Depresjon før hentereisen

[Gjest Absolutt anonym nå.]

Hva gjør man når man våkner opp hver dag nå og orker ikke pakke. Har bare lyst å sove. Føler seg tom og sliten og gleder seg ikke til å reise å hente det vakreste og flotteste en kan ønske seg.Fått akkurat det barnet vi har ønsket oss også.

Etter 2 års hard venting!

Dette er bare så ille! Er plutselig kjempe redd mine egne følelser.

Har vondt inni meg .Dette er både flaut og frustrerende.

[Nabina]

Hei vakre du,

det hjelper sikker ikke å si til deg at slik har flere av oss hatt det, i alle all jeg. Når man går og venter så lenge er det som om lufta bare går ut når man endelig er i mål og tomrommet som oppstår fylles med de merkeligste følelser. Det er nok mer normalt enn man aner. Jeg ville ha gått og snakket med en coach, har svært god erfaring på at da kommer man seg raskt opp av kjelleren. Du trenger bare litt hjelp så er du glad og fornøyd igjen.

Hilsen en som har vært der

[ellebelle]

Hei....

Så trist at du føler det slik !

Jeg tror bare at det er en reaksjon etter en lang ventetid , når man endelig er der så går liksom luften ut ...

Jeg tror at der er mange flere en hva man kan tenke seg som føler slik , men ikke så mange som tør å sette ord på det :-) Prøv å slappe av litt et par dager uten pakking og forberedelser , så tenker jeg at du kommer deg igjen ! Lykke , lykke til !Du skal se at det blir så bra så.....''KLEM''

[Gjest Dette har jeg egentlig ikke greie på...]

Det må da være veldig sammenlignbart med fødselsdepresjon?

[Gjest også anonym i dag]

Hei! Gratulerer med barnet! Jeg hadde det nok ikke som deg, men skjønner godt at den vanskelige og uforutsigbare ventetiden kan føre til en slik type depresjon. (Lufta gikk ut av meg første dagen vi hadde barnet vårt for oss selv, føltes ille, men det gikk over)

Jeg vet ikke hva du kan gjøre. kan du ikke bare sove en dag da? Dra dyna godt over hodet og sov!

[Gjest varogsådeprimert]

Hei,

Jeg føler med deg og følte det på samme måte som deg. Det verste med meg var at hele meg strittet imot å ta imot dette barnet vi fikk tildelt. Jeg vet det er tabu og si det men jeg var veldig skuffet fordi vi fikk gutt og jeg klarte heller ikke like utseendet hans. Nå går det heldigvis bedre, det skjedde mye på den tiden. Venner og familie som sto meg nær flyttet, og det var også sykdom i familien. Jeg og min mann hadde det tøft og vanskelig hele hentereisen og faktisk et helt år etter dette. Men det går bedre nå, MYE bedre!!

Kanskje du trenger å snakke med en profesjonell. Hadde jeg gjort det hadde det sikkert ikke tatt så lang tid før ting bedret seg for meg...

[Gjest ViTo-Tre]

Kjære deg,

vi har selv ventet i 3 lange år på barnet vi akkurat har fått tildelt. Jeg, for min del får bare ikke sove i det hele tatt. Spinner rundt og klarer knappest å puste rolig. Vet at jeg kommer til å "kolapse" om jeg ikke snart klarer å slappe av. Men, jeg tror at vi opplever dette så sterkt og har absolutt ingen kontroll over reaksjoner og følelser. Etter en så lang ventetid på barnet var (ihvertfall vi) nærmest gått inn i et dvalemodus. Dette skal nå bearbeides og følelsene snudd på hodet.

Mitt råd til deg er å tillate deg selv de reaksjonene du har. Få hjelp til å pakke og ta et skritt av gangen. Den dagen du får barnet ditt i armene vil du atter en gang gå inn i en ny fase med reaksjoner og nye følelser.

Ønsker deg lykke til.

[mamma10]

Hei,

Jeg tror du har fødselsangst - enkelt og greit.

