vil du donere?

[Gemini]

nei, det er det som er dilemmaet her..... tenker vel mest på såkalte "hjernedøde" personer her, men vet vi egentlig at de er døde??

Jeg vet jeg er vaklende her, men dette er et spørsmål jeg både vet og tror ingen kan svare på uansett før de står ansikt til ansikt med det...

Det er selvsagt trist hvis legene erklærer en person for hjernedød når denne ikke er det. I det tilfellet jeg sto ovenfor var det ingen tvil, helt grunnleggende kroppsfunksjoner sluttet å virke mm.

[Dorthe]

Nei, men den var da heller ikke plassert under ditt svar :-)

Det oppdaget jeg etterpå )

[sheba]

Det er selvsagt trist hvis legene erklærer en person for hjernedød når denne ikke er det. I det tilfellet jeg sto ovenfor var det ingen tvil, helt grunnleggende kroppsfunksjoner sluttet å virke mm.

jeg forstår deg og alle andre som er for organtransplantasjon, men jeg er skremt av hvor raskt en lege spør pårørende... min nære venn ble spurt før han/hun sluttet og puste selv, det er vel litt på grensen spør du meg?? likner litt på "køkjøring"!! spør du meg!! og han lever et god liv, vel og merke uten evnen til og gå, men samtidig evenen til og kommunisere og vise vei i form av kart og tegninger:-)

[Gemini]

jeg forstår deg og alle andre som er for organtransplantasjon, men jeg er skremt av hvor raskt en lege spør pårørende... min nære venn ble spurt før han/hun sluttet og puste selv, det er vel litt på grensen spør du meg?? likner litt på "køkjøring"!! spør du meg!! og han lever et god liv, vel og merke uten evnen til og gå, men samtidig evenen til og kommunisere og vise vei i form av kart og tegninger:-)

Ja, det tilfellet du nevner er skremmende. Jeg håper inderlig det hører til sjeldenhetene.

Jeg tviler ikke på at din venn har et godt liv, og kommuniserer fint med databaserte (?) hjelpemidler. Jeg har erfaring med ulike symbolbaserte former for kommunikasjon selv, et spennende område, som åpner nye dører når taleevnen forsvinner (eller aldri har eksistert). :-)

[Babette]

Javisst. Det er bare å forsyne seg.

[Babette]

Jeg vil gjerne være organdonor, men jeg vil _ikke_ gi kroppen min til forskning. Orker ikke tanken på at den skal kuttes opp i småbiter, ligge på sprit så alle kan studere den eller brukes i diverse eksperimenter:-/

Der tenker jeg motsatt. Det eneste som bekymrer meg er at jeg ikke skal være ordentlig død når jeg begraves. Derfor vil jeg kremeres, men gjerne også hakkes i småbiter på forhånd.

[tiliti]

Græbb i vei, jeg trenger dem ikke dit jeg skal.

[amerikafareren]

vi er vel alle forskjellige? jeg synes dette er vanskelig jeg... kanskje dere alle synes jeg er ond til og med..

men en donasjon av organer etter først en traumatisk beskjed som for eksempel at ditt eget barn er dødt?? jeg må være så ærlig at jeg ikke er sikker på om jeg hadde sagt ja. jeg er ingen egoistisk person, men man bør ta sjokket inn over seg før man setter seg i sofakroken og sier JA til alt, vi er tross alt mennesker..

Men..............kjære deg du er så positiv til alt..........

[Basf]

JA

alle mine nærmeste vet at jeg vil dette.

[Lillemus]

Selvfølgelig kan jeg tenke meg å donere! Men hvem er egentlig mine nærmeste pårørende når jeg er voksen, ikke gift/samboende og har mindreårige barn som slett ikke kan uttale seg om saken?

Jeg har et donorkort, men der står visst eksen oppført som min nærmeste pårørende... Hm. ;o) Må vel få tak i et nytt.

[Sofies mamma]

Ja, det vil jeg. Hvis jeg likevel er dø er det bare bra at noen kan leve videre med div. fra meg.

[kati]

Ja, klart det!

Har donorkort i lommeboken, og har gitt beskjed om det til min mann og min mor.

[Noraførr]

Ja, selvfølgelig vil jeg det. Både jeg og min mann går med donorkort i lommeboka. Vi er også enige om at vi også vil la våre barn donere organer, om situasjonen skulle oppstå.

I dag er jeg blodgiver - og registrert som beinmargsdonor.

For meg er organdonasjon (og selvsagt både blodgiving og beinmargsdonasjon) viktige samfunnsoppgaver, aom jeg syns færrest mulig burde si nei til!

fra

[Gjest sol etter regn]

Ja, selvfølgelig vil jeg det. Både jeg og min mann går med donorkort i lommeboka. Vi er også enige om at vi også vil la våre barn donere organer, om situasjonen skulle oppstå.

I dag er jeg blodgiver - og registrert som beinmargsdonor.

For meg er organdonasjon (og selvsagt både blodgiving og beinmargsdonasjon) viktige samfunnsoppgaver, aom jeg syns færrest mulig burde si nei til!

fra

hei!

Beinmargsdonor... Hva innebærer det? Det er vel en større "operasjon" enn en rutinemessig blodgiver-seanse?

[caprice]

Etter selv å ha stått i kø for å få transplantert et organ, er jeg enda mer positiv til organdonasjon. Det jeg fikk transplantert er ikke livsnødvendig på noe vis, men det forbedrer livskvaliteten og hverdagen min betraktelig. Mannen min er også for donasjon, og vi er enige om å donere barnas organer dersom en slik forferdelig situasjon skulle oppstå.

[Noraførr]

hei!

Beinmargsdonor... Hva innebærer det? Det er vel en større "operasjon" enn en rutinemessig blodgiver-seanse?

Foreløpig står jeg bare i registeret over mulige beinmargsdonorer.

Ved behov for beinmargsdonasjon søker de i registeret etter personer som har tilsvarende vevstype som det pasienten har.

Hvis det blir ett treff i registeret blir donor innkalt til å ta utvidede blodprøver, for å sjekke ytterligere at donor passer med pasient.

Hvis vevtypene passer godt blir man forespurt om man vil gi beinmarg.

Selve donasjonen kan foregå på to måter:

* ved tapping av blod, hvor blodet går gjennom en "separator", hvor stamcellene skilles ut - og resten av blodet går tilbake til donor igjen

* ved tapping av beinmarg fra f.eks. hofte

fra

[Speak]

Jeg har sakt klart i fra til de nærmeste at dersom noe kan brukes av meg skal det det. Det er utrolig mange som venter på kroppsdeler, og det må jo være mye bedre at de får en del av meg som kan gjøre livet deres bedre, enn at jeg bare råtner bort.

Har bodd i sverige en periode, og der fikk vi et kort i posten vi kunne skrive på og si at vi ville være donorer. Fint tiltak.

[Gjest Fenrisulven]

Ja, jeg er donor. Går med kort i lommeboka.

Gir blod og har også meldt meg som benmargsdonor.

Mvh

[Gjest Shira12]

Vi har tatt stilling til det, og vil donere bort organer.

Jeg har gitt beskjed til sambo at skulle noe hende meg, skal han si ja til donasjon på mine vegne.

Men så klart, får jeg beskjed om at barnet mitt ikke lever lengre, vet jo ingen hvordan jeg vil reagere. Men i utgangspunktet hadde vi sagt ja.

[nanna]

Ja, selvfølgelig. Hvis en snur på problemstillingen og spør om en er villig til å motta for å overleve...? Er svaret ja der, bør det også være ja for å gi.