jubalong70 Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Jentene har vært på ballett i dag. Lillesøster (5) forteller gledesstrålende etter at vi kommer hjem at hun har fått sett på "tåfisskoene" til ballettlæreren. Jeg kjemper med latteren og spør: Hva slags sko? "Tåfissko" gjentar min lille prinsesse. Lattermild spør jeg henne om det er tåspissko hun tenker på. "Å ja, det het det ja. Men det var i alle fall helt harde på tuppen." HErlige de små! 0 Siter
Elbereth Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 *flire* Du skal se det virkelig _var_ snakk om tåfis-sko 0 Siter
grot Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Det _kan_ jo hende det var tåfis-sko vet du:-) Ja det er mange herlige kommentarer, og det hender man må kjempe mot latteren også. Jeg og storebror var på gudstjeneste i forbindelse med dåp søndag kveld. Etter at vi har vært i kirken blir det alltid snakk om Gud. Dette med Gud er visst noen forunderlige greier. På sengekanten: "Du mamma. Hvordan går det an å bo oppi der da,,, oppi himmelen? " "Det er jo fint da, så blir det lett å følge med alle oss som bor her nede på jorden", svarer jeg som den superpedagogiske mamman jeg er. "Hm.....trur du at han har ei gudekjerring da?" (på vår dialekt er ikke kjerring noe stygt og gutten ser helt klart for seg ei kjerring som ei som kan hjelpe til og holde orden i rekkene) "Nei han er nok helt alene om den jobben", svarer jeg. Storebror putter tommelen i munnen og grunner lenge. Så kommer omsider konklusjonene: "Da tror jeg han er en blekksprut!" (praktisk med alle armene, må forstå) Fikk et bilde for mitt indre av en gud med blekksprutarmer og fikk store problemer med ikke å knekke i latter jeg også. Men poden var jo så fornøyd med den forklaringen han hadde kommet med, så mamman måtte prøve å holde seg alvorlig:-) 0 Siter
Gjest prust Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Det _kan_ jo hende det var tåfis-sko vet du:-) Ja det er mange herlige kommentarer, og det hender man må kjempe mot latteren også. Jeg og storebror var på gudstjeneste i forbindelse med dåp søndag kveld. Etter at vi har vært i kirken blir det alltid snakk om Gud. Dette med Gud er visst noen forunderlige greier. På sengekanten: "Du mamma. Hvordan går det an å bo oppi der da,,, oppi himmelen? " "Det er jo fint da, så blir det lett å følge med alle oss som bor her nede på jorden", svarer jeg som den superpedagogiske mamman jeg er. "Hm.....trur du at han har ei gudekjerring da?" (på vår dialekt er ikke kjerring noe stygt og gutten ser helt klart for seg ei kjerring som ei som kan hjelpe til og holde orden i rekkene) "Nei han er nok helt alene om den jobben", svarer jeg. Storebror putter tommelen i munnen og grunner lenge. Så kommer omsider konklusjonene: "Da tror jeg han er en blekksprut!" (praktisk med alle armene, må forstå) Fikk et bilde for mitt indre av en gud med blekksprutarmer og fikk store problemer med ikke å knekke i latter jeg også. Men poden var jo så fornøyd med den forklaringen han hadde kommet med, så mamman måtte prøve å holde seg alvorlig:-) Den var jo fin :-) 0 Siter
Gjest KariKruskakli Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Ho ho, det var jammen god. Kan jo hende det var litt begge deler;) 0 Siter
jubalong70 Skrevet 7. mars 2006 Forfatter Skrevet 7. mars 2006 *flire* Du skal se det virkelig _var_ snakk om tåfis-sko Først trodde jeg kanskje de hadde fått se på hennes dansesko som kanskje var "godt inndanset". 0 Siter
jubalong70 Skrevet 7. mars 2006 Forfatter Skrevet 7. mars 2006 Det _kan_ jo hende det var tåfis-sko vet du:-) Ja det er mange herlige kommentarer, og det hender man må kjempe mot latteren også. Jeg og storebror var på gudstjeneste i forbindelse med dåp søndag kveld. Etter at vi har vært i kirken blir det alltid snakk om Gud. Dette med Gud er visst noen forunderlige greier. På sengekanten: "Du mamma. Hvordan går det an å bo oppi der da,,, oppi himmelen? " "Det er jo fint da, så blir det lett å følge med alle oss som bor her nede på jorden", svarer jeg som den superpedagogiske mamman jeg er. "Hm.....trur du at han har ei gudekjerring da?" (på vår dialekt er ikke kjerring noe stygt og gutten ser helt klart for seg ei kjerring som ei som kan hjelpe til og holde orden i rekkene) "Nei han er nok helt alene om den jobben", svarer jeg. Storebror putter tommelen i munnen og grunner lenge. Så kommer omsider konklusjonene: "Da tror jeg han er en blekksprut!" (praktisk med alle armene, må forstå) Fikk et bilde for mitt indre av en gud med blekksprutarmer og fikk store problemer med ikke å knekke i latter jeg også. Men poden var jo så fornøyd med den forklaringen han hadde kommet med, så mamman måtte prøve å holde seg alvorlig:-) Helt herlig. Barn er så logiske, det er fantastisk. 0 Siter
Gjest pekka Skrevet 7. mars 2006 Skrevet 7. mars 2006 Tåfisskoene ja, men det er nok noe i det også En gang jeg skulle på foreldrekonferanse overhørte jeg min sønn si til kameraten sin at jeg skulle på foreldrekonkurranse! Jeg lo godt av den. Det er jo om å gjøre (for mange småbarnsforeldre) å ha det flinkeste barnet, ikke sant? 0 Siter
jubalong70 Skrevet 8. mars 2006 Forfatter Skrevet 8. mars 2006 Tåfisskoene ja, men det er nok noe i det også En gang jeg skulle på foreldrekonferanse overhørte jeg min sønn si til kameraten sin at jeg skulle på foreldrekonkurranse! Jeg lo godt av den. Det er jo om å gjøre (for mange småbarnsforeldre) å ha det flinkeste barnet, ikke sant? Den var også kjempegod! 0 Siter
Gjest abrahamsen Skrevet 8. mars 2006 Skrevet 8. mars 2006 Tåfisskoene ja, men det er nok noe i det også En gang jeg skulle på foreldrekonferanse overhørte jeg min sønn si til kameraten sin at jeg skulle på foreldrekonkurranse! Jeg lo godt av den. Det er jo om å gjøre (for mange småbarnsforeldre) å ha det flinkeste barnet, ikke sant? LOL! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.