Det er vanskelig mens det står på - men si til deg selv at det går over! Jeg har selv hatt tre slike runder - og før siste hentereise var jeg lei, fortvilet og hadde ikke lyst til å dra! Tenk alt som kunne gå galt! Tenk om det ikke ble slik jeg hadde tenkt!

Får du tak i en profesjonell hjelp raskt er det bra - det er fint å ha en å tømme seg for. Så slipper du å skremme venner og kjente som ikke forstår så mye.

Men si til deg selv: Det går over! Kanskje ikke dagen du får barnet ditt - du har jo ønsket deg barn i mer enn ventetidens to år, og det tar tid å fordøye at du er i mål.

Men tiden er på din side.

Det går bra - men det er godt med litt hjelp underveis.

Håper du har en mann som kan bidra med pakkingen!

[Gjest absolutt anonym nå]

Hei,

Jeg føler med deg og følte det på samme måte som deg. Det verste med meg var at hele meg strittet imot å ta imot dette barnet vi fikk tildelt. Jeg vet det er tabu og si det men jeg var veldig skuffet fordi vi fikk gutt og jeg klarte heller ikke like utseendet hans. Nå går det heldigvis bedre, det skjedde mye på den tiden. Venner og familie som sto meg nær flyttet, og det var også sykdom i familien. Jeg og min mann hadde det tøft og vanskelig hele hentereisen og faktisk et helt år etter dette. Men det går bedre nå, MYE bedre!!

Kanskje du trenger å snakke med en profesjonell. Hadde jeg gjort det hadde det sikkert ikke tatt så lang tid før ting bedret seg for meg...

Kjære deg!

Nå må jeg si det til deg, for jeg føler med deg i den situasjonen du var i.

Må si du hadde mange ting som veltet på følsene dine. Så glad jeg ble over å lese at det går bedre med deg og dere nå. Det er tøfft til tider gitt.

Det må ha vært så vanskelig for deg.

Jeg er så glad for at du tørte å sette ord på det der.

Det er liksom tabu å ønske kjønn.

Jeg ønsket kjønn og fikk det jeg ønsket meg. Jeg får se postitivt på det. Det er bare at, det verker i kroppen. Er skjelven og har liksom angst følse.

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg har bestillt time hos lege, men har ikke verdens beste kjemi med han.

Har ikke all verdens tid heller før vi skal dra.

[Gjest absolutt anonym nå]

Hei,

Jeg tror du har fødselsangst - enkelt og greit.

Det er vanskelig mens det står på - men si til deg selv at det går over! Jeg har selv hatt tre slike runder - og før siste hentereise var jeg lei, fortvilet og hadde ikke lyst til å dra! Tenk alt som kunne gå galt! Tenk om det ikke ble slik jeg hadde tenkt!

Får du tak i en profesjonell hjelp raskt er det bra - det er fint å ha en å tømme seg for. Så slipper du å skremme venner og kjente som ikke forstår så mye.

Men si til deg selv: Det går over! Kanskje ikke dagen du får barnet ditt - du har jo ønsket deg barn i mer enn ventetidens to år, og det tar tid å fordøye at du er i mål.

Men tiden er på din side.

Det går bra - men det er godt med litt hjelp underveis.

Håper du har en mann som kan bidra med pakkingen!

Takk for tilbakemeldinger.

Joda jeg forstår at det er i den banen. Det har vært mange tøffe år mot dette målet.

Men det virker tungt å komme i mål frem til reisen nå.

Lurer på om jeg skal dra til lege eller ikke. Har bestillt time. Han sier vel som dere. Men det er like fullt opprør inni meg for det!!

[Gjest absolutt anonym nå]

Kjære deg,

vi har selv ventet i 3 lange år på barnet vi akkurat har fått tildelt. Jeg, for min del får bare ikke sove i det hele tatt. Spinner rundt og klarer knappest å puste rolig. Vet at jeg kommer til å "kolapse" om jeg ikke snart klarer å slappe av. Men, jeg tror at vi opplever dette så sterkt og har absolutt ingen kontroll over reaksjoner og følelser. Etter en så lang ventetid på barnet var (ihvertfall vi) nærmest gått inn i et dvalemodus. Dette skal nå bearbeides og følelsene snudd på hodet.

