Gå til innhold

Husker dere negative ting fra barndommen?


Anbefalte innlegg

Gjest sirill3

Jeg mener da negative ting som foreldrene deres har gjort mot/sagt til dere?

Ofte da jeg slo meg el. lignende som barn, sa moren min til meg: "Der ser du når du løper sånn". (eksempel).

Det var ikke noe medlidenhet å spore der i gården. Skjønner ikke at det går an, jeg. Har vært bevisst på dette og kommer aldri snakke sånn til mine barn iallefall.

En annen ting jeg husker er at når jeg var ulydig, ble jeg stengt inne i den uinnredete, mørke kjelleren.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/221895-husker-dere-negative-ting-fra-barndommen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, jeg husker godt enkelte negative episoder. Noen av dem forstår jeg bedre når som jeg selv er voksen og har barn, andre synes jeg fremdeles var dypt urettferdige.

Barn husker ofte svært godt det negative. De kan minne deg på den ene gangen du mistet grepet X år etter, mens de påstår de har glemt alt det hyggelige fra barndommen, f.eks. alle turene og feriene på deres premisser.

Min teori er at man husker disse vonde enkelthendelsene fordi de representer unntakene. Det betyr at de få gangene foreldrene går fra konseptene, gjør et sånt inntrykk at det fester seg skikkelig. Mens den trygge, mer forutsigbare hverdagen går inn i hukommelsen som "kjedelig normalitet" :-)

Gjest pekka

Min mor var motsatt. Hvis jeg slo meg ble det overdramatisert noe veldig, så derfor er jeg bevisst på å ikke gjøre mer ut av det en en liten trøst når mine slår seg :)

Og som straff ble vi sendt på loftet av vår far uten mat! Men mora mi stakk til oss mat gjennom ei lita luke fra stua og opp. Tror de lukene var å finne i veldig mange gamle hus :)

Mine barn kan bli sendt på rommene, men aldri planer om jeg lar dem sulte. Litt morsomt å se hvordan vår egen oppvekst spiller inn i vår egen tankegang.

Negative ting hm.. jo jeg likte ikke å komme for sent hjem, da ble det baluba. Tidene vi fikk skulle holdes!

Jeg husker utrolig mange hendelser fra barndommen som jeg da ikke regaerte nevneverdig paa (eller, ikke trodde var unornalt), men som av en eller annen grunn har festet seg, og som jeg naa skjoenner var helt galt. Jeg vil definitivtbruke dette positivt naar jeg faar egne barn.

Gjest Elextra

Ja, jeg husker flere negative opplevelser. Som Laban sier tror jeg at jeg husker dem fordi de heldigvis representerte unntakene. Men de sitter svært godt. Særlig husker jeg episoder der jeg synes jeg ble urettferdig behandlet, evt. ble straffet uten at jeg helt forstod hvorfor.

Annonse

Gjest prust

Husker da min mor var innlagt på sykehuset i mange uker da jeg var fem år og søsteren min 1 1/2.

En dag hadde vi planlagt å besøke henne. vi gledet oss masse, og det gjorde jo hun også. Vi skulle gå etter middag.

MEN vi jentene orket ikke å spise opp alle gullerøttene. Pappa sa at hvis vi ikke spiste opp, fikk vi ikke besøke mamma. Vi klarte det bare ikke, og han var en mann av sine ord - og det ble ikke noe besøk den dagen.

Husker hvor skuffet jeg ble, og mamma har fortalt i ettertid at hun ble utrolig skuffet over at vi ikke kom og over årsaken til det!

Husker da min mor var innlagt på sykehuset i mange uker da jeg var fem år og søsteren min 1 1/2.

En dag hadde vi planlagt å besøke henne. vi gledet oss masse, og det gjorde jo hun også. Vi skulle gå etter middag.

MEN vi jentene orket ikke å spise opp alle gullerøttene. Pappa sa at hvis vi ikke spiste opp, fikk vi ikke besøke mamma. Vi klarte det bare ikke, og han var en mann av sine ord - og det ble ikke noe besøk den dagen.

Husker hvor skuffet jeg ble, og mamma har fortalt i ettertid at hun ble utrolig skuffet over at vi ikke kom og over årsaken til det!

Faen, altså - mannfolk!

Jeg er drittlei menn om dagen, og grer absolutt alle over en kam, selv om jeg vet at det er urettferdig. Så det, så.

