Ville du blitt i dette forholdet?

[favn]

Uff og uff. Dette var særdeles stygt gjort av ham, komme boms trekkende med flere års 'irritasjoner' og med overlegg såre deg dypt ved si at han kun er sammen med deg pga barnet.

Såfremt du ikke lider av seriøse feil og mangler, har han selvsagt ingen rett til å kreve at du skal endre deg sånn og slik.

Du vil ikke være sammen med et menneske som ikke respekterer deg, og som vil forme deg til det 'ugjenkjennelige', til ikke-deg, vil du vel? Ut fra det du sier her, kan jeg ikke tenke meg at du vil få den statusen du skal ha i et forhold, så jeg tror ikke du tar feil hvis du forberederer deg på brudd.

Det er sikkert godt å snakke med dine fortrolige om dette. Noen ting skal man ikke være alene om.

Lykke til, både til deg og barnet.

[favn]

Ja, han var glad i meg den gangen og han følte at jeg var den store kjærligheten. Men følelsene hans har dødd. Mye pga hans 12-timers arbeidsdager og at jeg har klagd en del på at han er så mye borte og at han aldri vil gjøre noe sammen med oss i helgene. Da er han nemlig sliten. (og det er jeg også) Det har alltid vært bare meg og barnet vårt som har gjort ting sammen i helgene. Han har vært ute og gått tur eller vært på lekeplassen med henne to eller tre ganger siden hun ble født. Karneval, svømming o.l i helgene er det også jeg som gjør alene med henne. Han vil heller slappe av.

En annen ting som har vært roten til mye ondt er rengjøring. Ja, faktisk! Jeg er ganske gjennomsnittlig hva rengjøring angår, men etter at jeg traff ham har jeg vasket mer enn jeg har gjort noen gang. Han er nemlig svært opptatt av at alt skal være ryddig og rent til enhver tid.

Jeg vasker badet to ganger i uka, støvsuger hver dag, vasker gulv en gang i uke (minst)... Men det er alltid noe jeg gjør galt. Foreldrene hans er begge nærmest sykelig opptatt av vasking og renhold. Tåler ikke se tomflasker på benken f.eks, de må ned i kjelleren med èn gang.

Jeg får også kritikk fordi jeg ikke er systematisk nok når jeg setter inn i oppvaskmaskinen. Masse slike småting.

Han har altså mye å utsette p og sier at jeg ikke har vært med på å dra lasset og at han må gjøre alt?!

Det skal sies at han er en god far. Han forguder barnet sitt. Derfor er det litt rart at han ikke vil se henne så mye som mulig i helgene iallfall. Se henne kose seg i bassenget, se henne leke med andre barn osv. Slikt har han jo ikke muligheten til i hverdagen.

Dette ble rotete..

Men i svarte!? Gjør du virkelig disse vaskegreiene fordi han sier det?? Nei og nei, et slikt forhold er usunne greier.

Prøv å se deg selv om 20-30 år. Hva ser du? Jeg vedder: En svært trist og ulykkelig kvinne.

[PieLill]

Ja, han var glad i meg den gangen og han følte at jeg var den store kjærligheten. Men følelsene hans har dødd. Mye pga hans 12-timers arbeidsdager og at jeg har klagd en del på at han er så mye borte og at han aldri vil gjøre noe sammen med oss i helgene. Da er han nemlig sliten. (og det er jeg også) Det har alltid vært bare meg og barnet vårt som har gjort ting sammen i helgene. Han har vært ute og gått tur eller vært på lekeplassen med henne to eller tre ganger siden hun ble født. Karneval, svømming o.l i helgene er det også jeg som gjør alene med henne. Han vil heller slappe av.

En annen ting som har vært roten til mye ondt er rengjøring. Ja, faktisk! Jeg er ganske gjennomsnittlig hva rengjøring angår, men etter at jeg traff ham har jeg vasket mer enn jeg har gjort noen gang. Han er nemlig svært opptatt av at alt skal være ryddig og rent til enhver tid.