Mitt råd til deg er å tillate deg selv de reaksjonene du har. Få hjelp til å pakke og ta et skritt av gangen. Den dagen du får barnet ditt i armene vil du atter en gang gå inn i en ny fase med reaksjoner og nye følelser.

Ønsker deg lykke til.

Takk for tilbakemelding.Gratulerer med barnet.

Det er litt heftig dette her. Skjønner at mange har vanskelige følser. Det er bare at det prater man ikke om. Det er liksom bare gloria stort sett. Jeg er nok en mer innviklet person !!

[Gjest absolutt anonym nå]

Hei vakre du,

det hjelper sikker ikke å si til deg at slik har flere av oss hatt det, i alle all jeg. Når man går og venter så lenge er det som om lufta bare går ut når man endelig er i mål og tomrommet som oppstår fylles med de merkeligste følelser. Det er nok mer normalt enn man aner. Jeg ville ha gått og snakket med en coach, har svært god erfaring på at da kommer man seg raskt opp av kjelleren. Du trenger bare litt hjelp så er du glad og fornøyd igjen.

Hilsen en som har vært der

Snakke med en coach? Hvem er det. Litt dumt spørt kanskje. tenker du på lege psykolog?

Jeg har ikke så god tid.

Takk for gode ord og tilbakemeldinger.

Er veldig glad for å få noen ord og erfaringer fra andre:-)

[Gjest lykketil]

Kan virke som du er deprimert. Er det ting som ikke er ordentlig bearbeidet hos deg? Føler du deg ikke helt klar til å ta imot et barn nå?

Synes du bør så raskt som mulig få sortert ut tankene dine hos en profesjonell. Det er ikke godt å gå på akkord med seg selv.

[Gemini]

Snakke med en coach? Hvem er det. Litt dumt spørt kanskje. tenker du på lege psykolog?

Jeg har ikke så god tid.

Takk for gode ord og tilbakemeldinger.

Er veldig glad for å få noen ord og erfaringer fra andre:-)

En privatpraktiserende psykolog, (kommunal) psykiatrisk sykepleier eller en psykoterapeut (person med kortere utdannelse/kurs innen psyken) trenger ikke ha lang ventetid i det hele tatt.

Kommunene har som regel en psykiatri-tjeneste, så ring kommunen og spør. Eller ta for deg Gule sider.

Dette løser seg! :-)

Lykke til!

[fillolin]

Kjære deg!

Nå må jeg si det til deg, for jeg føler med deg i den situasjonen du var i.

Må si du hadde mange ting som veltet på følsene dine. Så glad jeg ble over å lese at det går bedre med deg og dere nå. Det er tøfft til tider gitt.

Det må ha vært så vanskelig for deg.

Jeg er så glad for at du tørte å sette ord på det der.

Det er liksom tabu å ønske kjønn.

Jeg ønsket kjønn og fikk det jeg ønsket meg. Jeg får se postitivt på det. Det er bare at, det verker i kroppen. Er skjelven og har liksom angst følse.

Takk for alle tilbakemeldinger. Jeg har bestillt time hos lege, men har ikke verdens beste kjemi med han.

Har ikke all verdens tid heller før vi skal dra.

Vi har ikke fått tildeling ennå, så jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men etter alle de opp- og nedturer vi går igjennom er det vel ikke så rart at man får en reaksjon når man (nesten) er i mål. Og som de andre innleggene viser er du ikke alene om det, heller. Jeg synes det er bra at du tør å dele dette med andre, og jeg håper legen din eller andre kan bidra til at du ikke blir gående med dette altfor lenge. Legger med et par linker til lesestoff hvis du er interessert http://home.no.net/tonjeaa/PADS.html , http://www.aurorasenter.no/ahg/Adopsjon_utfordringer_foreldrene.htm.