Bare av nysgjerrighet; snakket du noen gang med faren din om dette etter at du ble eldre?

Gjest prust

Faen, altså - mannfolk!

Jeg er drittlei menn om dagen, og grer absolutt alle over en kam, selv om jeg vet at det er urettferdig. Så det, så.

Bare av nysgjerrighet; snakket du noen gang med faren din om dette etter at du ble eldre?

Nei, det har jeg ikke gjort.

Han presterte å formulere seg helt merkelig i bryllupet til min søster, om noe helt annet:

Han var med på min fødsel, men ikke på hennes. Av den grunn har han alltid følt seg mer knyttet til meg.

Greit nok det - men hvorfor ta det frem under datterens bryllupstale uten å fortelle videre hvor mye hun har betydd for ham _på tross av_ at han ikke var med på fødselen.....!

Han er god som gull, faren min, og jeg har et godt forhold til ham nå, men han var veldig autoritær da vi var barn. Og nå er han verdens beste bestefar :-)

Nei, det har jeg ikke gjort.

Han presterte å formulere seg helt merkelig i bryllupet til min søster, om noe helt annet:

Han var med på min fødsel, men ikke på hennes. Av den grunn har han alltid følt seg mer knyttet til meg.

Greit nok det - men hvorfor ta det frem under datterens bryllupstale uten å fortelle videre hvor mye hun har betydd for ham _på tross av_ at han ikke var med på fødselen.....!

Han er god som gull, faren min, og jeg har et godt forhold til ham nå, men han var veldig autoritær da vi var barn. Og nå er han verdens beste bestefar :-)

Ja, det fleste er heldigvis gode på bunn selv om de av og til har sine sosiale antenner innstillt mot månen.

Stakkars søsteren din! *humre*

:)

Gjest prust

Ja, det fleste er heldigvis gode på bunn selv om de av og til har sine sosiale antenner innstillt mot månen.

Stakkars søsteren din! *humre*

:)

Kom på en episode til med pappa:

Jeg hadde ganske utstående mage da jeg bar liten (alle tre barna mine har også hatt det frem til 5-års alderen).

En gang vi skulle på kultrefest, skulle jeg ha rød pologenser (de var ganske tettsittende i den tida) og et langt grønnblomstrete skjørt på meg. Følte meg Sååååå fin! men magen stod jo mye ut da...

Pappa kom inn og så på meg og sa: "Sånn kan du da ikke gå!" og han gikk på badet og fant noen støttebandasjer som han snørte rundt magen min, slik at den så smalere ut!

Men DET aksepterte ikke mamma! Hun protesterte og tok den av.

Huff - kan du tenke deg - snøre inn magen til ei lita jente på 5-6 år!!!

Gjest abrahamsen

Kom på en episode til med pappa:

Jeg hadde ganske utstående mage da jeg bar liten (alle tre barna mine har også hatt det frem til 5-års alderen).

En gang vi skulle på kultrefest, skulle jeg ha rød pologenser (de var ganske tettsittende i den tida) og et langt grønnblomstrete skjørt på meg. Følte meg Sååååå fin! men magen stod jo mye ut da...

Pappa kom inn og så på meg og sa: "Sånn kan du da ikke gå!" og han gikk på badet og fant noen støttebandasjer som han snørte rundt magen min, slik at den så smalere ut!

Men DET aksepterte ikke mamma! Hun protesterte og tok den av.

Huff - kan du tenke deg - snøre inn magen til ei lita jente på 5-6 år!!!

Huff....

Slike klær hadde jeg også på juletrefest, men min pologenser var hvit.:o)

Annonse

Kom på en episode til med pappa:

Jeg hadde ganske utstående mage da jeg bar liten (alle tre barna mine har også hatt det frem til 5-års alderen).

En gang vi skulle på kultrefest, skulle jeg ha rød pologenser (de var ganske tettsittende i den tida) og et langt grønnblomstrete skjørt på meg. Følte meg Sååååå fin! men magen stod jo mye ut da...

Pappa kom inn og så på meg og sa: "Sånn kan du da ikke gå!" og han gikk på badet og fant noen støttebandasjer som han snørte rundt magen min, slik at den så smalere ut!

Men DET aksepterte ikke mamma! Hun protesterte og tok den av.

Huff - kan du tenke deg - snøre inn magen til ei lita jente på 5-6 år!!!

