangen, men det går utrolig fint. Fantastisk hvor fort barn lærer og uansett så går det utrolig fint å kommunisere uten ett felles språk. Vi hadde ikke lært Amarisk før vi dro, men har jo lært ganske mye av barna etterhvert. Det er utrolig spennende å være med på språkprosessen.

Håper dette var litt oppklarende og lykke til videre!!!

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg så langt! Godt å høre om deres erfaringer. Åh, som vi gleder oss:) Dette føles riktigere og riktigere for hver dag.

Lykke til med alt videre til hele din familie.

Med vennlig hilsen

[simeho]

Hei igjen.

Først vil jeg si at jeg ser det er en del uttalelser ang det å bli godkjent hos Bufetat for større barn. Vi har blitt godkjent for både store barn og for søsken uten at vi har noen spesiell utdannelse eller arbeidserfaring med barn. Jeg tror det er helheten på dere som søkere, som blir veklagt i sosialrapporten, som er viktig. Har inntrykk av at det er blitt en "sannhet" at det er så vanskelig å bli godkjent for større barn og at dette nødvendigvis ikke er riktig. Uansett så er det jo bare å prøve, det var i alle fall det vi tenkte når vi søkte og vi ble godkjent uten noen flere spørsmål. Vi hadde også hørt disse ryktene, men valgte å prøve uansett noe vi er glad for i dag:-)

Jeg kan ikke si at vi har måtte forsvare valget vårt. Uansett så er jo det en diskusjon vi ikke gidder å gå inn i. Det er nok mer nysgjerrighet fra folk som er temaet, om vi måtte ta så store barn eller om vi kunne velge. Da er det jo godt å kunne svare bekreftene på det siste:-)

Vi kom hjem med sistemann 20 desember 2005, altså for litt mer enn 10 uker siden. Fra første besøk av barnevernet til vi reiste på hentereise gikk det 13 mnd, så det var ikke noe å si på :-)

Når det gjelder språket så er min erfaring at det ikke er noe å bekymre seg for. Vi tenkte mye på dette første gangen, men det går utrolig fint. Fantastisk hvor fort barn lærer og uansett så går det utrolig fint å kommunisere uten ett felles språk. Vi hadde ikke lært Amarisk før vi dro, men har jo lært ganske mye av barna etterhvert. Det er utrolig spennende å være med på språkprosessen.

Håper dette var litt oppklarende og lykke til videre!!!

en liten ting til: Hvor lang tid fra papirene ble sendt til Etiopia til tildelingen kom?

[tngddn]

en liten ting til: Hvor lang tid fra papirene ble sendt til Etiopia til tildelingen kom?

Det tok ca 3 mnd fra papirene gikk til Etiopia til vi fikk tildeling. Så gikk det 6 uker før vi fikk reise.