Alene med fly...

[KaVa]

Lørdag reiser poden (snart 7) for første gang alene med fly. Det er en kort flytur, og jeg er sikker på at det går veldig bra. Han skal være borte i over ei uke, men så er han hos farmoren og farfaren + bestemoren og bestefaren noen dager - og blir godt tatt vare på.

jeg har absolutt ingenting å bekymre meg for. Så hvorfor gjør jeg det, da? Bekymre meg altså?

[laban]

Jeg vet ikke hvorfor du bekymrer deg, men datteren min gjorde det samme den sommeren hun var nesten 7 år, og det gikk helt greit. Hun var litt betenkt på forhånd og måtte stålsette seg da hun skulle gå fra oss (dette var på gamle Fornebu), men det var flere "erfarne" barn på flyet i samme situasjon, og de hadde det fint.

Lillebroren, som blir 7 denne måneden, har ikke fløyet alene ennå, men hadde gladelig gjort det om det hadde vært en anledning. Han har et mye mer bekymringsfritt syn på tilværelsen enn søsteren...

[KaVa]

Jeg vet ikke hvorfor du bekymrer deg, men datteren min gjorde det samme den sommeren hun var nesten 7 år, og det gikk helt greit. Hun var litt betenkt på forhånd og måtte stålsette seg da hun skulle gå fra oss (dette var på gamle Fornebu), men det var flere "erfarne" barn på flyet i samme situasjon, og de hadde det fint.

Lillebroren, som blir 7 denne måneden, har ikke fløyet alene ennå, men hadde gladelig gjort det om det hadde vært en anledning. Han har et mye mer bekymringsfritt syn på tilværelsen enn søsteren...

Poden finnes ikke bekymret i det hele tatt. Han har knapt snakket om annet de siste to ukene. Samtlige av ungene på SFO (og deres foreldre) har fått behørlig innføring i hans vinterferieplaner.

Det er nok bare jeg som er hønemor, tenker jeg :-)

[tuss&troll]

10 åringen her i huset har tatt bussen til sin onkel og tante noen ganger, 8 mil. Når jeg vinker henne avgårde ser jeg tårene i øynene hennes, og mammas "hjerte brister" .

Men det er jo stor forskjell på barn da.

[laban]

Poden finnes ikke bekymret i det hele tatt. Han har knapt snakket om annet de siste to ukene. Samtlige av ungene på SFO (og deres foreldre) har fått behørlig innføring i hans vinterferieplaner.

Det er nok bare jeg som er hønemor, tenker jeg :-)

Da kommer det til å gå aldeles utmerket

tror

[Gjest Shira12]

"jeg har absolutt ingenting å bekymre meg for. Så hvorfor gjør jeg det, da? Bekymre meg altså?"

Det kalles og være mamma det KaVa )

[Katt-ja]

Er det nå man skal komme med alle mulige teorier om ting som kan gå galt med et fly?

Neida ;-)

Hvis det var meg, ville jeg nok bekymret meg litt for om ungen plutselig ble litt redd og følte seg alene underveis. Men han synes sikkert bare det er kjempespennende. Men mødre SKAL bekymre seg,- det er sånn det skal være.

[KaVa]

"jeg har absolutt ingenting å bekymre meg for. Så hvorfor gjør jeg det, da? Bekymre meg altså?"

Det kalles og være mamma det KaVa )

;-)

Åhhhh jaaaaa - det er det som er "diagnosen" :-)

[Gjest Shira12]

;-)

Åhhhh jaaaaa - det er det som er "diagnosen" :-)

Jepp, er nok det.

Og diagnosen er kronisk ;-)

[Angela1365380318]

jeg flydde mange ganger alene som barn, det var kjempegøy!

Flypersonalet kan sine ting og tar godt vare på barna, ikke bekymr deg, det blir litt av et eventyr for han.

[morsan]

Jeg hadde det på akkurat samme måten da min gutt skulle fly alene første gang! :-) Ikke noen egentlig grunn til å bekyrme seg, men som Shira12 sier - det følger med "jobben"! ;-)

Min gutt fløy da hjem til oss fra besteforeldre, og mor hadde en liten klump i halsen på vei til flyplassen for å hente ham!

[Gjest sandex]

Jeg ville bekymret meg også..

[jubalong70]

Du bekymrer deg fordi du er mor! Fordi du er voksen så klarer du å tenke på alt som kan gå galt, selv om du vet at alt går bra.

Som jeg har sagt før, når man finner ut at man er gravid starter et liv fyllt av bekymringer.