Ta med barn på sykehusbesøk

[Gjest Shira12]

Nå må jeg ha litt hjelp av dere kloke dol-mammaer.

Bestefaren min, som er en viktig del av mitt liv, og guttungen på 4 (blir 5 i mai) sitt.

Han er innlagt på sykehus idag med mistanke om bukspyttkjertel-kreft.

Siden jeg skal inn på sykehus selv om under 4 uker, og da ikke vil ha anledning til og besøke han på en ganske så god stund etter det, vil jeg gjerne reise til han i helgen som kommer.

For alt jeg vet, kan han jo bli utskrevet fra sykehuset idag, men uansett vil jeg besøke han.

Så kommer da problemet. Skal jeg ta med guttungen?

Er han kommet hjem igjen, tar jeg han med, men om han er på sykehus?

Han er synlig syk da, er ufattelig at han ikke er blitt sendt før, han har masse fysiske symptomer, så ett eller annet er nok galt med han.

Guttungen vet at jeg er ofte på sykehus, men takler han dette da mon tro?

Med en mamma som er fryktelig sliten for tiden. Jeg gruer meg jo selv til jeg skal på sykehus, så jeg er nok litt frynsete i kantene om dagen.

Skal jeg ta han med eller?

Nå krysser jeg jo fingrene for at det ikke finner noe alvorlig med bestefaren min, men jeg har en ekkel følelse....

[Gjest på besøk]

Høres da ut som om barnet fint kan følge deg til sykehuset

[Sofies mamma]

Hvis han har kreft i bukspyttkjertelen kan det gå veldig fort nedover så det er bra du får besøkt han til helgen.

Om du skal ta med gutten synes jeg kommer an på hvordan gutten din er med sånne ting. Er han innelsuttet, tenker mye for seg selv, så ville jeg ikke tatt han med.

Er han av den mer åpne typer og dere kan snakke mye om dette, forklare osv, så ville jeg tatt han med.

Men det er meg og man er jo så forskjellig. Føler du noe i en eller annen retning, så stol på deg. Det er jo du som kjenner både deg og gutten best.

[Speak]

Ser ikke helt hva som er problemet med å ta han med? Har selv hatt med små barn på sykehuset, og det har gått veldig greit. Hadde med vesla som da var 5 på besøk til oldefar som lå for døden. (Døde bare noen dager senere)

[Gjest Shira12]

Hvis han har kreft i bukspyttkjertelen kan det gå veldig fort nedover så det er bra du får besøkt han til helgen.

Om du skal ta med gutten synes jeg kommer an på hvordan gutten din er med sånne ting. Er han innelsuttet, tenker mye for seg selv, så ville jeg ikke tatt han med.

Er han av den mer åpne typer og dere kan snakke mye om dette, forklare osv, så ville jeg tatt han med.

Men det er meg og man er jo så forskjellig. Føler du noe i en eller annen retning, så stol på deg. Det er jo du som kjenner både deg og gutten best.

Han er vant til og prate om sykdom, sykehus o.l siden jeg er syk.

Vi prater med med han, og han med oss, men han er også en liten tenker. Han kan gå lenge og tenke på ting, og det er ikke alltid han sier det til oss med det første.

Stole på meg selv ja...Men det er ikke alltid så lett det heller )

Vet at det går raskt med slik type kreft, og jeg krysser fingre og tær for det er det han ikke har!

Men jeg føler på hele meg at jeg må reise nå i helgen, etter min operasjon har jeg ikke mulig før etter enn 2 mnd.

Huff, blir litt mye på en gang innimellom.

[Gjest Shira12]

Høres da ut som om barnet fint kan følge deg til sykehuset

Ja, men jeg er redd han skal bli satt ut siden jeg er så sliten, og da vil lettere ty til tårer o.l

[Gjest Shira12]

Ser ikke helt hva som er problemet med å ta han med? Har selv hatt med små barn på sykehuset, og det har gått veldig greit. Hadde med vesla som da var 5 på besøk til oldefar som lå for døden. (Døde bare noen dager senere)

Litt av problemet er at om da min bestefar er veldig syk (noe jeg håper han ikke er!) så vil da guttungen forbinde sykehus med veldig syk evnt død.

