vil du donere?

[snø]

Ja jeg vil donere. Om min død kan redde andres liv er det vel ingenting som er bedre?

[siriil]

Ja, selvfølgelig. Hvis en snur på problemstillingen og spør om en er villig til å motta for å overleve...? Er svaret ja der, bør det også være ja for å gi.

Akkurat, snu problemstillingen på hodet, hvis du ikke har motforestillinger mot å ta imot et organ for å overleve( har ennå ikke hørt om noen i vår vestlige kultur som har takket nei) gir svaret seg selv :-) selfølgelig vil/skal vi være donor.

Egenlig burde det heller vært slik at vi hadde kort hvis vi IKKE ville donere bort organer.

[Gemini]

Selvfølgelig kan jeg tenke meg å donere! Men hvem er egentlig mine nærmeste pårørende når jeg er voksen, ikke gift/samboende og har mindreårige barn som slett ikke kan uttale seg om saken?

Jeg har et donorkort, men der står visst eksen oppført som min nærmeste pårørende... Hm. ;o) Må vel få tak i et nytt.

I utgangspunktet er det vel dine foreldre som er å regne som dine nærmeste pårørende i ditt tilfelle. Tror jeg...

[tonie]

Og hvilket liv tror du han har? Har han noe liv? Er det noe liv å sitte i en rullestol, uten å kunne gjøre seg forstått f.eks?

Jeg har møtt mennesker som kun kan gjøre seg forstått ved for eksempel å blunke med øynene, men som likevel har klamret seg til livet. Det blir for enkelt å si at et slikt liv ikke er verdt å leve. Vi mennesker, i alle fall mange av oss, justerer grensene for hva vi kan leve med etter situasjonen vi befinner oss i.

[Lillemus]

I utgangspunktet er det vel dine foreldre som er å regne som dine nærmeste pårørende i ditt tilfelle. Tror jeg...

Mie foreldre - selv når jeg er myndig for mange år siden? Jeg vil IKKE ha min far som min nærmeste pårørende!!!!

[Babette]

Mie foreldre - selv når jeg er myndig for mange år siden? Jeg vil IKKE ha min far som min nærmeste pårørende!!!!

Hehe, da blir du nok nødt til å gifte deg.

[Gjest ikke nick på denne her]

Jeg vil.

Og jeg håper det gjelder for mange,mange andre. Jeg har nemlig et barn som ståt i andre enden av systemet. Får ikke h*n et nytt organ, kommer h*n til å dø i løpet av maksimum to år.

[laban]

Ja. Alle rundt meg vet det, men jeg ser gjerne at de først er sikre på at jeg er død.

Vi er også enige om at ungenes organer skal resirkuleres dersom noen av dem skulle forulykke.

[Katt-ja]

Mie foreldre - selv når jeg er myndig for mange år siden? Jeg vil IKKE ha min far som min nærmeste pårørende!!!!

Hvem skulle det vært da?

[Gjest neofix]

Nei, jeg tror ikke det. Dvs for eget vedkommende kunne jeg vurdert det, men jeg vet at mannen min absolutt ikke hadde villet det. Når det gjelder barna måjeg også si at jeg har veldig vanskelig for å tenke på organdonasjon.

Jeg har ikke tatt noen endelig stilling til det, men jeg tror svaret ville blitt nei.

[Gjest sandex]

JA - hvorfor i all verden ikke? Har vi liksom bruk for det selv eller ?

[Gemini]

Mie foreldre - selv når jeg er myndig for mange år siden? Jeg vil IKKE ha min far som min nærmeste pårørende!!!!

Jeg tror det er foreldrene ja. Men sjekk dette nærmere med andre da.

[Mrs. Wallace]

Ja, jeg har tatt stilling til det og vil absolutt donere. Har donorkort i lommeboka og har informert mine nærmeste.

[Nemesis]

Mulig du ikke bryr deg om deg selv men så virker det som om ingen andre bryr seg om deg heller?

Joda, ganske mange faktisk. Jeg er 28, til opplysning. Det med kattemat går jeg ut i fra du forsto var kødd? Men ja, jeg synes det er hensynsløst og egoistisk å si nei til organdonasjon om man får spørsmålet. Om det ikke er religiøse aspekter inne i bildet kan jeg ikke se en eneste grunn til å si nei. At man synes det er ekkelt å tenke på at det skal skjæres i en død kropp får meg til å lure på hvor gammel du er. Det skjer daglig, og kalles obduksjon. Høyst nødvendig i blant for å fastslå dødsårsak. Jeg regner med du får deg en vekker den dagen en av dine havner i organkøen, og at det da ikke lenger er fullt så "ekkelt".

[jubalong70]

Det er mange år siden jeg tok stilling til dette, og jeg går med donorkort.

Synes det er selvsagt å være donor, hvis man kan.

Tenk om det var du som trengte organer!

[Gjest blue cucumber]

Jeg tenker at jeg ville latt noen andre få organene mine, om det ikke var noe håp om at jeg skulle våkne opp igjen.

Men så er jeg litt redd for at legene ville kaste seg over organene mine før det var fullt ut konstantert at det ikke var håp for meg, spesielt da hvis jeg hadde donorkort.

Jeg har såvidt nevnt det for min familie at jeg kunne tenkte meg å være donor og regner med at de vil si ja hvis noe skulle skje med meg. Hadde noe skjedd med min familie hadde jeg også vært positivt innstilt til å gi organene fra meg.

Men hvordan man reagerer når man står midt opp i det er kanskje noe helt annet, enn hva jeg sier her på DOL.

[cec5]

Ja, jeg har donorkort i pengboka min. Når jeg er død, kan de gjøre hva de vil med kroppen min. Jeg er jo likevel ikke i den da.

[cec5]

Ja, selvfølgelig. Hvis en snur på problemstillingen og spør om en er villig til å motta for å overleve...? Er svaret ja der, bør det også være ja for å gi.

Ja, ikke sant!! Helt enig med deg.

[Gjest Masahiro]

Synes det er fælt med alle som små og store som står i donorkø og håper på et mirakel - så ja, jeg går med donorkort i vesken og har informert mine nærmeste. Tenker som så - hva om det var en av mine nærmeste - barn,søsken,foreldre- som trang et organ? Ville håpe av hele mitt hjerte noen med ønske om å donere kunne hjelpe min familie...

[Lillemus]

Hvem skulle det vært da?

Mine søstre eller kjæresten min.