Brennpunkt om adhd-medisiner

[annen adhd-mamma]

Det er klart man blir betenkt når media fremstiller medisinbruken på den ensidige måten som de gjør. De tankene man gjorde seg før man valgte medisiner kommer tilbake for fullt, er nå dette riktig vei å gå?

Hva om barnet mitt får alvorlige bivirkninger?

Hva om barnet mitt dør på grunn av medisinene jeg gir det?

Men -

hva da om vi slutter med medisin?

Etter oppstart med medisiner har skolehverdagen blitt en helt annen, det er mer ro i klassen, barnet har fått venner, trives bedre og virker å ha det bedre med seg selv. Den faglige framgangen er stor.

I ferier har vi ingen problemer med å kutte ut medisiner. Det skyldes nok først og fremst at jeg har gått til foreldreveiledning, jeg har brukt en hel masse tid for å lære å takle barnet mitt, for å kunne reagere riktig, for å lære å dempe sinnet og fremme gleden hos barnet mitt. Jeg føler at jeg har lykkes ganske godt.

Skolen fikk tilbudet om samme opplæring men neida, de hadde ikke behov for det. De var da pedagoger.... i tillegg til noen ufaglærte assistenter da, som tror at bare de kjefter nok skikker barna seg.

Det jeg egentlig vil si er at jeg er glad for diskusjonene, jeg skulle bare ønske de hadde et litt annet fokus slik at vi som foreldre slipper å få enda mer dårlig samvittighet.

Hva om ALLE lærere, alle assistenter, alle barnehageansatte osv. måtte gjennomgå samme opplæring som jeg og mange andre foreldre har fått? Hva om skolene ble pålagt og fikk økonomi til å følge opp barna, få flere ressurser, da tror jeg at mange adhd-barn kunne fått en fin skolehverdag uten medisiner.

Jeg tror at mange barn medisineres for skolens skyld, ikke for å gjøre foreldrenes hverdag enklere.

[fei1365380229]

Jeg syns programmet var veldig bra og at det er viktig at man setter fokus på medisinbruken når den er såpass mye høyere enn i andre land vi kan sammenligne oss med.

De snakket jo også om dette med foreldreveiledning og andre måter å takle programmet på, men der kunne jeg også ønske meg litt mer. Jeg skjønner bare så vanvittig godt faren i programmet som sa at han nok kjeftet litt for mye, hvem hadde ikke gjort det.

Jeg må jo også lure litt på diagnosestillingen når 4 av 10 som hadde gått på foreldrekurs mistet diagnosen (barna altså).

Forøvrig var virkelig lærerne uvillige til å gå på kurs? De fikk det sikkert ikke dekket og måtte ta det av sin egen fritid.

[avtrykk]

Problemet er at det ikke gis rom til ulikheter i skolen. Alle barn skal liksom passe inn i en mal.

Ser jo at det vil bli en kostbar innvestering, hvis alle barn skulle få den oppfølgingen de trengte, men det burde absolutt vært innvestert i bedre oppfølging.

Har selv en svært aktiv gutt, som flere lærere trodde hadde adhd. De taklet ikke hans aktivitetsnivå, og mente absolutt han burde utredes.

Det rare, var jo at de lærerene som klarte å kommunisere bra med han, ikke oppfattet han som annet en en aktiv gutt, mens de som kjeftet og kommuniserte dårlig, mente han hadde dette.

Tar selv dette foreldreprogrammet, og ser hvor lite som skal til for å snu ting. Alle lærere burde tatt dette!!!

Synes det er ille at du kan klarer å håndtere et aktivt barn, mens skolen ikke kan klarer det.

Det er klart det finnes barn som har det bedre med medisinering, men jeg tror mange kunne klart seg uten, ved litt mer oppfølging og riktig stimuli.

Håper kanskje samfunnet tar mer ansvar etter dette fokuset på medisinering.

Vi er forskjellige som mennesker, og bør aksepterer at det finnes ytterligheter innenfor det som er normalt.

[annen adhd-mamma]

Jeg syns programmet var veldig bra og at det er viktig at man setter fokus på medisinbruken når den er såpass mye høyere enn i andre land vi kan sammenligne oss med.

De snakket jo også om dette med foreldreveiledning og andre måter å takle programmet på, men der kunne jeg også ønske meg litt mer. Jeg skjønner bare så vanvittig godt faren i programmet som sa at han nok kjeftet litt for mye, hvem hadde ikke gjort det.

Jeg må jo også lure litt på diagnosestillingen når 4 av 10 som hadde gått på foreldrekurs mistet diagnosen (barna altså).

Forøvrig var virkelig lærerne uvillige til å gå på kurs? De fikk det sikkert ikke dekket og måtte ta det av sin egen fritid.

PMT-terapeuten jeg gikk hos tilbød seg å komme til skolen for å veilede i skoletiden. Det skulle ikke koste skolen noe, BUP lønnet terapeuten.

Lærerne syntes ikke de hadde behov for den type tiltak.

Ellers har vi hatt og har et utmerket samarbeid med skolen. Det overrasket meg at lærerne ikke var villig til å lære noe nytt.