Jeg vasker badet to ganger i uka, støvsuger hver dag, vasker gulv en gang i uke (minst)... Men det er alltid noe jeg gjør galt. Foreldrene hans er begge nærmest sykelig opptatt av vasking og renhold. Tåler ikke se tomflasker på benken f.eks, de må ned i kjelleren med èn gang.

Jeg får også kritikk fordi jeg ikke er systematisk nok når jeg setter inn i oppvaskmaskinen. Masse slike småting.

Han har altså mye å utsette p og sier at jeg ikke har vært med på å dra lasset og at han må gjøre alt?!

Det skal sies at han er en god far. Han forguder barnet sitt. Derfor er det litt rart at han ikke vil se henne så mye som mulig i helgene iallfall. Se henne kose seg i bassenget, se henne leke med andre barn osv. Slikt har han jo ikke muligheten til i hverdagen.

Dette ble rotete..

"Det skal sies at han er en god far. Han forguder barnet sitt. Derfor er det litt rart at han ikke vil se henne så mye som mulig i helgene iallfall. Se henne kose seg i bassenget, se henne leke med andre barn osv."

Man må vel sette både _tid_ og kvalitet bak følelsene for å kunne kalles en god far.

Om forholdet skal ha en sjanse må du ente kreve at han firer på kravene i forhold til renhold og pedanteri eller ansetter en hushjelp han kan prike på i stedet. Han må vise respekt for måten du gjør tingene på eller gjøre dem selv, jmf. oppvaskmaskinen.

mvh

[Gjest tenker meg ihjel]

Men i svarte!? Gjør du virkelig disse vaskegreiene fordi han sier det?? Nei og nei, et slikt forhold er usunne greier.

Prøv å se deg selv om 20-30 år. Hva ser du? Jeg vedder: En svært trist og ulykkelig kvinne.

Ja, jeg legger mye mer vekt på rydding og vasking enn før. Mener selv at jeg var helt gjennomsnittlig på det området før. Absolutt INGEN gris og ingen adre har noen gang beskyldt meg for å vaske for lite.

Men når han har klagd så mye så har jeg jo spurt meg om jeg virkelig er så slapp med vaskinga. Jeg VET at han og hele familien hans er ekstremt opptatt av det så han er uansett ikke helt normal han heller:)

Broren hans var konstant irritert på sin kone fordi det alltid var så uryddig og fullt av sokker på badet. Etterhvert ble det for mange slike ting og han gikk fra henne.

[tuss&troll]

Uff og uff. Dette var særdeles stygt gjort av ham, komme boms trekkende med flere års 'irritasjoner' og med overlegg såre deg dypt ved si at han kun er sammen med deg pga barnet.

Såfremt du ikke lider av seriøse feil og mangler, har han selvsagt ingen rett til å kreve at du skal endre deg sånn og slik.

Du vil ikke være sammen med et menneske som ikke respekterer deg, og som vil forme deg til det 'ugjenkjennelige', til ikke-deg, vil du vel? Ut fra det du sier her, kan jeg ikke tenke meg at du vil få den statusen du skal ha i et forhold, så jeg tror ikke du tar feil hvis du forberederer deg på brudd.

Det er sikkert godt å snakke med dine fortrolige om dette. Noen ting skal man ikke være alene om.

Lykke til, både til deg og barnet.

Svigerfar stakk fra svigermor for noen år tilbake (etter 40 års ekteskap, hadde han funnet seg ei mye yngre bærte), han hadde ikke så mye å klage på, annet enn at han hadde vært uenig med svigermor på barneoppdragelsen hun hadde hatt på barna ....... !!!

DET hadde irritert han noe forferdelig .... ja ja, kan legge til at barna er godt voksne, godt etablerte alle sammen, de oppfører seg bra også alle sammen.

[favn]

Svigerfar stakk fra svigermor for noen år tilbake (etter 40 års ekteskap, hadde han funnet seg ei mye yngre bærte), han hadde ikke så mye å klage på, annet enn at han hadde vært uenig med svigermor på barneoppdragelsen hun hadde hatt på barna ....... !!!

DET hadde irritert han noe forferdelig .... ja ja, kan legge til at barna er godt voksne, godt etablerte alle sammen, de oppfører seg bra også alle sammen.

