Depresjon før hentereisen

[Gjest slik tenker jeg om det]

Du har sikkert vært fylt av spenning i lang tid forut for adopsjonen, i tillegg til alt du har hatt å forberede. Reaksjonen din er nok en form for PAD (Post Adopsjons Syndrom, søk dette på nettet) som likner mye på fødselsdepresjon. Det er slett ikke uvanlig å få dette.

Slik du beskriver situasjonen din akkurat nå, ville jeg tatt meg en tur til fastlegen og bedt om å få Cipramil eller et annet SSRI (anti-depressivt preparat). Du kan trygt gå på det i noen måneder framover, uten å bli avhengig, og du kan nok trenge det den første tiden hjemme med barnet.

Ønsker deg lykke til!

[kinavår]

Snakke med en coach? Hvem er det. Litt dumt spørt kanskje. tenker du på lege psykolog?

Jeg har ikke så god tid.

Takk for gode ord og tilbakemeldinger.

Er veldig glad for å få noen ord og erfaringer fra andre:-)

Du klarer å sette ord på dine tanker og følelser her innepå DOL, veldig bra. Du har bestilt time hos lege og vet ikke om det har noe for seg og da er kanskje ikke det rette person å gå til. Han har vel også gitt deg legeattest ift adopsjon da du sendte søknad.

Kan du snakke med din mannn om hvordan du har det?(trenger ikke å svare på sp men at du tenker over svaret)

Er det en annen person i ditt nærmiljø som du har 100% tillit til og kunne snakke med, som vil høre på deg og prøve og forstå hvordan du har det, og kan gi deg hjelp og støtte videre.En god venninne kan hun være deg til hjelp? eller prest og de har jo også taushetsplikt om det du tar opp.

Det kan også i en slik situasjon være godt å snakke med noen som er utenfor den private omgang(familie og nære venner)

Jeg også opplevd en tøff tid før hentereisen (pga at vi ikke kunne hente det barnet som vi først fikk tildelt) Jeg opplevde det som viktig å få bearbeide dette og fikk veldig god hjelp ved å sette ord på dette overfor venner, spesielt nytte av snakke med andre som hadde også adoptert barn og kunne lettere sette seg inn i min situasjon og vise forståelse.

Fikk også god hjelp og forståelse gjennom adopsjonsforeningen,men vil kke anbefale deg det.

Anbefaler deg finne noen å snakke med som vil gi deg tid og høre på deg, så du kommer igang med å løse opp i dette før avreise. Hentereisen er i seg selv krevende og samtidig en veldig flott opplevelse som du må glede deg til,spesielt det første møte med barnet og dagene sammen i det aktuelle landet. Ha fokus på det når du begynner å finne frem det du vil ha med på reisen, går ut og handler utstyr tøy til barnet, noe nytt til deg selv og ikke minst forbereder rommet med seng/utstyr til barnet, alene eller sammen med din mann. Lykke til..

[Gjest Også anonym]

Dagen jeg skulle bli mor for første gang proppa jeg i meg to beroligende piller, beit tenna sammen og gjennomførte det hele, tiltross for at jeg var helt på siden av meg selv.

For min del synes jeg det var mye enklere etter at ting ble konkret og jeg hadde gutten i armene. Ventetida fram til reise og overtakelse var helt surrealistisk.

Synes du har fått gode råd om å få hjelp til reiseforberedelsene og om å ta kontakt med en samtalepartner som kan hjelpe deg å sortere tankene.

[Gjest absolutt anonym nå]

Du klarer å sette ord på dine tanker og følelser her innepå DOL, veldig bra. Du har bestilt time hos lege og vet ikke om det har noe for seg og da er kanskje ikke det rette person å gå til. Han har vel også gitt deg legeattest ift adopsjon da du sendte søknad.

Kan du snakke med din mannn om hvordan du har det?(trenger ikke å svare på sp men at du tenker over svaret)

Er det en annen person i ditt nærmiljø som du har 100% tillit til og kunne snakke med, som vil høre på deg og prøve og forstå hvordan du har det, og kan gi deg hjelp og støtte videre.En god venninne kan hun være deg til hjelp? eller prest og de har jo også taushetsplikt om det du tar opp.

