vansklig og få to åringen i seng

[jannicheo]

hei.Jeg har en datter på 2 år og fire mnd som ikke vil sove i sin egen seng.dette problemet begynte etter at vi byttet til stor seng.vi har de samme rutinene hver dag før hun skal skal legge seg,men hvis vi legger hun i sin egen egen seng,blir hun helt fra seg av sinne og er ute av sengen nesten før vi har fått lagt henne der.og hun kan holde på i timer.det er greit for hun og ligge der hvis jeg ligger der sammen med henne,men det tar fortsatt fryktlig lang tid før hun sovner og hun våkner opp igjen etter 3-4 timer og gråter veldig og roer seg kun hvis hun får komme inn i vår seng eller hvis jeg legger meg sammen med henne.Jeg har vel kanskje latt hun vinne denne kampen ved at jeg til slutt bare har latt henne sove inne hos oss(jeg sier jeg,for mannen min er ikke enige i det..)for og få sammenhengende nattesøvn.Vi har en datter på 14 mnd også, som ikke har sovet hele natten før nå.Hun har våknet også de kveldene vi har prøvd og få hun til og sove i egen seng, og da har vi det gående med begge barna til langt på natt.Dette ble veldig langt,men jeg håper du kan gi meg noen gode råd, for jeg syns ikke det er noe særlig hjelp og få på helsestasjonen.På forhånd takk!

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Jeg skjønner dine vansker. Av brevet ditt synes det som om du er på vikende front og at barnet er sterkt og har overtaket i øyeblikket. De fleste er enige i at man skal unngå å ta barnet opp av sengen hvis det våkner om kvelden eller natten og forsøke å roe barnet i egen seng med stemme eller børing.Men mange bryter nok denne regelen når de skjønner at det går for mye utover nattesøvnen og de har en strevsom arbeidsdag foran seg.De fleste synes også det er vondt å høre barnet gråte og gir etter for barnets ønsker.Barn har medfødt behov for kontakt med sin mor, men når vi i vår kultur skal lære barna å sove alene går det litt på tvers av dette.Likevel oppfordres foreldre til å lære barnet til å sove alene, slik også for deg og ditt barn.Du har snakket med Helsestasjonen om problemet, spør om de har noe skriftelig veiledning om Ferbers metode ( barnelege ved søvnlaboratoriet ved barnesykehus i Boston). Den behandler opptreden overfor barn som våkner og skriker og gir detaljer om hvordan du skal opptre.

Noen enkel løsning finnes ikke, det er slitsomt å endre barnets atferd og det tar tid.

[Mirabell]

Vi har akkurat samme situasjon med minsten hos oss (like gammel som din). Etter at han klarte å klatre ut av sprinkelsengen (1,5 år), har det vært ugreit. Nå sover han i vanlig seng med liten sengehest. Vi må ligge sammen med ham til han sovner, hvis ikke hopper han bare ut av sengen på et blunk. Han blir så rasende at hele ungen står og rister, mens tårene formelig spruter ut av øynene ) De fleste netter kommer han ruslende inn til oss, og klater opp i senga vår.

Jeg ser barnelegen anbefaler Ferbers metode, men jeg skjønner ikke helt hvordan det gjøres på en så stor unge. Vi brukte en slags Ferbers da ungen var for liten til å komme ut av sprinkelsenga, men nå er det jo en ganske annen situasjon...

Min plan er å ta tak i det når han er litt større, nærmere 3 år kanskje? Da kan man lage belønningsskjemaer med klistremerker for hver natt han sover alene. Kanskje en liten overraskelse etter 5 dager osv.

[jannicheo]

Vi har akkurat samme situasjon med minsten hos oss (like gammel som din). Etter at han klarte å klatre ut av sprinkelsengen (1,5 år), har det vært ugreit. Nå sover han i vanlig seng med liten sengehest. Vi må ligge sammen med ham til han sovner, hvis ikke hopper han bare ut av sengen på et blunk. Han blir så rasende at hele ungen står og rister, mens tårene formelig spruter ut av øynene ) De fleste netter kommer han ruslende inn til oss, og klater opp i senga vår.

Jeg ser barnelegen anbefaler Ferbers metode, men jeg skjønner ikke helt hvordan det gjøres på en så stor unge. Vi brukte en slags Ferbers da ungen var for liten til å komme ut av sprinkelsenga, men nå er det jo en ganske annen situasjon...

Min plan er å ta tak i det når han er litt større, nærmere 3 år kanskje? Da kan man lage belønningsskjemaer med klistremerker for hver natt han sover alene. Kanskje en liten overraskelse etter 5 dager osv.

hei.

Godt og høre at det ikke er bare vi som sliter med dette her.Har temkt på det du sier med og vente til hun er rudt tre og belønne.hun er for liten til og skjønne det enda.Ferbers metoden er jeg ikke helt for, syns det er forferdlig og høre på gråtingen + at jeg får henne ikke til og ligge i sengen sin så mye som ti sekunder hvis ikke en av oss ligger der sammen med henne.

tusen takk for at du svarte

[Gjest sol etter regn]

Hei!

Jeg syns du skal snakke med mannen din, og få han til å ta seg av leggingen. Dette er tydeligvis en mor-barn problemstilling (noe som er helt vanlig). Det er ofte lettere for far å være konsekvent enn oss mødre, og å snu slik problematisk atferd vil muligens ta kortere tid.

Du sier selv at du er for inkonsekvent, og at det er en av grunnene til at det ikke går. Jeg syns du skal gi mannen din sjansen til å ta seg HELT av hele leggesituasjonen, også alle gangene barnet står opp igjen. Du må stålsette deg, putt sov-i-ro i ørene om h*n griner for mye. Pappa er jo der!

Det er en tøff runde, men det må til, om dere skal få ro i hjemmet. Det er flere enn dette barnet som skal ha sine rutiner, og dere kan ikke forandre alt rundt dere for å tekkes det ene barnet.

Det er ikke lett, men forhåpentligvis går det over på en 3-7 dager. Du bør gradvis ta over for far, etter et par-tre dager, og være like konsekvent som han. La han hjelpe deg til å være fast og bestemt, slik at du ikke gir etter og "ødelegger" hele opplegget sånn at dere må begynne på nytt.. Lykke til!