Hvordan startet deres fødsel???

[Gjest MISN]

Jeg er nå gravid i uke 38 og lurer veldig på om/når jeg skal føde... Det hadde vært veldig interessant å høre fra dere som allerede har født hvordan deres fødsel startet. Dvs: IKKE "vannet gikk" eller "slimproppen", men hva som skjedde FØR det... Hadde dere vont på "merkelige steder"? var dere ekstra trøtte/energiske? Var det noe annet som gjorde at dere mistenkte at noe var på vei å skje??

Jeg er så merkelig i kroppen om dagen og lurer veldig på om det er normalt for den siste tiden (dvs. 2-3 uker til) eller om det skjer noe snart...? Jeg må på do HELE tiden (nummer 1 OG 2), det trykker voldsomt nedover, og babyen er veldig aktiv. Jeg er veldig kvalm, og et par netter nå har jeg vont i ryggen, noe jeg ikke har haft tidligere...

Kan ikke dere fortelle om deres erfaringer - jeg vil gjerne høre! ;o)

[Gjest Full fart]

Merket økt press i bekkenet mot slutten, men fikk ikke noe forvarsel på at fødselen var i anmarsj.

Fødselen startet etter litt sengekos=)

[Gjest prust]

Den første fødselen min ble igangsatt på sykehuset fordi det gikk så lang tid over termin.

Den andre startet av seg selv, med at kynnerne kom oftere og oftere og de ble sterkere og sterkere, og plutselig skjønte jeg at det var rier :-)

Tredje fødsel var planlagt keisersnitt.

Lykke til! Det er kjempespennende med fødsel og (ny) baby :-)

[jubalong70]

Da jeg ventet storesøster fikk jeg kjempevondt i magen på lørdag ettermiddag. Kom meg med nød og neppe til bilen (var ute og handlet), og måtte sitte ganske lenge før jeg klarte å kjøre. Det var ikke rievondt, bare vondt. Så gikk det helt over.

Ved midnatt natt til mandag gikk vannet. Dette var i uke 36.

Med lillesøster merket jeg ikke noe spesielt før jeg fikk rier på formiddagen. Hun ble født i uke 35.

Med lillebror startet det med smårier som økte på i styrke og hyppighet til det hele "kulminerte" i en fødsel. Merket ikke noe spesielt i tiden før.

[puttelull]

Den første fødselen skjønte jeg ikke noe av... Plutselig sa det bare PAng! kl, 19 om kvelden. Og så kom riene tette som haggel, med maks 5 min mellom i 30 minutt, deretter hvert 2. minutt. gubben ringte etter ambulanse etter 15 minutter (16 mil tl sjukehuset...), og kl, 21.50 var gutten født.

Med nr 2 var det bare flaks at jeg var på sjukehuset pga. hyperemesisen min.. Fikk intravenøst, og skulle reise hjem. Dette var den 12.mars, og jeg hadde termin den 29. Siden det er såpass langt fra heimen til sjukehuset, sjekka de om det var noe på gang, og da hadde jeg plutselig 4 cm åpning... Jeg var der til dagen etter, og kl. 8 hadde jeg 7 cm åpning, men ingen rier.

Kl. 12.45 hadde jeg fortsatt ingen rier, men 9 cm åpning, o da ble vannet tatt. Kl. 14.10 så jenta dagens lys.

Med 3.mann våkna jeg av at jeg måtte på do. Dette var kl. 3.40. Jeg gikk på do, og da jeg tørka meg, syntes jeg det var noe merkelig, og oppdaga at jeg blødde friskt blod. Var ikke sein om å ringe jordmor, nei!;-) Kl. 4.30 var jordmora her, og jeg hadde ingen rier. Jeg ble undersøkt, og hadde 5 cm åpning. Kl.6 trilla jeg inn på fødeavdelinga, uten rier og 8 cm åpning. Kl 07.01 ble gutten født! Han kom på 1 pressrie, som jeg ble kommandert til å holde igjen på! "Ikke fa...!" sa jeg, og trykte ham ut. "Hæ!? Æ'n født!?" sa jeg til gubben da.. Det hele gikk så fort og "smertefritt" at jeg skjønte nesten ikke at det var jeg sjøl som hadde gjort det...

Jeg har aldri fått smertestillende, og det har gått helt fint.

Skulle jeg ønsket noe annerledes i forhold til fødslene, måtte det være at det skulle vært kortere vei til sjukehuset! Det har gått bra alle 3 gangene, men det er jo egentlig bare flaks! En eller annen komplikasjon kunne oppstått i de siste minuttene, - og hva da!?

[ringerikskringla]

med nr 1 så begynte det natten før hun ble født med att jeg hadde litt rier.ikke noe særlig vonde.vi dro på føden og da hadde jeg kun 2 cm åpning.kl 14 dagen etter gikk vannet og da stoppet riene helt opp og jeg kjente ingen ting før kl 18 om kvelden.

og da startet det for fultt og 8 timer etterpå kom verdens nydligste jente til verden.

jente nr 2 ble tatt med keisersnitt.

[smekka]

Sterke kynnere i flere dager, og kvelden før diaré. Ellers litt pløsen i ansiktet kanskje og muligens litt energisk..

[laban]

Første gangen gikk vannet helt uten forvarsel. Jeg hadde ikke kjent noe som helst, og det var en drøy uke til termin. Vi var ikke hjemme hos oss selv engang.