Det kan også i en slik situasjon være godt å snakke med noen som er utenfor den private omgang(familie og nære venner)

Jeg også opplevd en tøff tid før hentereisen (pga at vi ikke kunne hente det barnet som vi først fikk tildelt) Jeg opplevde det som viktig å få bearbeide dette og fikk veldig god hjelp ved å sette ord på dette overfor venner, spesielt nytte av snakke med andre som hadde også adoptert barn og kunne lettere sette seg inn i min situasjon og vise forståelse.

Fikk også god hjelp og forståelse gjennom adopsjonsforeningen,men vil kke anbefale deg det.

Anbefaler deg finne noen å snakke med som vil gi deg tid og høre på deg, så du kommer igang med å løse opp i dette før avreise. Hentereisen er i seg selv krevende og samtidig en veldig flott opplevelse som du må glede deg til,spesielt det første møte med barnet og dagene sammen i det aktuelle landet. Ha fokus på det når du begynner å finne frem det du vil ha med på reisen, går ut og handler utstyr tøy til barnet, noe nytt til deg selv og ikke minst forbereder rommet med seng/utstyr til barnet, alene eller sammen med din mann. Lykke til..

Jeg er usikker iforhold til legen min ja. Var der med barnet mitt og benyttet da muligheten til å si at jeg trengte en time for å prate også begynte jeg å grine. Jeg startet med å si at jeg hadde ingen å prate med og trengte det.Det var litt vanskelig å ordlegge seg.

Da svarte han "jo det har du" og da sa jeg jo...jeg har venninner og slikt , men de er jo ikke proffe sa jeg da.

Huff og huff.

Så det er jo litt dumt ...han var også den som skrev lege attesten til adopsjon. Fy så dum jeg føler meg.

Kanskje jeg skal avbestille timen. Jeg får tenke i helgen å se hvordan jeg føler det på mandag.

Jeg prater med mannen min. Han er snill og grei. Snakker med et par venninner også. De har nok med sitt nå.

Takk for svar:-)

[mamma10]

Takk for tilbakemeldinger.

Joda jeg forstår at det er i den banen. Det har vært mange tøffe år mot dette målet.

Men det virker tungt å komme i mål frem til reisen nå.

Lurer på om jeg skal dra til lege eller ikke. Har bestillt time. Han sier vel som dere. Men det er like fullt opprør inni meg for det!!

Hei igjen kjære deg,

Tiden er kort, legen er dum (mange leger er det!)og venninner og andre i nærmiljøet har nok med sitt akkurat nå.

For det første har du egentlig kommet godt på vei med å løse og håndtere problemet du sliter med. Du setter ord på det, og du har en solid erkjennelse om at du har tanker som ikke løfter deg.

Det er den viktigste jobben.

Vet du hva jeg ville gjort?

Sjekk telefon-katalogen - og finn en akupunktør som også er med i foreningen for godkjente akupunktører.

Jeg har selv erfaring med kvinnelige akupunktører - og de er ofte flinke lyttere - ogdå fordi de må vite hvor de skal sette nålene.

Jeg vet ikke hvor ofte du kan ta slik behandling - men jeg vil tro at et par i uka kan gjennomføres.

I beste fall hjelper det. I værste fall føler du bare at du virkelig forholder deg aktivt til følelsene dine - og det er god terapi i seg selv - selv om akupunkturen ikke virker, og du svir bort noen hundrelapper.

Jeg tror selv at denne type behandling ikke har bivirkninger.

Prøv! Det er så godt å bli sett i din situasjon - og befriende å bli sett av noen du ellers ikke forholder seg til!

Og du får time på dagen ( i allefall der jeg bor)!

Hadde det hjulpet å ha det vondt kunne jeg vel sagt at du bare skulle holde ut - men det er jo ingen vits i å gnage på frykten.

Vi virker alle enige i denne linken! Full støtte! Søk hjelp! og vit innerst inne at framtida blir lysere enn nå.

[Gjest absolutt anonym nå]

Hei igjen kjære deg,

Tiden er kort, legen er dum (mange leger er det!)og venninner og andre i nærmiljøet har nok med sitt akkurat nå.