Uff, jeg må nesten le av alle raringene... Hva om han hadde tatt i et tak da det gjaldt i stedet for å leve som tilskuer til avkommet?

[mil1365380270]

Høres ikke ut som han har respekt for deg lenger. Og du setter deg ikke i respekt.

Dere må komme dere i terapi! Dere trenger å få sagt hva dere mener til den andre, og ikke minst finne ut hva dere egentlig mener. Om dere skal flytte fra hverandre eller ikke.

Hev deg over svigerfamilien, hvordan de løser husarbeidet skal være revnende likegyldig og aldri et tema. Det er dere to som må bli enige, og han må også trå til.

Det første dere må gjøre er å klare å se hverandre som mennesker igjen. Ikke bare som irritasjonsmomentet dere er bundet til. Ikke la tiden gå, bestill time nå! Jo lenger dere lar dette skure, jo mer dritt og tull får dere liret av dere i frustrasjon.

[tuss&troll]

Uff, jeg må nesten le av alle raringene... Hva om han hadde tatt i et tak da det gjaldt i stedet for å leve som tilskuer til avkommet?

Ja det kan du si, nei han måtte ha sin fritid til jobb og kommunestyremøter han skjønner du.

[favn]

Ja det kan du si, nei han måtte ha sin fritid til jobb og kommunestyremøter han skjønner du.

Håper svigermora di har vett til å svinge litt på seidelen nå. Ikke verdt å bruke livet sitt på å være bitter på en sånn tufs.

[jubalong70]

Takk for fint svar. Jeg begynner nesten å grine her jeg sitter. Plutselig føles det liksom så nært... Jeg tror nesten at vi kommer til å flytte fra hverandre, og det føles som et så gedigent nederlag. Det var ikke sånn det skulle ende.

Jeg overlever jo, men har så utrolig dårlig samvittighet ovenfor barnet. Det er det som gjør vondest. Jeg vil liksom ikke gi opp heller..

Jeg forstår deg kjempegodt. Man går inn i et forhold med forventninger om at det skal vare - gjerne livet ut, og så blir det ikke slik...

Barn føler veldig godt når det ikke er god stemning i huset, og jeg tror det beste for dere er å finne på noe annet.

Jeg så senere at noen foreslo familievernkontoret - og det er absolutt ingen dårlig ide. Men det forutsetter at begge er interesserte i å gjøre en innstast for forholdet.

Jeg håper du finner den klarheten du trenger for å gjøre det som er riktig for dere.

Klem fra

[Gjest tenker meg ihjel]

Jeg forstår deg kjempegodt. Man går inn i et forhold med forventninger om at det skal vare - gjerne livet ut, og så blir det ikke slik...

Barn føler veldig godt når det ikke er god stemning i huset, og jeg tror det beste for dere er å finne på noe annet.

Jeg så senere at noen foreslo familievernkontoret - og det er absolutt ingen dårlig ide. Men det forutsetter at begge er interesserte i å gjøre en innstast for forholdet.

Jeg håper du finner den klarheten du trenger for å gjøre det som er riktig for dere.

Klem fra

Takk igjen. Du er så god:)

[jubalong70]

Takk igjen. Du er så god:)

Næmmen, da. Vet nå ikke om jeg er så god da! Men jeg har nå meninger om mye :-) og synes det er greit å lufte dem.

Det er jo koselig at meningene mine blir satt pris på da...

[Krepsen34]

Livet er for kort, og du har lenge igjen!

Kom deg ut!

Det er nå du har energi til å ta det og det er nå du har sjansen til å finne en ny livsledsager. Alt blir verre om du venter i 10 år. Tenk da å se tilbake på 10 ulykkelige år kontra ta steget ut nå, få et tøft år og så gløde og glitre igjen.

Du fortjener å ha en mann som elsker deg og du fortjener å elske din mann også.

Det høres ut som om alt grunnlag for et sunt forhold er begravd.

Høres tøft ut, men skal du bedre på livet ditt så er det DU som må gjøre noe med det.

Lykke til