Noen her anbefalte også en coach - der er det kanskje lettere å komme til på kort varsel enn hos andre terapeuter. Noen har også glede av akupunktur eller fotsoneterapi i.f.t. å håndtere ulike reaksjoner eller få tilbake energien. Ønsker deg alt godt framover!

Klem fra

[Gjest Klemz]

Jeg har gått gjennom en tøff fødselsdepresjon, og det du beskriver kjenner jeg godt igjen! Er litt redd for disse følelsene nå å, men sitter i dag med noen dyrekjøpte erfaringer som gjør at jeg vet jeg skal oppsøke hjelp om noe slikt skjer igjen!! Søk hjelp om du føler det vokser deg over hodet! skal nesten love deg det føles bedre! Sitter her å har mest lyst til å gi deg en stor klem..... Lykke til videre! Du har noe stort i vente, selv om det ser litt tøft ut akkurat nå!

[Gjest absolutt anonym nå]

Kan virke som du er deprimert. Er det ting som ikke er ordentlig bearbeidet hos deg? Føler du deg ikke helt klar til å ta imot et barn nå?

Synes du bør så raskt som mulig få sortert ut tankene dine hos en profesjonell. Det er ikke godt å gå på akkord med seg selv.

Jeg er 100% klar for barnet.

Er ikke usikker på morsrollen. Er mor fra før.

Men det er klart at alt kan man ikke bearbeide før en er i situasjonen.

Hjelper å skrive litt om det og få tilbakemeldinger fra alle dere:-).

takk:-)

[Gjest absolutt anonym nå]

Jeg har gått gjennom en tøff fødselsdepresjon, og det du beskriver kjenner jeg godt igjen! Er litt redd for disse følelsene nå å, men sitter i dag med noen dyrekjøpte erfaringer som gjør at jeg vet jeg skal oppsøke hjelp om noe slikt skjer igjen!! Søk hjelp om du føler det vokser deg over hodet! skal nesten love deg det føles bedre! Sitter her å har mest lyst til å gi deg en stor klem..... Lykke til videre! Du har noe stort i vente, selv om det ser litt tøft ut akkurat nå!

tusen takk for klemmen:-)

[Gjest Indianeren på jobben]

Snakke med en coach? Hvem er det. Litt dumt spørt kanskje. tenker du på lege psykolog?

Jeg har ikke så god tid.

Takk for gode ord og tilbakemeldinger.

Er veldig glad for å få noen ord og erfaringer fra andre:-)

Jeg fikk også depresjoner, men det var etter at vi var kommet hjem.

Det er som du sier, nå har dere arbeidet så intenst mot dette målet, og luften går liksom helt ut.

Jeg har brukt ahg(er på DOL her ofte), hun har adoptert 2 flott kina jenter. Hun har som de andre nevner kontor i Oslo, men det går fint an å bli coachet på telefon. Jeg har gjordt begge deler, jeg reiste inn til Oslo(bor i Bergen)for første samtale og så hadde vi kontakt på telefon etterpå.

Jeg vil anbefale deg dette på det varmeste, slik at du får bearbeidet dette før du reiser.

Det eneste legen min kunne tilby, var antidepresiva, og det var ikke noe alternativt for meg. Jeg trengte virkelig bare noen å snakke med.

[fresh air]

Selv var jeg overlykkelig og nærmest "hyper" da vi hadde fått første tildeling. Jeg jobbet enormt mye de to månedene vi ventet på å kunne reise, og var med på masse i privat sammenheng. Det var min måte å få tida til å gå på + litt fred for alle følelsene. ENDELIG!!

Våre to måter å reagere på er veldig ulke, men viser begge noe som ikke-adopterende ofte har vansker med å forstå: Adopsjonsprosessen kan være knalltøff, og det er utrolig mamge tanker/følelser/hormoner i sving!

Jeg tror det du føler er et resultat av alt du har ventet, lengtet og ønsket. Nå er du utslitt på målstreken! Ta en tur til legen hvis det ikke gir seg - kanskje du trenger noen uker sykemelding for å komme deg litt?

Lykke til - og husk at du har mye fantastisk i vente!