Og siden jeg er på sykehus hele tiden, kan han lett få den følelesen hver gang jeg drar.

Han spurte en gang mens jeg var innlagt

-Kommer mamma til og dø nå?

Da gråt både jeg og hjertet mitt.

[Sofies mamma]

Han er vant til og prate om sykdom, sykehus o.l siden jeg er syk.

Vi prater med med han, og han med oss, men han er også en liten tenker. Han kan gå lenge og tenke på ting, og det er ikke alltid han sier det til oss med det første.

Stole på meg selv ja...Men det er ikke alltid så lett det heller )

Vet at det går raskt med slik type kreft, og jeg krysser fingre og tær for det er det han ikke har!

Men jeg føler på hele meg at jeg må reise nå i helgen, etter min operasjon har jeg ikke mulig før etter enn 2 mnd.

Huff, blir litt mye på en gang innimellom.

Ja, da må du jo reise det, ellers kan det bli for sent. Jeg tror jeg ville tatt han med siden dere er vant til dette med sykdom og snakke om det.

[Gjest Shira12]

Ja, da må du jo reise det, ellers kan det bli for sent. Jeg tror jeg ville tatt han med siden dere er vant til dette med sykdom og snakke om det.

Ja jeg heller til det og ta han med.

Så får jeg heller gå i meg selv og passe på at jeg ikke blir for frynsete i kantene. Jeg har en tendens til og bli litt hissig når jeg er redd eller veldig sliten.

Som som en ekte dol-mamma jobber jeg med saken )

[Dorthe]

Det er bare å ta med guttungen. Min har vært med meg på sykehuset flere ganger og overnattet i senga mi og dessuten så har han en bestefar som har slitt med kreft lenge nå og der er han annenhver helg + at han har vært på sykehuset på besøk flere ganger.

Unger takler det meste bare de får en skikkelig forklaring.

[Gjest Shira12]

Det er bare å ta med guttungen. Min har vært med meg på sykehuset flere ganger og overnattet i senga mi og dessuten så har han en bestefar som har slitt med kreft lenge nå og der er han annenhver helg + at han har vært på sykehuset på besøk flere ganger.

Unger takler det meste bare de får en skikkelig forklaring.

Ja du har rett i det, de takler jo igrunnen så og si alt, så lenge vi er flinke og forklare.

Tror han merket på meg i går at jeg var nervøs, han var en liten engel, og viste ikke hva godt han kunne gjøre for meg.

Jeg trengte vel egentlig bare en bekreftelse på at jeg kunne ta han med.

Sukk, ble litt mye nå, er jo litt på tuppa med tanke på operasjonen også.

[Gjest på besøk]

Ja, men jeg er redd han skal bli satt ut siden jeg er så sliten, og da vil lettere ty til tårer o.l

Prøv å ta deg sammen, like mye for din bestefars del. Nå vet dere jo ikke enda om det er kreft, så det er jo dumt å ta sorgene på forskudd.

Jeg var på besøk til min tante, hun var dødende av kreft (54 år gammel), jeg visste at dette var siste gang jeg var hos henne ..... og jeg måtte jo bare ta meg sammen, tenk hvis alle som var innom grein og grein fordi de visste at det var siste gang vi traff hverandre, siste klemmen o.l. ... det hadde vært en stor påkjenning for min kjære tante, så det var bare å stålsette seg. Det gikk bra, klarte å holde meg til jeg var ute av døren, da knakk jeg totalt sammen.

[Gjest Shira12]

Prøv å ta deg sammen, like mye for din bestefars del. Nå vet dere jo ikke enda om det er kreft, så det er jo dumt å ta sorgene på forskudd.

Jeg var på besøk til min tante, hun var dødende av kreft (54 år gammel), jeg visste at dette var siste gang jeg var hos henne ..... og jeg måtte jo bare ta meg sammen, tenk hvis alle som var innom grein og grein fordi de visste at det var siste gang vi traff hverandre, siste klemmen o.l. ... det hadde vært en stor påkjenning for min kjære tante, så det var bare å stålsette seg. Det gikk bra, klarte å holde meg til jeg var ute av døren, da knakk jeg totalt sammen.

