Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har du tatt stilling til dette? Ja/nei? Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg må si at jeg ikke har tenkt så mye på det, men det bør jeg vel strengt tatt gjøre. Skjønner at det kan være rart å tenke på at en kroppsdel skal fortsette å leve i en annens kropp etter ens død, men hvis det kan redde et liv bør vi vel gjøre det?!

  • Svar 84
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Gemini

    14

  • sheba

    6

  • Lillemus

    5

  • Dorthe

    3

Mest aktive i denne tråden

Skrevet

Ja, jeg vil donere mine organer, om det skulle bli aktuelt. Jeg vil ikke lenger ha bruk for de etter min død. Og da er det totalt bak mål å skulle nekte andre å få en second chance, hvis jeg kan bidra til det.

Gjest Cezalion
Skrevet

Jeg har donorkort og gitt beskjed til mine nærmeste om hva jeg ønsker. Har ikke bruk for noen organer der jeg havner om ulykken skulle være ute. :)

Skrevet

Ja. Kjenner en som har et "fremmed" hjerte, og lever i beste velgående. Han hadde ellers vært død nå, og den han fikk hjertet av ville uansett vært død.

Skrevet

Jeg vil gjerne være organdonor, men jeg vil _ikke_ gi kroppen min til forskning. Orker ikke tanken på at den skal kuttes opp i småbiter, ligge på sprit så alle kan studere den eller brukes i diverse eksperimenter:-/

Gjest Persille
Skrevet

Ja, har donorkort med meg i lommeboken - og har informert mine nærmeste om at det er det jeg vil.

Om noe skjer med Billa er eksen og jeg enige om at vi har samme holdning overfor henne.

Det er tragisk å miste et barn, eller en man er glad - men når tragedien er et faktum får man ikke reversert den. Om man da uten egentlig å ofre noe kan bidre til å redde en annens barn eller kjære - så synes jeg man prinsippielt bør gjøre det.

Skrevet

Selvsagt. Hva skal jeg med en masse organer når jeg ligger der med nesa i været?

Gjest nicklaust
Skrevet

Bestemt nei. og kommer heller ikke til å tillate det med min familie så fremt di ikke har gitt beskjed om donasjon.

Skrevet

Bestemt nei. og kommer heller ikke til å tillate det med min familie så fremt di ikke har gitt beskjed om donasjon.

fordi?

Skrevet

Hvis jeg selv eller en av mine kjære skulle trenge et organ eller benmarg, ville jeg bli fortvilt hvis det ikke fantes noen som kunne gi det vi trengte. Jeg vil selvsagt at mine organer skal kunne hjelpe ett eller flere mennesker til å leve videre hvis jeg selv skulle forulykke.

Med denne holdningen synes jeg forøvrig at det er en selvfølge at jeg gir blod eller plasma ettersom jeg selv har et godt liv og nok å ta av.

Jeg skjønner ikke helt hvordan noen kan forsvare å ikke dele med seg de organer som måtte kunne brukes ved ens eventuelle plutselige død. Det kan da ikke være så vanskelig å tenke seg hvordan en selv ville føle seg i en situasjon hvor man trengte organer, for å holde seg selv eller sine nærmeste i live.

Skrevet

Bestemt nei. og kommer heller ikke til å tillate det med min familie så fremt di ikke har gitt beskjed om donasjon.

Kan ikke være andre grunner enn religiøse.....

Skrevet

fordi?

vi er vel alle forskjellige? jeg synes dette er vanskelig jeg... kanskje dere alle synes jeg er ond til og med..

men en donasjon av organer etter først en traumatisk beskjed som for eksempel at ditt eget barn er dødt?? jeg må være så ærlig at jeg ikke er sikker på om jeg hadde sagt ja. jeg er ingen egoistisk person, men man bør ta sjokket inn over seg før man setter seg i sofakroken og sier JA til alt, vi er tross alt mennesker..

Gjest nicklaust
Skrevet

fordi?

Fordi jeg ikke vil at det skal skjæres og røres i kroppene våre etter at vi er døde.

Makter ikke tanken på å gi organer.

Har sagt nei en gang tidligere og jeg kunne ha klapset til den som spurte akkurat på værst tenkelige tidspunkt.

Heldigvis så var jeg så bortkommen at jeg sa rolig nei.

Gjest Nittni
Skrevet

Fordi jeg ikke vil at det skal skjæres og røres i kroppene våre etter at vi er døde.

Makter ikke tanken på å gi organer.

Har sagt nei en gang tidligere og jeg kunne ha klapset til den som spurte akkurat på værst tenkelige tidspunkt.

Heldigvis så var jeg så bortkommen at jeg sa rolig nei.

Jeg håper du sier like rolig nei den dagen barnet ditt evt. trenger nye organer.

Gjest nicklaust
Skrevet

Det er sårt at voksne mennesker kan svare på den måten når de ikke har anelse om hva som står bak.

Tenk deg om!

Gjest baremei
Skrevet

Ja. Fordi jeg tenker at det liksågodt kan hende at en av mine kjære behøver organdonasjon en gang. Da ville jeg vært donoren svært takknemlig. Behøver ikke organene mine i grava, dessuten.

Gjest nicklaust
Skrevet

vi er vel alle forskjellige? jeg synes dette er vanskelig jeg... kanskje dere alle synes jeg er ond til og med..

men en donasjon av organer etter først en traumatisk beskjed som for eksempel at ditt eget barn er dødt?? jeg må være så ærlig at jeg ikke er sikker på om jeg hadde sagt ja. jeg er ingen egoistisk person, men man bør ta sjokket inn over seg før man setter seg i sofakroken og sier JA til alt, vi er tross alt mennesker..

Ja akkurat.

De fleste som snakker så fint om donasjon og at di gir med liv og lyst har aldri vært i den situasjonen at de står blandt et dødt familiemedlem og får spørsmål om hva de vil "gi bort". tror nok ikke alle sier "ta det du vil ha".

Sannheten er at dolere og de andre ja til donasjon ikke vet hva de kommer til å svare når de står midt oppe i det.

Gjest nicklaust
Skrevet

Jeg håper du sier like rolig nei den dagen barnet ditt evt. trenger nye organer.

Håper jeg aldri trenger det.

Jeg har bare opplevd det andre veien.

Gjest Nittni
Skrevet

Håper jeg aldri trenger det.

Jeg har bare opplevd det andre veien.

Men OM (Gud forby) du skulle komme i den situasjonen at en av dine kjære trenger organdonasjon, kan du vel ikke la dette skje når du faktisk har nektet det når det gikk andre veien?

Skrevet

Ja akkurat.

De fleste som snakker så fint om donasjon og at di gir med liv og lyst har aldri vært i den situasjonen at de står blandt et dødt familiemedlem og får spørsmål om hva de vil "gi bort". tror nok ikke alle sier "ta det du vil ha".

Sannheten er at dolere og de andre ja til donasjon ikke vet hva de kommer til å svare når de står midt oppe i det.

sannheten min er at jeg fikk spørsmålet til en "hjernedød" nær slektning... jeg sa nei! og denne personen sitter riktignok i rullestol nå, uten mulighet til og gjøre stort annet enn og leve, men han er HER!!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...