Å, herregud! Vet ikke om jeg skal le eller grine, jeg! Stakkar lille deg, da!

Fedre er ikke for sarte sjeler, det er sikkert og visst! :D

Joda.Nå hadde jeg en fin og trygg barndom så jeg skal overhodet ikke klage. Men siden du spør husker jeg en del negative ting.

det meste negative er rettet mot mamma.

Som barn suttet jeg ikke på totten men strøk tommelneglen mot munnen og lagde en slags smattelyd (sikkert irriterende). Hun hatet den lyden! Husker jeg hadde mareritt og krøp opp i sengen til mamma og pappa. Mamma "kastet meg ut" for hun fiksa ikke den smattelyden.

Slet mye med å ikke klare å holde meg. Måtte akutt på do for å tisse. Ofte gikk det galt. Husker mamma sa direkte til meg at jeg hadde så ekle truser..........FY! Da jeg oppsøkte lege og fikk beskjed om svake nyrer trolig pga prematurbarn..... var første gang mamma skjønnte at jeg kanskje ikke var av typen som ikke gadd å gå på do.

Ellers husker jeg mamma som ganske irritabel som "alltid" hadde mensen ;o)

Husker jeg ofte skulle ønske tanten min var mamman min. Mange misunte meg mamma, men hun og jeg? Husker ikke det gode fanget. Nå når jeg selv er blitt mamma, sier mamman min ofte at jeg er en mye bedre mamma enn hun var for meg, og det tror jeg hun har rett i. Min datter skal hvertfall få slippe å huske meg som den irritable mamman. Jaja. Lillesøster elsket mamma, men jeg følte meg veldig ofte ensom og søkte andre familier.

Nå er disse episodene noen av flere, men noen store traumatiske opplevelser har jeg heldigvis ikke opplevd. Mange barn har lidd grussome skjebner, så mitt innlegg er kun et svar med bagateller.

Kom på en episode til med pappa:

Jeg hadde ganske utstående mage da jeg bar liten (alle tre barna mine har også hatt det frem til 5-års alderen).

En gang vi skulle på kultrefest, skulle jeg ha rød pologenser (de var ganske tettsittende i den tida) og et langt grønnblomstrete skjørt på meg. Følte meg Sååååå fin! men magen stod jo mye ut da...

Pappa kom inn og så på meg og sa: "Sånn kan du da ikke gå!" og han gikk på badet og fant noen støttebandasjer som han snørte rundt magen min, slik at den så smalere ut!

Men DET aksepterte ikke mamma! Hun protesterte og tok den av.

Huff - kan du tenke deg - snøre inn magen til ei lita jente på 5-6 år!!!

Ja, da er det vel på tide å begynne å snøre tulla på 2 her i huset... hun ser ut som hun er 8 mndr på vei :o) Men hun er mektig stolt av magen sin da!

Men fra spøk til alvor - huff.... !

Ja, husker at faren min "alltid" var sinna, og at vi gikk på tå hev helt til vi visste hva slags humør han var i. Middagene var myyye koseligere når ikke han var hjemme.

Jeg har ikke noe bra forhold til min far nå.

Det var mye annet også i forhold til min far, men det meste av det jeg husker av mamma er positivt, og vi har et kjempebra forhold i dag.

Husker da min mor var innlagt på sykehuset i mange uker da jeg var fem år og søsteren min 1 1/2.

En dag hadde vi planlagt å besøke henne. vi gledet oss masse, og det gjorde jo hun også. Vi skulle gå etter middag.

MEN vi jentene orket ikke å spise opp alle gullerøttene. Pappa sa at hvis vi ikke spiste opp, fikk vi ikke besøke mamma. Vi klarte det bare ikke, og han var en mann av sine ord - og det ble ikke noe besøk den dagen.

Husker hvor skuffet jeg ble, og mamma har fortalt i ettertid at hun ble utrolig skuffet over at vi ikke kom og over årsaken til det!

Grøss.

Jeg hadde også vært mektig irritert om jeg hadde vært din mor. Makan altså.

Gjest M.Angelica

Jeg husker jeg klarte å låse meg inne på det stygge badet vårt. Da var jeg vel sånn 3 år. Det var traumatisk.

Jeg husker jeg måtte drikke opp melka i bhg, selv om jeg ikke likte den!

Jeg husker at pappa var veldig streng mot meg og broren min, da vi forsøkte å gjøre snille ting.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...