Er ikke noe problem og ta seg sammen mens jeg er med bestefaren min, hvis det blir aktuelt.

Men guttungen blir jo rundt meg hele tiden, du sier jo selv du knakk sammen da du kom ut døren....

Skal ikke ta sorgene på forskudd, sant det, men mannen er syk. Er utrolig at ikke noen har gjort noe før for og finne ut hva det er. Men det er en annen diskusjon.

Og dessuten synes jeg det er greitt og få avklart med meg selv hvordan vi skal gjøre.

Uansett er det en synlig syk mann vi skal besøke, uansett hva diagnosen måtte være.

En som alltid har tatt guttungen på fanget og lest til han, som nå nesten ikke sier noe, virker som det er for tungt for han og prate.

[Dorthe]

Ja du har rett i det, de takler jo igrunnen så og si alt, så lenge vi er flinke og forklare.

Tror han merket på meg i går at jeg var nervøs, han var en liten engel, og viste ikke hva godt han kunne gjøre for meg.

Jeg trengte vel egentlig bare en bekreftelse på at jeg kunne ta han med.

Sukk, ble litt mye nå, er jo litt på tuppa med tanke på operasjonen også.

Ting har en tendens til å komme samlet ser det ut til.

Jeg skjønner at du er stressa pga operasjonen men kan det bli noe verre enn det er nå )

[Gjest Shira12]

Ting har en tendens til å komme samlet ser det ut til.

Jeg skjønner at du er stressa pga operasjonen men kan det bli noe verre enn det er nå )

Ting kommer samlet ja! Merkelig det der.

Har nok nådd toppen nå får vi håpe )

[Gjest på besøk]

Er ikke noe problem og ta seg sammen mens jeg er med bestefaren min, hvis det blir aktuelt.

Men guttungen blir jo rundt meg hele tiden, du sier jo selv du knakk sammen da du kom ut døren....

Skal ikke ta sorgene på forskudd, sant det, men mannen er syk. Er utrolig at ikke noen har gjort noe før for og finne ut hva det er. Men det er en annen diskusjon.

Og dessuten synes jeg det er greitt og få avklart med meg selv hvordan vi skal gjøre.

Uansett er det en synlig syk mann vi skal besøke, uansett hva diagnosen måtte være.

En som alltid har tatt guttungen på fanget og lest til han, som nå nesten ikke sier noe, virker som det er for tungt for han og prate.

Nå var hun døende da ...... det var siste gang jeg så henne ...... kanskje en aldri så liten forskjell her ......

[Gjest Shira12]

Nå var hun døende da ...... det var siste gang jeg så henne ...... kanskje en aldri så liten forskjell her ......

Sant det, synes du var sterk jeg.

Sikkert veldig fin farvel både for deg og tanten din.

Men igjen så er vi alle forskjellige i alle situasjonen.

Jeg mener ikke og kritisere det du sier. Jeg er bare så sliten nå, at jeg ikke helt stoler på meg selv om jeg får en trist beskjed idag.

Men vi håper jo at dette ikke er kreft, men noe annet som gir de samme symptomene!

Men det er vel ikke noe galt i og forberede seg? Uansett er det jo noe galt med han.

Men kryss gjerne fingrene sammen med meg på a dette er noe de kan gjøre noe med )

[Dorthe]

Ting kommer samlet ja! Merkelig det der.

Har nok nådd toppen nå får vi håpe )

La oss håpe det. Jeg har nådd min tror jeg selv om snøen som laver ned gjør meg ganske motløs.

[Gjest Shira12]

La oss håpe det. Jeg har nådd min tror jeg selv om snøen som laver ned gjør meg ganske motløs.

Jeg tenkte på deg da jeg leste om snøfallet. Håper det gir seg snart!

[Gjest M.Angelica]

Det er litt vanskelig å si.

Da jeg var på den alderen så ble bestefaren min innlagt på sykehus etter en ulykke. Da holdt jeg på å besvime (pga slangene festet til kroppen??).Siden har jeg hatet sykehus.. :/

Jeg var ikke vant til sykehus, noe du skriver sønnen din er. Så han vil nok kanskje takle det bedre enn meg. Og jeg var en sart sjel på den tiden =)