For det første har du egentlig kommet godt på vei med å løse og håndtere problemet du sliter med. Du setter ord på det, og du har en solid erkjennelse om at du har tanker som ikke løfter deg.

Det er den viktigste jobben.

Vet du hva jeg ville gjort?

Sjekk telefon-katalogen - og finn en akupunktør som også er med i foreningen for godkjente akupunktører.

Jeg har selv erfaring med kvinnelige akupunktører - og de er ofte flinke lyttere - ogdå fordi de må vite hvor de skal sette nålene.

Jeg vet ikke hvor ofte du kan ta slik behandling - men jeg vil tro at et par i uka kan gjennomføres.

I beste fall hjelper det. I værste fall føler du bare at du virkelig forholder deg aktivt til følelsene dine - og det er god terapi i seg selv - selv om akupunkturen ikke virker, og du svir bort noen hundrelapper.

Jeg tror selv at denne type behandling ikke har bivirkninger.

Prøv! Det er så godt å bli sett i din situasjon - og befriende å bli sett av noen du ellers ikke forholder seg til!

Og du får time på dagen ( i allefall der jeg bor)!

Hadde det hjulpet å ha det vondt kunne jeg vel sagt at du bare skulle holde ut - men det er jo ingen vits i å gnage på frykten.

Vi virker alle enige i denne linken! Full støtte! Søk hjelp! og vit innerst inne at framtida blir lysere enn nå.

Takk for tilbakemelding. Har en akupunktur dame jeg bruker mot migrene. Hun er helt herlig.Jeg har jo pratet mye med henne også egentlig om denne prosessen. Hun er jo så glad på mine vegne og hun elsker landet vi skal adoptere fra.

Det er klart jeg kunne dratt til henne. Har ikke fått vært der på et par uker.

Hun har igrunn satt nåler mot noe av følsene mine, men jeg har jo bare blitt verre.

Jeg avbestiller lege til uken iallfall.

Mannen min og jeg har pratet på det.

Jeg får satse på at det ordner seg.

Tar litt blomstermedisin og kjøper noe Johannesurt til uken. Så får jeg takke masse for gode ord i denne tråden!

[Gjest Klemz]

Takk for tilbakemelding. Har en akupunktur dame jeg bruker mot migrene. Hun er helt herlig.Jeg har jo pratet mye med henne også egentlig om denne prosessen. Hun er jo så glad på mine vegne og hun elsker landet vi skal adoptere fra.

Det er klart jeg kunne dratt til henne. Har ikke fått vært der på et par uker.

Hun har igrunn satt nåler mot noe av følsene mine, men jeg har jo bare blitt verre.

Jeg avbestiller lege til uken iallfall.

Mannen min og jeg har pratet på det.

Jeg får satse på at det ordner seg.

Tar litt blomstermedisin og kjøper noe Johannesurt til uken. Så får jeg takke masse for gode ord i denne tråden!

Ikke bare det å få tatt nålene, bruk akupunktøren for det hun er verdt!! :)Hverdagspsykologer kan være til stor hjelp!! Det har ihvertfall jeg erfart! Bare det å få tømt hodet litt!

[Nabina]

Snakke med en coach? Hvem er det. Litt dumt spørt kanskje. tenker du på lege psykolog?

Jeg har ikke så god tid.

Takk for gode ord og tilbakemeldinger.

Er veldig glad for å få noen ord og erfaringer fra andre:-)

Hei igjen, nei jeg tenker ikke på lege psykolog. Coach er en person som er utdannet til samtaleteknikk, som får deg til å bli mer bevisst de prosessene som foregår inni deg, det som ligger bakenfor og kanskje enda lenger bak enn det du har fremst i tankene dine nå, en som ved å stille spørsmål (gode spørsmål) hjelper deg til å sortere tankene. Ofte så er vi så fastlåst i tankene våre i hodet, det er som å høre på en radio med et program man ikke liker, men man finner ikke av-knappen. Jeg hadde coach (og har det fortsatt) da jeg kom i en vanskelig situasjon med min sjef, ved å få hjelp til å se på situasjonen fra flere sider klarte jeg å takle den på en god måte. Du kan søke på coach på internett og i nærheten av der du bor, anbefales.