Bekymret 6-åring..

[silvane]

Datteren min på 6 år har de siste par ukene vært utrolig bekymret for masse ting. Det dreier seg mest om egen helse. Hun lurer stadig på om ting er farlig og om det går over. Hun bemerker stadig at hun har litt vondt et sted eller det klør eller stikker en plass.

dette går alltid over når vi snakker om det. Hun lurer også på om hun kan dø av ting og er helt i oppløsning over de minste ting. Jeg forklarer alltid at det ikke er farlig og da slår hun seg til ro med dette. Heldigvis! Hun har i en periode spurt om alt mulig fra kropp til død og religion. Hun grubler på mye, og jeg gir henne alltid svar og bekreftelser som hun slår seg til ro med. Jeg håper og tenker at hun er inne i en periode hvor hun liksom "kjenner på" kroppen sin og lurer på hvordan alt fungerer.

Bortsett fra dette er hun er kjempeblid jente. Sover godt og spiser godt, men jeg er litt engstlig for denne bekymringen hennes..

Er det noen av dere som har vært borti at barna deres har vært veldig engstlig i perioder?

[Gjest GA]

Ja, sønnen min på 6 år hadde en periode da han gråt om kveldene, og ville sove i min seng. Han ville ikke si hva det var, men da jeg presset ham litt, fortalte han storgråtende at han var så redd for hva som kom til å skje med kroppen hans når han døde.

Vi snakket masse om døden den kvelden han endelig fikk hull på det, og siden har jeg ikke hørt noe om temaet.

Jeg tror de tenker mye på sånt ungene også, de begynner å bli store unger, men er samtidig små også. Skjer jo mye rundt 6 år, og det er vel ikke foringenting det blir kalt for "den første pubertet".

Det hjelper å ta dem på alvor, og snakke masse om det de går og tenker på tror jeg.

[laban]

Jeg er enig med GA. Det er et tegn på at de utvikler seg og blir større. Til forskjell fra 4-årige verdensmestre forstår 6-åringer at de ikke klarer alt, at de ikke er verdens absolutte sentrum og at de ikke er udødelige.

Snakk og lytt når hun vil, ikke lyv (men forsøk å være trygg mamma, ikke ta fram din egen eventuelle frykt for ukjente ting), og ikke lat som om du vet alt (om f.eks. døden og hva som skjer etterpå).