Andre gangen hadde jeg hatt "nedtrykksfølelse" i flere dager, men legen sa på siste kontroll at hun trodde jeg ville komme dit minst én gang til. Men noen dager etter flyttet "nedtrykket" seg fra bekkenet over i ryggen, og etter hvert fikk jeg noe jeg trodde var kynnere. Noen timer etter at jeg la merke til dette, gikk vannet.

Jeg synes det høres ut som om det er noe på gang hos deg, men noen kan gå ganske lenge med slike forhåndsvarsler. Lykke til!

[kati]

Min første fødsel startet med kynnere, som ble mer og mer jevnlig og gikk over til å bli vondere og vondere. Holdt på 1 døgn før jeg ble innlagt på føden.

på de to andre fødslene har jeg ikke kjent noe forvarsel i det hele tatt. Fødsel nr. 2 startet med vannavgang, lå et døgn på føden men fikk ingen rier, og ble satt i gang. Og på fødsel nr. 3 gikk ikke vannet engang Minsten lå i magen så lenge at jeg ble satt igang 13 dager på overtid.

[Glimtipper]

Jeg hadde skikkelig smertefulle kynnere i over en uke før fødselen startet. Så når riene startet var jeg usikker på om det var rier, men de var jevnere. Når riene kom, tok det ennå to dager før Squishy så dagens lys.

Det var ganske ironisk, fordi jeg hadde brukt den foregående uka på å være utålmodig og irritert over at fødselen ikke kom i gang. Dagen den startet hadde jeg begynt å slappe av, tenke "det skjer når det skjer" og nøt den siste tiden uten baby i huset.

Så det er mitt beste forslag til deg. Ikke stress med fødselen, bare slapp av og nyt den lille tiden du har igjen.

[Gjest to forskjellige]

En gang med vannavgang, en gang med rier.

[Gjest trultemor25]

Jeg merket ikke noe særlig før det satte igang jeg. Hadde mensenmurringer en stund, et par uker før, i ny og ne.

Jeg fødte 3 dager over termin. Var på kino 1 dag over termin, og jeg hadde jo ikke dratt på kino om jeg merket noe eller trodde noe skulle komme til å skje.

Dagen før måtte jeg ofte på do (nr 2) og dette syntes jeg var litt merkelig, men skjønte det da ting startet kommende kveld natt, med hyppigere mensmurringer og utflod i diverse farger. Mensmurringene var diffuse rier som tok seg opp i løpet av natta, klokka 04 ringte vi sykehuset og klokka 07.30 dro vi. Tuppemor var ikke ute før klokka 21 på kvelden.

Lykke til! Og ikke tenk på _om_ du skal føde, for det skal du!

[Gjest Shira12]

Jeg fikk voldsomt energi jeg det siste døgnet før fødselen, følte jeg hadde levd i dvale noen uker og ikke gjort noe, men den dagen handlet jeg, bakte og styrte på.

Merket ikke noe annet før, enn litt kynnere om nettene.

Og så gikk vannet, da var jeg iallefall sikker på at det var igang )

[Gjest pekka]

Jeg kunne si til naboene dagen jeg kom til å føde. Det var morsomt fordi det stemte! Nøyaktig to uker før fødselen fikk jeg den karakteriske overleppa. Den blir større på en måte. Man sier det tar 14 dager fra leppa skyter ut og til barnet fødes. For meg har det stemt!

Selve fødselen begynner med murring som ved mens, senere kommer takene/riene. Ønsker deg lykke til på veien inn i en ny fase av livet ditt!!

[kaffepiken]

Første fødsel startet ved at vannet gikk. Det var ingen tegn på forhånd til at noe skulle skje. Livmortappen var helt umoden også, så det var litt overraskende. Hodet var festet da, men det festet seg mange uker før fødselen, så det kan vel ikke regnes som noe tegn.

Da jeg skulle ha andremann, gikk den såkalte slimproppen først. Det tok kanskje 24 timer, så begynte riene.

[Blésha]

Jeg var veldig uvel og øm i kroppen i flere dager, før jeg kom på sykehuset og ble satt igang. Det hadde nok startet av seg selv innen noen få dager til, men jeg var så utslitt at det å vente ennå lenger ikke var noe alternativ. Var da på overtid.

[Velouria]

Hadde litt mer vondt i ryggen den dagen det skjedde, men ikke mer enn sånn "gravidsliten". Det skjedde samme natt og føltes som et knyttneve slag i korsryggen.

Eller ved nærmere ettertanke startet det med utflod (ekkelt ord *grøss*) på morgnen, deretter som beskrevet ovenfor.

Første fødsel ble satt igang litt over to uker før, så det er vanskelig å si hva som skjedde der.

[Cumbria]

Flere og sterkere kynnere enn vanlig hele dagen, etter at jeg hadde vært til undersøkelse om formiddagen. Legen sa at det ikke var uvanlig at undersøkelse rundt termin satte i gang det hele. Våknet med tydelige veer natten etter, og da var jeg ikke i tvil. Tellet regelmessig 5 minutter mellom hver, og da var det iallefall ikke kynnere...

[emin]

Jeg hadde kynnere i 6 timer først, dvs. jeg trodde det var kynnere men da vannet gikk så skjønte jeg at det var rier. Jeg hadde også et typisk "fødeansikt", litt blussende og nesten hovent. Ellers følte jeg meg sånn som jeg gjorde de andre dagene i forveien.

[Goldy79]

Slimproppen gjekk ei veke før. Begynte med smårier som auka fram til full opning og det var tid for å presse :-) Hadde to pressrier og gutten var ute ;-)